Denne kronikken sto først på trykk på tv2.no.
Vi elsker idretten vår, og så lenge vi kan huske har det store målet vært å konkurrere med det norske flagget på drakta. Det har vi klart, og det er vi utrolig stolte av. Men det har kostet, og nå trenger vi et nasjonalt løft for nye magiske øyeblikk.
Det kjennes ubehagelig, men la oss si det rett ut: Vi som signerer denne kronikken, er Norges fattigste toppidrettsutøvere. Når vi nå roper ut vår fortvilelse, så er det en bønn om å få med næringslivet og folket frem mot Paris-lekene i 2024. Sammen med Olympiatoppen, har vi skapt SUMMIT 2024. Dette er et initiativ for å løfte de fattigste olympiske og paralympiske sommeridrettene, og for å øke de norske medaljesjansene i disse idrettene under Paris-lekene i 2024. Nå vil vi ha deg med på laget!
Toppidrett koster penger – uavhengig av om vi driver med roing, seiling, kampsport, triatlon, skateboard, padling, bordtennis eller skyting. For det er ingen tvil om at det er store forskjeller mellom idrettene våre, men likevel har vi de samme utfordringene: Økonomien til å satse på toppidrett, er elendig – både i forbundene og for oss som enkeltutøvere. Vi lykkes ikke med å skaffe penger fra næringslivet på egenhånd. Dette begrenser mulighetene for flere medaljer, og gjør både idrettene, forbundene og utøverne til økonomiske tapere.
Det er blitt skapt et mediebilde av at toppidrettsutøvere lever et økonomisk liv i sus og dus. Dette gjelder kun et fåtall. Vi unner disse utøverne all suksess, og de fortjener hver eneste krone, men for mange norske toppidrettsutøvere, er realiteten en helt annen.
For eksempel måtte landslaget i roing droppe årets første verdenscup på grunn av økonomien. Vi vet at landslagsutøvere må sponses av foreldre eller bo hjemme for å klare livsoppholdet. Det finnes også noen idretter som har egenandel for å være på landslaget, og samlinger må betales av egen lomme.
Ifølge Olympiatoppens statistikker tjener over halvparten av Norges toppidrettsutøvere mindre enn fattigdomsgrensen på 260 000 kroner. Økonomien påvirker utøveres muligheter og vilje til å satse. I tillegg nøler jenter mer enn gutter når det kommer til å satse på toppidrett, nettopp fordi den økonomiske situasjonen er såpass krevende og usikker. Vi trenger flere jenter, og vi trenger økonomisk forutsigbarhet. Flere jenter betyr bedre konkurranse nasjonalt, som igjen betyr bedre utøvere, og som til slutt kan resultere i flere norske medaljer.
Under OL i Tokyo var det kun landslaget i håndball som tok medalje på kvinnesiden. Vi har et stort potensial i årene fremover, og det er trist hvis økonomi skal være en barriere for kvinner i toppidretten. Og det er ekstra trist dersom økonomi skal stå i veien for flere norske medaljer.
Noen av oss driver med de nyeste idrettene på OL-programmet, og noen av oss driver med de mest tradisjonsrike sommeridrettene i norsk OL-sammenheng. De to idrettene som Norge har tatt desidert flest medaljer i under sommer-OL, seiling og skyting, er med i SUMMIT 2024. Som nasjon har vi til sammen tatt 64 medaljer i sommer-OL i disse to idrettene. Faktisk er fem av de seks idrettene som Norge har tatt flest medaljer i, representert i dette fellesskapet. Likevel blir vi sittende igjen med dårlig økonomi og fattige utøvere.
Det må vi gjøre noe med, og vi inviterer derfor hele det norske folk og sponsorer til å ta del i et løft for de fattige sommeridrettene. Vi er bare fem millioner mennesker i Norge, men sammen kan vi gjøre Norge til en enda sterkere sommeridrettsnasjon. Det er «Norge mot røkla», og vi kan vinne – dersom vi står samlet!
Hilsen,
Casper Stornes, triatlon
Aida Dahlen, bordtennis
Richard André Ordemann og Eliza Frazier Haugen, taekwondo
Jeanette Hegg Duestad, skyting
Elias Nilsen, skateboard
Amund Vold, padling
Helene Næss og Marie Rønningen, seiling
Jenny Marie Rørvik og Siri Eva Kristiansen, roing
