Akillessenen forbinder de store, bakre leggmusklene (gastrocnemius- og soleusmuskelen) med hælbeinet. Den er den sterkeste og tykkeste senen i kroppen. De bakre leggmusklene kan brukes for at vi kan gå opp på tå.
Men når vi løper og hopper fungerer akillessenen først og fremst som en kraftig fjær. Musklene strammer seg i det foten treffer bakken, og musklene og senen settes på strekk. Senen vil da lagre og frigjøre energi som en fjær. Denne fjæringsenergien brukes til å drive oss fremover og oppover ved løping og hopping.
Det er typisk to typer belastningsskader som oppstår i akillessenen. Disse kaller i på fagspråket for tendinopati og paratendinopati. Tendinopati er en tilstand med forandringer i selve senen, likt det en ser ved hopperkne. Denne tilstanden ser vi hyppigst hos eldre utøvere og mosjonister. Paratendinopati oppstår typisk hos yngre utøvere. Her er selve senen normal, mens det er væske mellom senen og senehinnen som ligger rundt senen.
Symptomer og tegn
Begge tilstandene gir smerter i senen ved belastning, spesielt ved løping. Den kan føles hoven, og er vond å trykke eller klemme på. Begge tilstandene gir altså samme symptomer. Det er derfor viktig å oppsøke kvalifisert helsehjelp før en setter i gang med tiltak. Ultralyd er nyttig for å skille disse to tilstandene fra hverandre.
Risikofaktorer
Akillessmerter skyldes som oftest for høy belastning, med for lite hvile, og gjerne for rask økning i treningsmengden. Det er viktig å huske at utøvere på toppnivå har vært gjennom årelang trening – gradvis økende – for å tåle belastningene de utsetter kroppen for. For å unngå skader er det viktig å unngå for rask progresjon i treningsbelastningen, spesielt for eldre utøvere som starter å trene etter en kortere eller lengre pause.
Diagnose
Det er flere tilstander som kan ha samme symptombilde som akillestendinopati og paratendinopati. For å kunne få riktig behandling, er der derfor viktig at en lege eller fysioterapeut stiller korrekt diagnose. Ultralyd eller MR-bilder kan være nyttig for å stille diagnosen.
Behandling
De to tilstandene krever ulik tilnærming. Det er derfor viktig å få satt riktig diagnose før en setter i gang med behandlingstiltak.
Behandlingen for paratendinopati (kun væske rundt senen) er relativ avlastning. Det er spesielt viktig å redusere, eller for en periode ta bort, belastning som gir raske harde raske drag i senen, for eksempel løping og hopping. Ofte kombineres dette med betennelsesdempende medisiner.
Behandlingen for tendinopati (forandringer i selve senen) er styrt belastning. Senen blir ikke bedre av å hvile. Eksentrisk trening var lenge den foretrukne behandlingen, men de siste årene har trenden svingt over mot tung, langsom styrketrening. Begge treningsformene ser imidlertid ut til å omtrent like god effekt på plagene.
Underveis rehabiliteringen økes hastigheten, og energilagringen i senen gradvis. Dette er viktig for at senen skal tilpasse seg de raske dragene som oppstår i senen ved for eksempel løping.
Her kan du se en kort video om behandling av akillessmerter.