Emma Ross fra English Institute of Sport delte sin forskning om kvinner i britisk toppidrett. (Foto: Halvor Lea)
Emma Ross fra English Institute of Sport delte sin forskning om kvinner i britisk toppidrett. (Foto: Halvor Lea)

Jakt på kunnskap som gir flere kvinnemedaljer

7. nov 2023 Halvor Lea (tekst og foto)

Temaet på Olympiatoppens forskningskonferanse var: «Den kvinnelige toppidrettsutøveren». Medaljekunnskap er nøkkelordet.

Olympiatoppens forskningskonferanse var i høst viet kvinner i toppidretten. Utfordringene står i kø, mange aktører ønsker å bidra til å løse dem, men har vi svarene? Olympiatoppen har gjennom de siste 30 årene hatt en rekke omfattende prosjekter for å satse på kvinnelige utøvere, trenere og ledere. Prosjektene har gitt sporadisk fremgang, men aldri noe tydelig løft. Norsk toppidrett har ikke klart å knekke koden.

Frafallet blant unge utøvere er større blant jenter enn gutter, det er færre kvinnelige toppidrettsutøvere, Norge vinner færre kvinnemedaljer enn herremedaljer, det er færre kvinnelige trenere og ledere, og svært lite idrettsforskning er gjort på og med kvinner.

- Olympiatoppen er ingen forskningsinstitusjon, så hvorfor arrangerer vi en forskningskonferanse, spør John Anders Bjørkøy retorisk ved åpningen av konferansen. Bjørkøy er leder for fag, forskning og utvikling i Olympiatoppen.

 

Hvorfor er det færre kvinner i norsk toppidrett?

- Forklaringen er at vi er veldig interessert i medaljekunnskap. Slik kunnskap kan komme fra mange steder, også fra forskningen. Dette arbeidet og samspillet fungerer når Olympiatoppen samarbeider med idrettene, akademia og forskningsinstitusjonene og vi jobber tett sammen, fortsetter Bjørkøy.

Hanne Staff er leder for prestasjon og utvikling ved Olympiatoppen. Hun er tidligere verdensmester i orientering, og nå også forsker og doktorgradsstipendiat i FENDURA-prosjektet.

- Hvorfor har vi dette temaet? Hvorfor er det færre kvinner i norsk toppidrett? Har vi som nasjon et uforløst potensial? Under 10 prosent av idrettsforskning er gjort på kvinnelige utvalg. Med denne konferansen kan vi bidra til å løfte fram status, hva vi vet i dag og bidra til refleksjon rundt treningsprosessen for kvinnelige utøvere, sier Hanne Staff.

(Les om Marit Bjørgens metode fra forskningskonferansen: Marits Bjørgens metode - veien til suksess (olympiatoppen.no))

 

"Toppidretten preget av maskulin hegemonitet"

Er det noen forskjell på å trene kvinner og menn, spør Live Hemmestad i sitt innlegg om godt trenerskap. Hun er fagansvarlig idrettscoaching på Olympiatoppen, og har forsket på, og skrevet doktorgrad, om Marit Breiviks lederskap.

- Treneren er en pedagogisk leder som skal lede noen i ferdighetsutvikling. Det skjer i et krevende terreng, og det er ingen rett vei fra A til B. Dette krever at man forstår spenningsforhold, paradokser og verdidilemmaer. Et verdibasert lederskap er viktig, og å være nysgjerrig på seg selv og andre, ha et godt blikk. Verdiarbeid i lagprosesser er like viktig som trening og formtopping, mener Liv Hemmestad.

Kreves det noe annet å være trener for kvinner?

- Ja, fordi toppidretten er preget av hegemonisk maskulinitet. Måten å snakke på og måten å praktisere trenergjerningen på, har vært tuftet på et maskulint språk og maskuline metoder. Assosiasjoner med det maskuline og harde har vært foretrukket, mens det feminine, svake har vært gjort narr av og blitt nedprioritert. Fordi det kvinnelige har vært assosiert med noe svakt, har det også vært trangere kår for kvinnelige utøvere, sier Liv Hemmestad.

En av Olympiatoppens definerte kjerneoppgaver er arbeidet med relasjoner i prestasjonsteamene. Her mener Hemmestad det ligger muligheter, og hun trekker spesielt fram språket i samhandlingen og relasjonene.

- Idretten er en konservativ bastion, og det kan være spennende å ta tak i mer av språket som handler om omsorg og følelser, og jobbe mer systematisk med relasjoner. Det kan være å utfordre språk og praksiser, og å oppsøke gode eksempler. Språket forteller mye om hvordan praksisen er. Det bør være mer rom for det estetiske, kreative og kloke. Kanskje vi skal bringe inn i våre praksiser mer balansekunst og personlig klokskap, undrer Liv Hemmestad.

 

"Kvinner og menn burde ikke sammenlignes"

Fam Lockert er fagkonsulent idrettspsykologi på Olympiatoppen. Hun fremholder på konferansen at den kvinnelige utøveren er veldig sammensatt, og at det er vesentlige forskjeller mellom kvinner og menn.

- Dette går på muskelmasse, menstruasjon, fruktbarhet, prevensjon, østrogen, pluss en hel del vi ikke vet. Når kvinnene peaker karrieren, er de også på sitt mest fruktbare, sier Lockert, som også har en mer psykologisk tilnærming til utfordringene.

- Kvinnelige utøvere har større risiko for å få angst, depresjon og spiseforstyrrelser, mens menn scorer høyere på spillavhengighet og rusproblemer, fortsetter Fam Lockert og slår fast at kvinner og menn er forskjellige og ikke burde sammenlignes. Hun er også opptatt av frafallsproblematikken, som kommer tydelig til syne i tenårene.

- Det er et faktum at vi sliter med frafall i idretten. Hvordan kan vi beholde flere ungdommer i idretten? I tenårene øker presset på skolen, venner blir viktigere, sosialt liv prioriteres, samtidig som idretten blir mer seriøs og det oppstår krysspress for de unge. Puberteten er krevende for jentene, og flere unge jenter opplever skader og sykdom, sier Fam Lockert.

 

Balansekunst.jpg

- Når kvinnene peaker karrieren, er de også på sitt mest fruktbare, sier Fam Lockert, fagkonsulent idrettspsykologi på Olympiatoppen.

 

"Kvinner tar seg tid til å høre etter"

Kvinnelige utøvere opplever gjerne forskjell på kvinner og menn i støtteapparatet eller som trener. Lockert viser til en kvinnelig utøverstemme, hekkeløperen Line Kloster, som deler sine erfaringer ved å ha kvinner i støtteapparatet eller som trener. Hun vektlegger at kvinner tar seg oftere tid til å høre etter. De dobbeltsjekker at de har fått med seg ting på riktig måte. De spør oftere om det er noe de ikke forstår. Kvinner ser deg gjerne i øynene og oppleves mer genuine og interesserte i hvordan du har det. De spør oftere hvordan det går, og ser om folk blir ivaretatt eller ikke. Og sist, men ikke minst, det blir et mer avbalansert miljø når man har med kvinner som trenere eller i støtteapparatet.

Relativ energimangel i idrett (Relative Energy Deficiency in sport - RED-S) har utviklet seg til å bli en utfordring innenfor idretten. Temaet ble belyst av Monica Klungland, professor ved Universitetet i Agder og fagansvarlig idrettsernæring ved Olympiatoppen Sør.

- For å forstå RED-S, må vi forstå lav energitilgjengelighet, som er misforhold mellom energiinntak og energiuttak. Dette gir utilstrekkelig energi til å opprettholde kroppens funksjoner, sier Monica Klungland Torstveit, som også trekker fram at det nå er kommet et nytt begrep for lav energitilgjengelighet, LEA.

- LEA er problematisk lav energitilgjengelighet assosiert med større konsekvenser. Det påvirker ikke bare helse, men også prestasjonen, fortsetter Klungland Torstveit og presenterer en oversikt over forekomsten av lav energitilgjengelighet med eller uten spiseforstyrrelser. Forekomsten er høyest blant utøvere i estetiske idretter og dans, i utholdenhetsidretter, blant friidrettsutøvere og vektklasseidretter.

 

Lavenergi.jpg

Monica Klungland Torstveit, professor ved Universitetet i Agder, presenterte tall om forekomst av lav energitilgjengelighet.

 

Menstruasjonsforstyrrelser og lav benmasse

Så er spørsmålet hva som kan være årsaken til redusert fysisk eller psykisk funksjon forårsaket av problematisk lav energitilgjengelighet?

- Det kan være at utøveren ikke spiser nok, at energitilgjengeligheten er utilstrekkelig. Videre kan treningsbelastningen være for høy i forhold til energiinntaket. Det kan også foreligge lav energitilgjengelighet på grunn av en spiseforstyrrelse, men det trenger ikke å være slik. Lav energitilgjengelighet kan være planlagt, men også uplanlagt, sier Monica Klungland.

Konsekvensene ved lav energitilgjengelighet kan være alvorlige, og dette er viktig for trenere og støtteapparat å være våkne for.

- Disse utfordringene gjelder mange utøvere og utøvergrupper, derfor er dette relevant. Lav energitilgjengelighet har potensielt alvorlige helsekonsekvenser, men kan forebygges. Jeg vil trekke fram to helsekonsekvenser, det ene er menstruasjonsforstyrrelser, det andre lav benmasse. Vi ønsker at alle skal menstruere regelmessig, men alle gjør ikke det. Trening er bra for skjelettet, men noen utøvere ligger veldig lavt i benmasse og har en benskjørhet. Utøvere med menstruasjonsforstyrrelser, har 4,5 ganger svakere benmasse enn utøvere med normal menstruasjonssyklus, sier Monica Klungland Torstveit.

 

Fokuset på kroppsvekt må reduseres

Hun advarer også mot økt risiko for skader når en utøver har lav energitilgjengelighet. Klungland Torstveit ber også trenerne være oppmerksomme på karbohydrat-fobi, altså en bevisst motvilje mot å spise karbohydrater, som er en viktig bestanddel i idrettsutøveres kosthold.

En nøkkel for å redusere RED-S er det Klungland kaller primærforebygging. Mange kan bidra til å fange opp risiko for lav energitilgjengelighet.

- Vi må tenke på trenere, foreldre og støtteapparat og utvikle helsefremmende støttemiljøer. Alle involverte må redusere fokuset på kroppsvekt og kroppssammensetning, sier Klungland Torstveit og presenterer noen indikatorer på energibalanse hos utøvere.

Energibalanse er når utøveren har overskudd i trening og i hverdagen, både fysisk og psykisk. De har godt humør og god søvn. Videre restituerer utøveren som forventet og holder seg frisk og skadefri. Vekten er stabil over tid, og for jenter er menstruasjonen regelmessig (uten p-piller).

Ina Garthe. Leder for Olympiatoppen ernæringsavdeling, var også opptatt av frafallet blant unge jenter, sett i lys av ernæring og vekt.

- Vi opplever at mange unge jenter sier at de ikke orket mer. Det ble for stort fokus på hva de skulle spise og hva de skulle veie. De synes rett og slett ikke det er gøy lengre. Dette gjelder dessverre ikke bare i vektklasseidretter. Vi ser at unge utøvere får utfordringer, og at spesielt de som er på trinn to og tre er sårbare. Vi må være flinke til å formidle at det er en utviklingstrapp, sier Garthe, som også er tydelig på at på det aller øverste nivået er det nødvendig og viktig å jobbe med sesongtilpasninger i samspillet mellom trening og energiinntak.

- En av våre roller, er å skreddersy kostholdet til treningsperiodiseringen. Utenom sesong kan det være økt treningsbelastning og økt energitilgjengelighet og økt kroppsvekt, mens i de siste sesongforberedelsene går man ned på treningsbelastning, trener mer konkurransespesifikt, reduserer energiinntaket og tilpasser kroppsvekten til konkurransesesongen. Vi er ikke engstelige for lavere energitilgjengelighet i kontrollerte former over en kort periode, sier Ina Garthe.

 

"Mind the gaps!"

Dr. Emma Ross forsker på kvinnelige idrettsprestasjoner i Storbritannia. Hun har vært knyttet til English Institute of Sport og var invitert til konferansen for å snakke om «The female athlete and performance». Hun åpnet med å vise til at 35 % av Storbritannias medaljer i OL i Tokyo ble vunnet av kvinner. En ubalanse i kjønnsfordelingen også Norge erfarer. Det store spørsmålet er jo hvorfor? Hennes utgangspunkt var «Mind the gaps!»

- Det var «gaps» overalt. Det startet med deltakelse og forfall. Jentene var mer skeptiske til å gripe talentet sitt. Videre er det «gaps» innen coaching, lederskap, forskning og medisin. 10 % av OL-trenerne var kvinner, og bare 4 % av sportsforskning ble gjort på kvinnelige utøvere, sier Dr. Emma Ross.

Hun fremhever at alt dette må bli sett på i vurderingen av kvinner i idretten. Kvinner ønsker den samme mediedekningen, og kvinner ønsker de samme premiepengene som menn, naturlig nok. Ross fremhevet også at 54 % av kvinnelige utøvere er bekymret for å ha menstruasjonen når de skal konkurrere.

- Kvinner har mange bekymringer under perioden. De er engstelige for lekkasje, lyse shortser, mangel på toaletter, smerter, lav energi, mangel på dusjer, skadefrykt osv. Så er det et kommunikasjons-gap mellom de kvinnelige utøverne og trenerne. Utøverne er ukomfortable med å snakke om menstruasjonen med mannlige trenere, sier Dr. Emma Ross.

 

"They don´t feel comfortable telling anyone!"

En annen utfordring, som menn trolig sjelden tenker på, er betydningen av en god BH.

- Kvinner opplever ulike BH-utfordringer. Det går på alt fra pris til størrelse, fasong, brukervennlighet og smerter. Forskning viser at dersom jeg hadde en godt tilpasset BH, og en konkurrent ikke hadde det, ville det kunne utgjøre 1 engelsk mil på et maratonløp. Det påvirker altså prestasjonen direkte, fortsetter Ross og legger til at 40 % av idrettskvinner rapporterer utfordringer med lekkasje under trening og konkurranse.

- And they don´t feel comfortable about telling anyone about it!

Dr. Emma Ross er klar på at alt handler om kunnskap, kompetanse og forståelse.

- Education is the number one need. The more you know, the better it is!