«Det går an å nå målet med plan B og C, hvis man går helhjertet inn for det», var ett av Hergeirssons budskap til ledergruppen, som nå forbereder seg til Tokyo-leker med mye usikkerhet.
I overkant av 100 sportssjefer, trenere, ledere og Olympiatoppen-ressurser var nylig samlet til digital ledersamling foran OL og Paralympics i Tokyo. Hovedfokuset på samlingen var lederrollen, med utgangspunkt i den helt spesielle situasjonen verden og idretten har vært i siden mars i fjor, og som også vil prege de siste forberedelsene og gjennomføringen av lekene i Tokyo. I en samtale mellom Olympiatoppens psykolog, Tom Henning Øvrebø, og landslagssjef for kvinnelandslaget i håndball, Thorir Hergeirsson, fikk forsamlingen et innblikk i hvordan Håndballjentene har stått i utfordringene, og hvordan disse erfaringene blir en del av prosessene mot Tokyo.
– Det har vært en krevende tid for alle, men å være trener eller leder i denne tiden, kan være ekstra utfordrende. Å være trener, sportssjef eller leder handler om å oppnå resultater gjennom andre, noe som gjør at stresset øker. Mitt inntrykk er at norske trenere, ledere og utøvere har vært flinke til å tilpasse seg situasjonen, på en måte som kan gi et konkurransefortrinn i et annerledes OL og Paralympics, innledet Tom Henning Øvrebø.
Å jobbe som trener, sportssjef eller leder handler mye om å jobbe med relasjoner i laget. For et team med inntil 20 spillere og omkring 10 ledere, har dette vært ekstra utfordrende det siste året.
– Vi har mistet noe viktig i lederskapet, nemlig det å være nær. Det har vært lite muligheter for å være fysisk samlet, både med spillerne og ressursgruppen rundt laget. Vi har jobbet mye og godt med digitale plattformer, men har savnet nærheten. Digitale løsninger er gode, men ikke fullgode. Utfordringene det siste året har gitt oss en god bekreftelse på at filosofien i laget vårt, med å selvstendiggjøre utøverne, har fungert. Vi har hele tiden jobbet med at spillerne skal ta ansvar for egen utvikling, at de sitter bak rattet og styrer selv. Dette har vi fått igjen for i denne tiden, i de periodene utøverne har vært overlatt til seg selv. Det siste året har vært rågod trening i å ha fokus på det vi kan gjøre noe med, sa Thorir Hergeirsson.
Til tross for pandemien, har Håndballjentene hatt to svært viktige konkurranser det siste halvåret. Først Europamesterskapet i Danmark i desember, hvor det ble gull, og deretter en dramatisk OL-kvalifisering i Montenegro i mars, hvor OL-billetten ble sikret.
– Hvorfor gikk det bra i EM, til tross for all usikkerheten, spurte Tom Henning Øvrebø.
– Det er sammensatte prosesser. Vi gjorde noen valg allerede i mars i fjor, da den planlagte OL-kvalifiseringen ble avlyst. Målet var at Norge skulle ha de best fysisk trente spillerne når vi kom(mer) ut av denne pandemien, og i EM. For å oppnå dette, har vi hatt et godt samarbeid med Olympiatoppen, klubbene og spillerne selv. Spillerne har respondert utrolig bra på denne utfordringen. I tillegg tenkte vi hvordan vi kunne jobbe med nye teknikker i denne perioden? Også her responderte spillerne godt, og de jobbet med nye skudd, nye pasningsvarianter osv.
– I forkant av EM var det usikkert om det i det hele tatt ville bli mesterskap, hvordan håndterte dere det?
– Vi bestemte oss tidlig for en plan for EM. Vi planla hele tiden for at det blir EM, selv om alt var usikkert, og planen var at vi skulle være med helt til finalehelgen. Vi forberedte oss godt på alle områdene vi kunne gjøre noe med, men covid-protokollen kunne vi ikke gjøre noe med. Vi hadde fokus på 20 x 40 meter hver dag. Vi gjorde noe med det vi kunne påvirke, og overlot alt annet til andre, fortsatte Hergeirsson.
Til tross for at spillere og trenere ikke fikk tid sammen, så var Hergeirsson trygg på at grunnmuren i relasjonene er så sterk, at dette ville gi positivt utslag inn i EM, og også i Tokyo til sommeren.
– Landslaget savnet å treffes. Spillerne vil veldig gjerne være på landslaget. De er lystne på å være med på dette, de vil være med i gjengen. Du finner deg i nesten hva som helst av rutiner og regler bare du får være med laget.
– Var det noe som overrasket deg spesielt i denne tiden?
– Det må være hvor tolerante og tilpasningsdyktige spillerne er. De har gått langt ut over det vi kunne forvente. De har hatt begrenset kontakt med familie, de har gått inn og ut av karantener, det er klart det har kostet, men de har stått i det, og vist en utrolig evne til å tilpasse seg og ta endringer på strak arm. Det å tilpasse seg uforutsette ting, har vært en fantastisk trening for en gjeng som er glade i detaljplanlegging av absolutt alt.
– Hva er den viktigste lærdommen du vil dele med andre i forberedelsene til Tokyo?
– Det går an å nå målet med plan B og C, hvis man går helhjertet inn for det. Det er klart det kan være kortsiktige konsekvenser, som vi ikke ser, som igjen kan gi konsekvenser på sikt, men det finnes ikke bedre trening i å være her og nå enn covid-krisen.
Når trenere, ledere og utøvere kommer til Tokyo, blir alt annerledes, understreket Tom Henning Øvrebø. Det blir enda mer «boble» enn vanlig, det blir enda tettere, og det vil ifølge Olympiatoppens psykolog by på utfordringer. På den ene siden praktisk, men også relasjonelle, som Øvrebø påpekte:
– En ting er at koronaen er smittsom, men det er ingenting som er så smittsomt som stress og dårlig humør?
– Utøverne skanner oss lederne veldig. Har vi troen, er vi offensive, er vi defensive, hvordan er innstillingen. De leter også etter sin egen innstilling. Det vi sier, og det vi signaliserer er slik det ofte blir, så det er viktig å være bevisst signalene vi ledere sender ut, men også vi som lag. Det er en sterk kraft i en gruppe, og vi i kvinnelandslaget har også et ansvar for å bidra positivt til den norske troppen.
– Har denne tiden gitt potensiale for vekst?
– Definitivt. Jeg har gjort meg mine refleksjoner underveis, og fått bekreftelse på at evnen til å lede seg selv er svært nyttig i toppidrett, og at filosofien om selvstendige utøvere fungerer. Følge dem, lese kartet, utfordre dem og støtte dem. Vi som trenere og ledere skal oppfordre og motivere utøverne/spillerne til at de selv skal «sitte ved rattet» på sin reise mot drømmen eller målet. Vi andre, altså ledere og trenere, «sitter på», og diskuterer veivalg og leser kartet sammen med spilleren, og stiller de gode og riktige spørsmålene som de selv (helst) skal finne svarene på!
– Hva blir særlig utfordrende i trener- og lederrollen i perioden frem mot OL og Paralympics i Tokyo?
– Her må hver og en finne sin vei, men for meg er det avgjørende å komme ut i naturen, få frisk luft. Det er viktig å bygge overskudd før du skal inn i «boblen». Hvis ikke Thorir har ladet batteriene, blir han ikke en god leder. Så er det nok fornuftig også å forberede seg på et annerledes OL.
– Har du ett råd til lederne om de siste forberedelsene?
– Ta ansvar for deg selv. Still godt forberedt fysisk og mentalt. Samtidig bør du ha vært igjennom ulike scenarier, og gjort deg tanker om hvordan det blir, inkludert «worst case», avsluttet Thorir Hergeirsson.
OL i Tokyo arrangeres fra 23. juli til 8. august, og Norge vil trolig ha en tropp på mellom 80 og 90 utøvere. Paralympics avvikles fra 24. august til 5. september, og Norge vil ha en tropp på mellom 15 og 18 utøvere.