Lederskapet rettes i hovedsak i tre retninger; inn i egen organisasjon (sportssjefer, generalsekretærer og andre), eget lederteam (trenere, støtteapparatet, helsepersoner, m.fl) og utøvergruppen, som er den viktigste.
Feltet treneren skal virke i er komplekst og er preget av spenningsforhold, verdidilemmaer, usikkerhet og maktforhold (Hemmestad, 2013). Det stilles store forventninger til at treneren skal kunne beherske de utfordringene som er knyttet til å være trener og leder i dette feltet. Allerede i 2012 ble det poengtert at trenerrollen var mer krevende enn noen gang (ISCF, 2012, 1.2). Kravene i dag er enda høyere. I tillegg til å lede seg selv og lederteamet til å kunne hjelpe utøvere til prestasjonsforbedring for å nå individuelle og kollektive mål, stilles det mange andre krav til dagens trenere, som å håndtere publikum, politikere, media, og andre interessenter. Det er også en økende forventning til trenerens kompetanse til å initiere, lede og evaluere mål -og strategiprosesser, verdi- og lagprosesser.
Dagens trenere må ha stor faglig kunnskap knyttet til aktiviteten, men kravet til menneskekunnskap har blitt enda større. Fag idrettscoaching har derfor stort fokus på treneren som leder og som pedagog.
Utvikling for trenere og lederteam
Et hovedmål når vi jobber med utvikling av trenere og trenerteam/lederteam, er å skape en større refleksjon rundt egen rolle og praksis, for å bidra til enda bedre handlingskompetanse i praksis. Mye av arbeidet er knyttet til å støtte og utfordre trenere og lederteam, gjennom observasjon, dialog og kritisk refleksjon. Å være søkende etter ny kunnskap og ha systematikk i sitt utviklingsarbeid, for å øke kvaliteten i daglig treningskvalitet, konkurransegjennomføring og relasjonene i laget, er helt sentralt i dette arbeidet. Betydningen av samtaler og refleksjon må følges opp med konkret handling og jevnlig oppfølging.
Toppidrett, utviklingskultur og verdier
Fag idrettscoaching initierer og understøtter prosesser som skal sikre en helhetlig, langsiktig og verdibasert utvikling av utøverne, både på og utenfor idrettsarenaen. I hovedsak handler dette om å utfordre og støtte trenere i deres arbeid for å bidra til å skape en kultur for læring med vekt på helhetlig utvikling. På høyeste nivå skal det harmoneres med krav til prestasjoner i verdensklasse. En sentral oppgave for trenere er å lede utøverne til å bli bedre til å lede seg selv, slik at de tar mer ansvar og blir en aktiv samtalepartner for treneren og andre. Det legges derfor vekt på prosesser som involverer og forplikter både trenere og utøvere. Team som metode (Marit Breivik) er et viktig verktøy i vårt arbeid. Målet er økt kompetanseutvikling i teamet, mellom trenere, utøvere, men også i forhold til OLT fagpersoner, på tvers av idretter, og andre aktuelle personer og/eller prestasjonsmiljøer.
Hvert menneske og hver situasjon er unik og treneren må klare å balansere mellom det individuelle og det kollektivet, det kortsiktige og det langsiktige og det følelsesmessige og det rasjonelle, for å nevne noen spenningsforhold. Treneren må være god på å interagere på mange ulike nivåer for å lykkes. Gode relasjoner bidrar til å skape trygghet, noe som påvirker daglig treningskvalitet og utøvere og teams mulighet til å oppnå de store prestasjonene i mesterskap. Å skape en god utviklingskultur med vekt på team-arbeid og godt fungerende relasjoner er en hovedoppgave for treneren, og for fagavdeling idrettscoaching.
Vår erfaring er at denne type tilnærminger bidrar til å skape unike utviklingsmiljøer, der idrettsglede og gode prestasjoner over tid står sterkt.