Forskning har lenge vist at ryggproblemer er det som plager flest mennesker – enten det er toppidrettsutøvere eller «mannen i gata». Ifølge Lars Haugvad og Vibeke Røstad Kristiansen, manuellterapeuter ved Olympiatoppen er det faktisk så vanlig, at det er mer uvanlig å gå gjennom hele livet uten ryggsmerter.
– Vondt i ryggen er som å ha studielån. De aller fleste har det, og i trange perioder kjenner vi mer til det, sier Lars Haugvad.
Ingen vidunderkur
Sammen med Vibeke Røstad Kristiansen, som også er manuellterapeut ved Olympiatoppen, har Haugvad sett på nyere forskning om ryggsmerter. Lenge har helsepersonell søkt etter spesifikke funn hos utøvere som har ryggplager, men nå viser den nye forskningen at den behandlingen som har vært mest brukt, ikke nødvendigvis er mest hensiktsmessig.
– Vi har alltid tatt mye MR-bilder og røntgen for å lete etter spesifikke funn, men vi finner som regel ikke én spesifikk årsak til ryggproblemer. Nå vet vi at det er unødvendig å ta bilder dersom det ikke er en ung utøver under 16 år, eller om utøveren ikke har spesifikke symptomer som krafttap, stråling eller nummenhet, sier Haugvad.
Akkurat hvorfor uspesifikke ryggsmerter oppstår, er det vanskelig å gi et fasitsvar på. Ifølge Olympiatoppens manuellterapeut kan det være så mangt.
– Årsakene til ryggplager er så sammensatte at det ofte er umulig å peke på én konkret årsak hos voksne toppidrettsutøvere. Noen får vondt i ryggen i perioder der de trener mye, andre får vondt i ryggen i perioder de trener lite. Noen får vondt i perioder de trener veldig monotont, mens andre får vondt i ryggen i perioder de prøver nye ting i treningshverdagen. Det er derfor vanskelig å si om det er treningsintensitet eller type som er årsaken i seg selv. Vi vet at plager i kroppen kan trigges av, og oppleves kraftigere, sammen med faktorer som lite søvn, depresjon, angst, prestasjonspress og stress i livet. Det er så komplekst, sier Haugvad.
Innenfor toppidretten ser man likevel høyere forekomst av ryggplager i noen idretter som roing, alpint, langrenn, dans og turn. Haugvad forteller at det er gjort flere studier som har sett på mulige årsaker til plagene, men at det ikke er enighet rundt hva som spesifikt utløser ryggplagene. I disse idrettene er det ofte et høyt antall ensformige repetisjoner som kan spille inn, eller store bevegelsesutslag. Likevel er det vanskelig å konkludere.
– Det finnes dessverre ingen vidunderkur mot ryggplager, men halvparten av behandlingen er en god og fornuftig utredning, forklarer Haugvad. – Det handler om å kartlegge alle aspektene hos mennesket: Hvordan de har det, hvordan de sover, hva de tenker på, hvor mye eller lite de trener, om de trener ensformig, har de startet med et nytt treningsregime eller økt treningsdosen, og hvordan miljøet i treningsgruppa er, blant annet. Alt dette er store deler av en toppidrettsutøvers liv, og det er en del av behandlingen.
Ifølge Haugvad er det viktig at utøveren forstår at dette handler om mange, ulike aspekter som er en del av den store pakken. Etter at man har gjennomført en grundig innhenting av informasjon og kartlagt alle aspekter, handler det om en gradvis tilnærming til trening igjen.
Mestring er nøkkelen
Lenge har toppidrettsutøvere og resten av befolkningen trodd at de opplever ryggplager fordi de er svake i kjernemuskulaturen. Denne myten ønsker Haugvad og Røstad Kristiansen nå å avlive.
– Vi må legge fra oss dette overdrevne fokuset på kjernemuskulaturen. Vi vet nå at dette sjeldent verken er årsaken til at utøvere får vondt i ryggen, eller at det er det eneste å fokusere på i rehabiliteringen. Det gjør at utøvere føler seg sårbare, sier Lars Haugvad.
Han mener derfor at en er nødt til å flytte fokuset i rehabiliteringen fra kjernemuskulatur og over til mestring.
– Det handler om å gjøre det man får til. Det å oppleve mestring gir utøverne en følelse av kontroll. Det er spesielt viktig i en fase der de føler seg sårbare og har mye vondt. Føler man på mestring og kontroll, reduserer man risikoen for å få vedvarende plager.
Ifølge manuellterapeuten er det ikke én eller to spesifikke øvelser for opptrening, men han har noen tips.
– Trening i seg selv er svært positivt i rehabilitering, men vi er usikre på hvilken metode eller hvilke øvelser som er best. Normalt følger vi prinsippet om gradvis eksponering for ubehagelige bevegelser gjennom å øke belastning fra små til store bevegelser med lav til mindre motstand. Utøveren må oppleve mening i treningen, derfor handler det om å få han eller hun opp fra gulvet og inn i funksjonelle øvelser eller effektive styrketreninger. Dette er noe vi higer etter, på tvers av fagfelt her på Olympiatoppen. Trening av ryggmuskulatur er alltid fornuftig, men vi tenker alle deler av ryggen, både rundt skulder, bryst og hofteparti, og går bort fra å tenke så mye på dype versus overfladiske muskler rundt korsryggen, forklarer Haugvad.
Det har vært mye fokus på ryggplager innenfor helseverdenen, og Haugvad og Røstad Kristiansen ønsket å finne ut av om det var store forskjeller på ryggproblematikk i toppidretten og hos resten av befolkningen. Det var det ikke.
– Utøvere er også mennesker. Folk tror det handler om dårlig holdning eller svak kjernemuskulatur, men vi er nødt til å gå bort fra dette, for det er mye mer sammensatt. Derfor må også tiltakene våre være bredere enn styrking av kjernemuskulaturen. Det er rett og slett så komplekst, og det finnes ingen konkret årsak eller spesifikke treningsregimer som må følges for å få bukt med dette. Vi må fokusere på mennesket, avslutter Lars Haugvad.