Praktiske råd for utvikling av unge utøvere

Med grunnlag i vår utviklingsfilosofi har Olympiatoppens fagavdelinger satt opp noen grunnleggende praktiske treningsråd for unge utøvere på tre ulike utviklingsnivåer.

I våre råd setter vi fokus på utviklingsperiodene før-, under- og etter puberteten. Våre råd er ment som hovedretningslinjer innenfor hvert fagområde og kan gjerne benyttes av særidrettene som grunnlag for arbeid med idrettsspesifikke utviklingstrapper.

Relativ alderseffekt

Relativ alderseffekt kommer til uttrykk i graden av biologisk modning hos barn og unge, avhengig av når på året de er født.  Det er en tendens til at de som er født tidlig på året er mer fysisk og motorisk modne enn de som i samme fødselsår, er født sent på året. Vi vet også at oppstarten av puberteten, fysiske endringer, sosial og mental modning i løpet av puberteten inntreffer til ulik kalendarisk alder og har ulik varighet fra individ til individ. I tillegg er det forskjeller mellom kjønnene. Kjønnsforskjellene blir omtalt nedenfor. – Forskjell for oppstarten av puberteten kan variere med over tre år mellom individer. Virkningene av de endringer som puberteten medfører, kan derfor oppleves ulikt i forhold til de unges kronologiske alder.

 

I denne fasen fører fødselstidspunktet i året til de største forskjellene i barns fysiske og motoriske utvikling. Ikke alle vil oppleve like store forskjeller. Men forskjellene kan være så betydelige at en i noen idretter må ta hensyn til det både i trening og i konkurranser. Trenere og foresatte må også snakke med barna om disse forskjellene, og betydningen det kan ha for mestring og prestasjon.

De store biologiske endringene i løpet av puberteten medfører store endringer i de unges fysiske, motoriske, mentale og sosiale utvikling. Ettersom disse endringene opptrer i noe ulik kronologisk alder kan mange unge oppleve store forskjeller i utviklingen av egen mestring og prestasjon sammenliknet med jevnaldrende. Forskjellene kommer i tillegg til den relative alderseffekten og kan forsterke denne. I idrett må vi ta hensyn til disse forskjellene både når det gjelder innhold og metoder i treningen, samt utforming av konkurranser. Det er særdeles viktig at trenere og foresatte snakker med de unge om grunnlaget for forskjellene og om hvordan forskjellene vil jevnes ut etter hvert som alle utøverne gjennomgår puberteten.

Etter pubertet vil både de biologiske forskjellene og den relative alderseffekten utjevnes. Detter betyr at trening for ungdom etter puberteten, kan doseres mer likt, og at de etter hvert kan konkurrere på et jevnere grunnlag når det gjelder fysisk, motorisk og mental modning. 

Kjønnsforskjeller

Ingen studier har vist at trening i prinsippet bør doseres forskjellig for jenter og gutter / kvinner og menn før og etter puberteten. Kjønnsmessige forskjeller og endringer i kroppslige forhold under puberteten tilsier imidlertid at treningsinnholdet må tilpasses den biologiske utviklingen. Forventet prestasjonsutvikling i løpet av puberteten må ta hensyn til både den generelle biologiske utviklingen og forskjellene mellom kjønnene.

 

Før puberteten er det små eller ingen forskjeller i kroppslige forhold eller i grunnlaget for prestasjonsevne hos jenter og gutter på samme alderstrinn. I denne fasen kan trening i prinsippet doseres likt for jenter og gutter.

Puberteten medfører markerte kroppslige forandringer med tilsvarende store forskjeller i prestasjonsutvikling for gutter og jenter. Mange utøvere, og særlig jenter, kan oppleve puberteten som spesielt krevende. Jenter kommer inn i puberteten gjennomsnittlig to år før gutter (11 ±2 mot 13 ±2 år). - I puberteten produserer jenter og gutter kjønnsspesifikke hormoner. Kjønnshormonene bidrar blant annet til endringer i kroppssammensetning, noe som forandrer fordelingen av fettmasse og muskelmasse. De mest åpenbare konsekvensene er at jentenes relative styrke og til dels også utholdenhet og tåleevne for trening blir redusert. Skaderisikoen kan øke og prestasjonsutviklingen kan stagnere. For å unngå skader og feiltrening, bør treningen i disse årene differensieres mellom gutter og jenter. Det betyr ikke nødvendigvis at jenter må trene mindre enn gutter. Men de må trene med relativt lavere totalbelastning. Et eksempel på dette kan være å redusere bruken av øvelser med plyometrisk muskelarbeid (løping, hopping, ballspill) og heller prioritere mer skånsomme treningsaktiviteter. Erfaring viser at økt variasjon i utholdenhetstrening samt mer stabilitets-, motorisk- og teknisk trening kan virke gunstig. Slik trening belaster muskulatur og sener mer skånsomt og gir grunnlag for teknikkutvikling og prestasjonsløft når jentene er ferdige med puberteten.

De mannlige kjønnshormonene virker forskjellig fra de kvinnelige. Testosteronet har en anabol (oppbyggende) effekt, og i kombinasjon med riktig trening fører dette til en sterk økning av muskelmasse og rød blodcellemasse. Dette gir guttene grunnlag for økt styrke og bedre aerob utholdenhet. Tydelige fysiske forskjeller mellom kjønnene begynner dermed å gjøre seg gjeldende. Statistiske analyser av for eksempel friidrett, viser at jenter fra 11 til 18 års alder kun oppnår halvparten av den prestasjonsutvikling som guttene oppnår i samme tidsperiode. Forskjellene er spesielt store fra 14 til 18 års alder. En liknende utvikling vil også gjøre seg gjeldene i andre idretter. - I denne sensitive fasen er det viktig at trenere og foreldre i samtaler med jentene skaper forståelse for at kroppslig utvikling kan gi konsekvenser for trening og prestasjonsutvikling. Det er viktig at utøverne forstår at utviklingen er normal. Konsekvensen i praksis er at en ikke skal fokuserer ensidig på resultater i enkeltkonkurranser, men heller legge vekt på utvikling av teknikk og motoriske forutsetninger over tid. Trenere bør også ha fokus på prosessmål og arbeidsoppgaver som kan bedre treningskvaliteten og virkningen av ulike typer trening. I noen idretter kan økning av muskelmasse føre til begrensninger i ønsket leddutslag. I slike idretter må unge utøvere trene bevegelighet slik at nødvendige leddutslag vedlikeholdes. Slik trening må utformes av særidretten med grunnlag i idrettens arbeidskrav.

Etter pubertet avtar virkningene av ulik biologisk utvikling mellom kjønnene. I denne fasen bør trening doseres mer ut fra individuelle og idrettsspesifikke ulikheter enn ut fra kjønnsforskjeller. 

Konkurranser for unge utøvere

Unge utøvere er underlagt de ulike særforbundenes konkurranseformer. - Likevel kan de enkelte treningsmiljøene tilrettelegge og gjennomføre egne konkurranser. I slike konkurranser kan treningsmiljøene bestemme konkurransenes innhold og form.  Når en legger opp interne konkurranser, må en ha følgende elementer med i vurderingen:

  1. Konkurransene er en viktig sosial arena for barn og unge. I forbindelse med konkurranser må de unge få tid og rom for å oppleve, og utvikle sosialt fellesskap med jevnaldrende.
  2. Konkurranser i barne- og ungdomsidretten skal bidra til å åpne muligheter for de unge og ikke skape begrensninger.
  3. Konkurransene skal inneholde flere elementer. Resultater må bare være ett av flere elementer som voksne snakker med barna om i forbindelse med konkurransene. Andre forhold en kan snakke med barna om er hvordan de opplevde sin egen innsats, gjennomføringen av konkurransen, hva de opplevde som bra og hva de kan bli bedre til.
  4. Konkurransenes form, innhold og organisering skal «måle» ferdigheter og kvaliteter som de unge trener på.
  5. I barne- og ungdomsårene trening og øving vies mer tid og oppmerksomhet enn konkurranser. Utvikling stå mer i fokus enn resultater.

I denne fasen skal barn utvikle grunnleggende motoriske og fysiske forutsetninger samt lære og utvikle grunnleggende idrettslige ferdigheter. Dette må gi retningslinjer for hvordan vi utformer konkurranser for barn før puberteten. Konkurranser før puberteten, skal være motivasjonsskapende aktiviteter for barna, mer enn en arena der voksne får tilfredsstilt sine behov for å rangere.

I denne fasen skal de unge lære å trene systematisk med langsiktige og kortsiktige utviklingsmål. De unge skal også videreutvikle sine idrettslige ferdigheter. Disse elementene må prege hvordan vi legger opp og evaluerer konkurranser for utøvere i puberteten. Vi må særlig ha i bakhodet at i denne fasen, har de som er tidlig utviklet og/eller født tidlig på året, til dels store fysiske fordeler sammenlignet med de som er sent utviklet/født sent på året. Derfor er det viktig å tilrettelegge for konkurranser som reduserer eventuelle fysiske ulikheter. Det kan for eksempel gjøres ved at den tekniske utførelsen av aktiviteter blir vektlagt.

I denne fasen skal ungdom lære å forberede, gjennomføre og evaluere konkurranser og etter hvert lære å trene for å konkurrere og skape gode resultater. Konkurranser for ungdom etter pubertet må inneholde elementer der utøverne får øve på å utvikle disse egenskapene og ferdighetene. Gjennom konkurranser skal utøvere lære at trening nå i økende grad, påvirker utvikling av resultater.

Treningsdagbok for unge utøvere

Ei treningsdagbok er et redskap som skal bidra til å gi utøvere et bevisst og systematisk forhold til hvordan gjennomføring av trening påvirker deres utvikling over tid. Kontinuerlig bruk av treningsdagbok vil også bidra til å utvikle selvstendige utøvere.  Gode tilbakemeldinger på utøvernes treningsdagbok kan gi næring de unges indre motivasjon for videre trening. 

Olympiatoppens treningsdagbok

Før pubertet skal spontan lek stå i sentrum for fysisk aktivitet blant barn, og organisert trening skal komme i tillegg til leken. I forbindelse med organisert trening bør trenere snakke med barna om deres opplevelse av treningene og hvordan barnas adferd og innsats påvirker treningsmiljøet, læring og utvikling.

I løpet av puberteten bør en innføre bruk av enkle treningsdagbøker i forbindelse med organisert trening. I første rekke skal utøverne notere ned hvordan deres egen innsats og adferd påvirker utvikling av egne ferdigheter og læringsmiljøet. Etter hvert skal de utvide dagboken til å omfatte hva de har gjort under øktene og hvordan de har opplevd aktivitetene og belastningen (f.eks. pulsmålinger, anstrengelsesgrad etc.).

Etter pubertet må vi forvente at utøvere fører en detaljert treningsdagbok med kommentarer. Olympiatoppen har sammen med en rekke særforbund utviklet en elektronisk treningsdagbok som alle utøvere kostnadsfritt har tilgang til. Vi anbefaler at utøvere i idretter som har elektronisk treningsdagbok, benytter denne.

Idrettsspesifikk trening og hensiktsmessig variasjon

All idrettsungdom skal drive både variert og idrettsspesifikk trening. Fordelingen av variert og idrettsspesifikk trening avhenger både av idrettenes egenart og de unges utviklingsnivå. Vi har satt opp noen retningslinjer når det gjelder innslag og omfang av idrettsspesifikk trening med grunnlag i særtrekk ved noen idretter.  

  1. I akrobatiske, kinestetiske idretter og noen racketidretter (f.eks. kunstløp, turn, stup, svømming, snowboard, alpint, tennis og lagspill) anbefales relativt tidlig innslag av idrettsspesifikk trening (8 -12 års alder).
  2. I noen utholdenhets-, racket- og kampidretter (f.eks. langrenn, skiskyting, orientering boksing, bryting, fekting og bordtennis) anbefales noe senere innslag av idrettsspesifikk trening (11 – 14 års alder).
  3. I noen utholdenhetsidretter (f.eks. skøyteløp, padling, sykling, roing og triatlon) anbefales relativt sent innslag av idrettsspesifikk trening (13 -15 års alder).

Uansett når en begynner med den idrettsspesifikke treningen, må hensiktsmessig variasjon være en integrert del i unge utøveres trening. Med hensiktsmessig variasjon mener vi aktiviteter som bygger opp under og forsterker utøverens utvikling i spesialidretten over tid. I noen idretter, og spesielt i enkelte utholdenhetsidretter, kan deltagelse i flere beslektede idretter være med på å skape slik variasjon. I andre tilfeller er det mer hensiktsmessig at utøverne trener spesifikt i bare en idrett, og skaper variasjon gjennom alternative treningsaktiviteter. - Mye av den varierte treningen må og skal drives utenom organisert idrett. Dette er spesielt viktig før og under puberteten for at aktivitetsomfanget skal bli stor nok. Her må idretten samarbeide med foreldre og andre som har ansvar for de unges oppvekst (skole og andre organisasjoner). Etter puberteten skal idretten ta større ansvar for de unges totale trening.

Litteratur

For utdypende lesing anbefaler vi bøkene: 

  • “Long-Term Athlete Development”, Balyi, Way & Higgs, Human Kinetics 2013.
  • «Trening, fra barneidrett til toppidrett» Espen Tønnessen og Bernt R. Rønnestad, Gyldendal 2018.
Jan Wojtaszek
Jan Wojtaszek
Leder talentutvikling