– Det å være i mesterskap er veldig emosjonelt, og det er slitsomt. Da gjelder det å forberede seg på det, sa Gjert Ingebrigtsen under en trenerdebatt i forbindelse med Olympiatoppens digitale Tokyo-samling i slutten av mai.
Trenerpanelet ble ledet av Carl-Axel Hageskog, og besto, i tillegg til friidrettstrener Gjert Ingebrigtsen, av Tonje Larsen, som nylig har gått inn i trenerteamet for håndballandslaget kvinner, og Morten Eklund, som er trener for parasvømming. Hageskog er professor i idrettens lederskap, og fagkonsulent ved avdelingen for idrettscoaching ved Olympiatoppen.
– Hvor befinner dere trenere dere i forberedelsene til OL og Paralympics? spurte Hageskog panelet.
– Spillerne er opptatt i klubbregi og spiller viktige kamper nå. Vi holder kontakten digitalt uten å forstyrre klubbhverdagen for mye. Laget er jo tatt ut til OL, men vi tar ikke ut troppen før 5. juli. Da er vi på samling, så vi har en diskusjon rundt hvordan det skal gjøres for å få mest mulig ut av samling og slik at det blir på best mulig måte for spillerne, sa Tonje Larsen.
For Gjert Ingebrigtsen og sønnene Henrik, Filip og Jakob er situasjonen litt annerledes.
– Vi kommer ut av en grunntreningsperiode, og er på vei inn i en konkurranseperiode, som blir litt kortere enn normalt. Vi er privilegerte som ser hverandre hver eneste dag, bortsett fra når guttene er på høydetrening, så vi har god kontroll på situasjonen til enhver tid.
Ifølge treneren for parasvømmerne, ser det ut til at utøverne har kommet godt ut av det siste året med pandemi og lite konkurranser.
– De viser gode testresultater, som bare har blitt bedre og bedre etter jul, så det ser foreløpig ut som om de har håndtert denne perioden veldig bra. Vi får en god pekepinn på hvor vi står i åpent EM, siden de beste konkurrentene er fra Europa, og det er nok det nivået vi møter i finalene i Paralympics, sa Morten Eklund.
Når det gjelder hvordan trenerne forbereder seg til Tokyo og på egen rolle der, varierer det fra trener til trener. Tonje Larsen er med på benken for de norske håndballjentene og har derfor en viktig rolle under kampene. For friidrettstrener Gjert Ingebrigtsen endrer situasjonen seg når de kommer til Tokyo.
– Jeg har jo en kombirolle, der jeg er både trener og far, sa Gjert Ingebrigtsen. I mesterskap trenger jeg ikke å være trener, da tar farsrollen over. Men det å være i mesterskap er veldig emosjonelt, og det er slitsomt. Da gjelder det å forberede seg på det. Jobben min er å sørge for at de står på startstreken så godt forberedt som overhodet kan, og den jobben stopper når de går inn på arenaen. Derfor involverer jeg meg aldri i selve konkurransen eller konkurranseforberedelsene.
– For min del er det viktig å følge med på kamper og på spillerne, sa Tonje Larsen. – Det har vært mye støy for spillerne med tanke på om det blir OL og vaksinedebatten, så det er viktig at de kommer seg raskest mulig inn i en boble. For oss i trenerteamet blir det lite søvn og mye tenking på håndball, men sånn er det.
Hageskog lurte også på hva trenerne hadde lært fra tidligere OL og Paralympics, som de har vært med på, og hva de tar med seg inn i Tokyo-lekene?
– Det viktigste vi gjør er å være ferdige med løpet når man går ut av hallen. Det er i hallen konkurransen foregår, og alt utenfor skal være et fristed, sa Morten Eklund.
– Jeg har fått mange skikkelige lærepenger tidligere. Vi må ha tillit til at den treningen vi har lagt ned i forkant er god nok, og at man ikke går rett inn i mesterskapet og skal teste nye ting. Man må også ha respekt for den effekten jetlag, klima og sånt, kan ha på prestasjonen. Der har vi gått på en stjernesmell tidligere! I tillegg er det viktig å bruke energi på de rette tingene og de riktige menneskene. For mye energi brukt på ett menneske, er for lite energi brukt på et annet, sa Ingebrigtsen.
OL, Paralympics og andre store mesterskap krever mye energi, og det er viktig at trenerne både klarer å fordele energien utover, samt finne det som gir dem ny energi.
– For min del har det alltid vært viktig å finne den rette balansen og ikke være for mye på. Det er lett som trener i et mesterskap å være for mye på. «Back ut», la utøverne få space og tid. Du som coach skal ikke være den som utgjør det lille ekstra presset, sa Gjert Ingebrigtsen.
– Jeg får energi når jeg ser utøverne får til det de har øvd på gjennom hele sesongen, svarte Morten Eklund.
Relasjonen mellom trener og utøver er viktig. Det er en gjensidig påvirkning av hverandres tanker, følelser og atferd. For Tonje Larsen og håndballandslaget for kvinner, er det viktig med tillit.
– Som trener handler det om å stole på utøvere, og at de har gjort gode forberedelser. Du kan ikke proppe dem fulle med mye ny informasjon, de tenker uansett håndball hele døgnet. Utøverne er blitt vant til å bli mer selvstendige, svarte Tonje Larsen.
– Hva kommer til å skje i Tokyo? Spurte Hageskog.
– For min del, når jeg er i mesterskap, så har jeg en tilbaketrukket rolle. Jeg observerer, og så kommer utøverne til meg om det er noe de lurer på, noe de vil spørre om, eller noe de er usikre på. I tillegg må man være forberedt på at alt kan skje. Jeg tror jeg aldri har vært på et mesterskap der det ikke skjer noe, svarte Eklund.
– Det er et enormt fokus på smittevern og rutiner. For vår del er det det vi har brukt mest tid på å håndtere det siste året, for det å vite at du klarer å håndtere det på en god måte er viktig. I et mesterskap er fokuset på å prestere, så da må man trene og bli trygg på alle de andre tingene rundt, sa Gjert Ingebrigtsen.
– Vi kommer til å bruke lang tid på mange ting som man ikke gjør i andre mesterskap. Så det å smøre seg med tålmodighet, blir et nøkkelord i Tokyo, avsluttet Tonje Larsen.