Mens de fleste i Norge forbereder seg på en velfortjent sommerferie, trener alpinlandslaget knallhardt gjennom sommeren for å være best mulig forberedt før kommende sesong. Denne perioden kalles også for barmarksperioden, hvorav barmark defineres som all fysisk og teknisk trening som ikke foregår på ski.
– Det er da vi har mulighetene til å utvikle de fysiske forutsetningene og egenskapene som kreves for å kjøre fort på ski. De har en hard periode med grunnleggende fysisk trening som skal gjøre dem i stand til å tåle trening på ski bedre, slik at de får mer ut av skitrening senere, sier Bjørn Ole Fosse, fysisk trener for alpinlandslaget.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Bjørn Fosse. Foto: Kristin Bentdal Larsen
Sammen med et tverrfaglig team på Olympiatoppen, jobber Fosse og resten av trenerteamet med å gjøre utøverne best mulig forberedt til skisesongen.
– Fra sesongen er ferdig i mars og til august, arbeider vi med å få bedre grunnfysikk. Denne perioden består av mye ulik fysisk trenig, eksempelvis styrke, utholdenhet, hurtighet, motorikk og mobilitet, forklarer Fosse. – I fellesperioden, som vi har i fire-fem uker i juni hvert år, er det mye hard trening. Vi bruker også motorikk- og ferdighetsutviklingsavdelingen mye for å skape robuste utøvere, samt å utvikle styrke og kontroll i de utsatte posisjonene de kommer i når de står på ski.
– Vi alpinister får en utrolig støtte fra Olympiatoppen og trenerteamet vårt. Det å både ha en plattform for læring og et sted å trene er noe helt unikt som gir oss motivasjon, samhold og eierskap for egen utvikling. Ved hjelp av den utrolige faglige kompetansen og erfaringen til både trenerne våre og Olympiatoppen, er vi så godt forberedt som mulig til å vinne renn når vinteren kommer, sier alpinist Atle Lie McGrath.
Sindre Madsgaard er fagkonsulent styrke ved Olympiatoppen. Han forteller at det er viktig å balansere totalbelastningen i barmarksperioden.
– Utøverne skal trene på så mange forskjellige egenskaper, så det er viktig å unngå overbelastning samtidig som de skal få en effekt og utvikling innenfor de ulike egenskapene. Derfor er planleggingen veldig viktig for å se helheten. Jeg kan for eksempel ikke bare legge en plan for styrke uten at jeg kjenner til helheten med utholdenhet, motorikk og de andre fagområdene, sier han.
Gode sparringspartnere
Barmarksteamet for alpint arbeider utfra en sirkel, der utøverne er i midten og rundt utøverne har de barmarkstrenere, Olympiatoppens fagansatte, alpine sports science og et medisinsk team. Tidligere var ikke skitrenerne en del av teamet, men etter ønske fra barmarksteamet, er de nå mye tettere på i denne perioden.
– Det virker som om skitrenerne også ønsker å være tettere på i prosessen nå, forklarer Madsgaard. – Det skaper enda mer nærhet at de er med på øktene i styrkerommet. Vi blir bedre kjent, og de ser hva vi gjør og hva vi jobber med.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Sindre Madsgaard følger med under en økt i styrkerommet. Foto: Kristin Bentdal Larsen
Madsgaard er en viktig sparringspartner for Bjørn Fosse, som er fysisk trener for alpinlandslaget. Madsgaard forteller at han er i kontakt med trenerne gjennom hele skisesongen, og at de forsøker å komme i gang med planlegging av barmarkssesongen så tidlig som mulig. I tillegg kan fagkonsulentene ved Olympiatoppen sette seg enda dypere inn i faget og bidra med ting som en barmarkstrener ikke kan bruke like mye tid på, blant annet testing av utstyr, samt nye tanker om metodikk og trening.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Det blir mange timer i treningssenteret og Olympiahallen for alpinistene under barmarksperioden. Foto: Kristin Bentdal Larsen
Madsgaard forteller at når de ser på planen for barmarksperioden, er det viktig å se på helheten med antall økter hver uke, hvilke dager, samt sparring på hvilke fagområder ved Olympiatoppen som skal kobles på.
– Når vi snakker om styrke i alpint, så handler det om at utøverne må være sterke og hurtige nok til å takle de utfordringene og endringene de får på ski. De må være i stand til å tåle store krefter, forklarer Madsgaard.
Tverrfaglig samarbeid
I tillegg til Madsgaard, Fosse og resten av alpintrenerne, består teamet av blant annet Sondre Skarli på utholdenhet, og Claude Lebreux og Lene Puntervold på motorikk- og ferdighetsutvikling.
– Alpint er en idrett der du trenger et bredt treningsgrunnlag. Alpinister skal være «jack of all trades, master of none», forklarer Madsgaard. – De må være veldig godt trent på mange egenskaper. De er sterke, men ikke like sterke som en styrkeløfter. De må være utholdende, men ikke like utholdende som maratonløpere. De må være hurtige, men ikke like hurtige som friidrettsutøvere. Det handler rett og slett om å utvikle de ulike egenskapene, men ikke til det ekstreme.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Henrik Røa på en treningsøkt på Olympiatoppen. Foto: Kristin Bentdal Larsen
Siden det kreves så mange forskjellige egenskaper for å bli en god alpinist, er det tverrfaglige samarbeidet avgjørende for barmarksperioden. Fosse forklarer at de er nødt til å snakke godt sammen for å sikre at helheten i utøvernes trening fungerer.
– Det som er fint med dem jeg jobber med, er at de ekstremt gode på sitt fagfelt. Jeg ser på helheten, og så går jeg på hver av fagpersonene for å få hjelp til å utvikle programmer innenfor hvert fagfelt, sier Fosse.
Lene Puntervold er fagkonsulent motorikk- og ferdighetsutvikling ved Olympiatoppen, og sammen med Claude Lebreux jobber hun med å utvikle den motoriske kompetansen og ferdighetene til utøverne.
– Vi har et godt samarbeid med alpint og de andre fagområdene på Olympiatoppen. Jeg opplever at alpintrenerne er med på å påvirke bredden i hvordan det jobbes på barmark – det er ikke et ensidig fokus på styrke, men de jobber også med å utvikle andre ferdigheter. Som fagperson så møter vi utøverne mye bedre når alle fagområdene på huset jobber godt sammen, samt at alle trenerne og støtteapparatet til idretten er tett på, sier Puntervold.
Puntervold forteller at de jobber mye for å bygge opp robustheten til utøverne. Kort fortalt handler det om at utøverne skal tåle de kreftene som de blir utsatt for på ski – spesielt gjennom ryggen og hoftene. I tillegg er det viktig å tilpasse seg underlaget, ha god balanse og stabilitet, samt holde flyten og ha god kontroll.
– Vi jobber tett med trenerne, støtteapparatet og utøverne for å tilrettelegge så godt som mulig individuelt. Vi har en individuell dialog med utøverne for å finne ut av hva de trenger å jobbe med og lære i løpet av denne perioden. I tillegg har vi tverrfaglige møter der vi diskuterer fra uke til uke, forteller hun.
I møtene diskuterer de blant annet intensitetsstyring, slik at alle skal ha oversikt over helheten, samt at de evaluerer øktene.
– Her stiller vi oss blant annet spørsmålene «treffer vi godt nok?» og «møter vi de individuelle behovene?» I tillegg er trenerne til stede under øktene. Dermed kan de alltid være det tekniske alibiet og komme med tilbakemeldinger. Det er viktig for oss at de er til stede og kvalitetssikrer et mest mulig optimalt opplegg for utøverne, sier Puntervold.
Bjørn Fosse forteller at han snakker mye med fagkonsulentene for å sikre at de har et best mulig opplegg.
– Vi har mange gode diskusjoner. Det betyr ikke at alle alltid er enig i den rette måten å gjøre det på, men til syvende og sist er det min jobb å prioritere. Jeg opplever at jeg får veldig god forståelse fra Olympiatoppene på de valgene jeg og barmarksteamet tar, og de er med og bygger oppunder disse valgene, sier han.
Han legger også til at helseavdelingen ved Olympiatoppen bidrar mye inn i laget.
– Etter en lang skisesong har kroppene fått mye juling, så det å benytte seg av den kompetansen som er på Olympiatoppen med fysioterapeuter og andre fagpersoner, gjør at vi kan være litt på forskudd og bruke barmarksesongen til å bli kvitt plager, sier Fosse.
Variert treningsopplegg
Under barmarksperioden i juni har utøverne et variert treningsopplegg som består av trening som skal gjøre dem i stand til å takle de utfordringene de møter på ski, samt treninger som er mer lystbetonte.
Én uke i barmarkstreningen kan blant annet se slik ut:
Mandag: Ishockey på morgenen, styrkeøkt på ettermiddagen
Tirsdag: Aerob kortintervaller på morgenen, aerob langkjøring sykkel ettermiddagen
Onsdag: Hurtighetsøkt + mage/rygg på morgenen, halve gruppen styrketrening og halve gruppen motorikktrening
Torsdag: Motorikktrening på morgenen, volleyball på ettermiddagen
Fredag: Robusthetsøkt (kombinasjon av styrke og motorikk) på morgenen, styrke på ettermiddagen (styrkerommet og biltrekking)
Artikkelen fortsetter under bildet.
Aleksander Aamodt Kilde. Foto: Kristin Bentdal Larsen
– Det er ikke noe magisk trening som skal til. Det handler om hardt arbeid, god planlegging og god trening. Utøverne må møte opp og gjøre det over tid for å få en utvikling, sier Fosse.
Teamet har brukt biltrekking som en morsom øvelse, men mest av alt er hensikten med øvelsen å oppnå muskulær utholdenhet.
– Når hele gruppen gjør det sammen, så øker innsatsen. Utøvergruppa er veldig kompetitive, og med en gang det kommer en stoppeklokke, så gjør det underverker. De siste prosentene som de tar ut i denne øvelsen har veldig mye å si for utviklingen, forklarer Fosse.
Sammen med motorikk- og ferdighetsutvikling bruker alpint også en del hinderløyper. Lene Puntervold forklarer at det er ulike grunner til det, men det kommer ofte som et resultat av å sette sammen ulike ferdigheter.
– Det handler om motorisk tilpasning og å ha kontroll på ulike underlag, samt å holde flyten og farten oppe, sier hun. – Det er en simulering av et løsningsfokus for det som møter dem på ski. Det er både kognitivt, motorisk og mentalt, og de må hele tiden jobbe for å finne ut av hva som kreves for å mestre løypene.
Resultatet av hvordan barmarkstreningen fungerer, får ikke utøverne og trenerne vite før sesongen er godt i gang, men enn så lenge er både alpintrenerne og fagkonsulentene ved Olympiatoppen godt fornøyde med årets barmarkstrening.