Tillitsbasert ledelse: «Sammen om de store prestasjonene»

Helt fra Tore Øvrebø var ung, har idretten vært et fristed. Først var det håndball, deretter fant han roing. Øvrebø deltok i OL i 1988, og var utøver frem til 1990.Allerede i 1991 var han trener for både roklubb og for landslaget i junior-VM. Bare to år etter at han ga seg som utøver, var han assisterende landslagstrener under OL i Barcelona i 1992, og i 1997 ble han landslagstrener.

Men hva har han lært fra tiden som trener?

– De som blir best har uvanlig mye energi. Som leder gjelder det å ha et forhold til den energien, og ikke stå i veien for den, forteller han. – Energien er driveren i utviklingen, og uten den er det ingen som blir gode. Da gjelder det å forvalte den energien slik at det blir mer av den.

Fra 1997 til 2004 var Øvrebø trener for blant andre Olaf Tufte. Det ga ham mye verdifull læring.

– Olaf var en veldig krevende utøver, og det var gull verdt for meg. Du må håndtere sterke meninger, store behov, skyhøye krav og voldsom energi. Det kjøret der over mange år var veldig nyttig, og Olaf har betydd mye for meg som trener og leder, sier toppidrettssjefen.

Åpenhet og eierskap

For å være en god trener og leder, er det ifølge Øvrebø viktig å være åpen for andres innspill enn sine egne, og gi utøverne noe annet enn kun den sannheten treneren bærer på.

– En trener kan ikke vite alt. Man må åpne opp for at andre kommer inn, slik at det som møter utøverne totalt sett av kompetanse er stort. Det må ikke være knyttet til min begrensede horisont. Og så må utøvernes behov styre hvem, og hvilken type kompetanse, som skal slippes inn i den kollektive kulturen, og hvordan samspillet skal foregå. Alt skal være forankret inn i det store målet, forklarer Øvrebø.

I tillegg trekker han frem tillit som en viktig del av det å være leder. De som er i systemet, skal oppleve tillit, slik at de kan utvikle ting med en psykologisk trygghet i bunn.

– Her er det lov å prøve seg frem, og her er det lov til å gjøre feil, sier han. – Både problemstillingene og løsningene skal finnes mest mulig på det nivået de oppstår. Man må som leder tørre at folk søker løsninger, og så får man håpe at tilliten er gjensidig, slik at de søker sparring og ikke velger løsninger som driver dem ut av kulturen eller ut av målområdet.

Han kaller det verdibasert eller tillitsbasert ledelse, men det viktigste, ifølge Øvrebø, er at det finnes en felles horisont og en felles forståelse.

Internasjonal oppmerksomhet

Den norske idrettsmodellen skiller seg ofte fra andre og større nasjoners satsing. Under OL i PyeongChang vokste den internasjonale oppmerksomheten rundt Norge, da troppen tok historiske 39 medaljer. Men hvordan kunne toppidrettssjefen bruke dette til noe annet enn å snakke om Olympiatoppen?

– Hvis jeg snakker om verdiene som preger hele norsk idrett, så kan det hende at disse medaljene kan komme unger på andre siden av jorden til gode, gjennom at noen idrettsledere roer litt ned, og lar ungene drive med idrett på ungenes egne premisser, forteller Øvrebø. – Det tenker jeg er selve grunnpilaren i hele norsk idrett – vi driver med dette fordi vi har lyst.

Han forteller at barneidretten og toppidretten har samme verdisystem, men helt forskjellige virkemidler. Tanken bak intervjuene om den norske idrettsmodellen var, ifølge Øvrebø, ikke å fortelle de andre hva de skal gjøre.

– Vi skal fortelle om hva som preger vårt system og håpe at det smitter litt slik at det er noen unger som får det litt bedre med idretten. Da får jo disse medaljene en merverdi, sier han.

Les mer om den internasjonale oppmerksomheten den norske idrettsmodellen fikk under OL i Beijing.

Norges OL-prestasjoner får internasjonal oppmerksomhet

Den norske OL-troppen dro hjem fra Beijing med totalt 37 medaljer. Det skaper overskrifter verden rundt, og «alle» lurer på hva hemmeligheten er.

– «Sammen om» er veldig mange

Olympiatoppens filosofi er «Sammen om de store prestasjonene», og Olympiatoppen jobber tett med særforbundene for å realisere den filosofien. Men ifølge Øvrebø er det flere som tar del i det.

– Den norske velferdsmodellen er også med på å være sammen om de store prestasjonene, i tillegg til NIF, klubber og kretser. Det handler om måten vi har distribuert rikdommen vår på, måten vi har fokusert på barns oppvekstsvilkår. Alle kan lese og skrive, alle har helse og alle er blitt sett på et nivå. Det gir oss en talentpool som er på et kjempehøyt nivå – og det er en del av den norske toppidrettssuksessen. «Sammen om» er veldig mange, sier han.

Paraidrett og kvinner i idretten

Nylig ble det vedtatt en ny parastrategi som omfatter hele norsk idrett, og dermed også toppidretten. I Olympiapodden prater Øvrebø også engasjert om Paralympics og antallet parautøvere i Norge. Her nevner han blant annet at én av akilleshælene ved paraidretten er antallet utøvere som opplever idretten som et attraktivt sted for selvrealisering – enten etter en skade som voksen eller en medfødt funksjonsnedsettelse.

– Vi har en samfunnsmodell som gjør at talentpoolen til Paralympics er ganske begrenset. Det er heldigvis få ulykker og få fødselskader, og det må vi holde på, men det handler også om å få opp andelen som ønsker å bruke idretten som selvrealiseringsmulighet. Og så tror jeg vi må måle oss enda mer på hvordan vi klarer å følge opp den enkelte parautøveren, sier Øvrebø.

I tillegg til paraidretten er Øvrebø også opptatt av å få flere kvinner i idretten. Han forteller at det er færre jenter som satser på toppidrett, noe som også resulterer i færre trenere og ledere på kvinnesiden.

– Vi må løse den floken der, sier Øvrebø. – Vi har et mangfoldsprosjekt på gang nå, der vi skal inn og støtte noen helt spesifikke ledertalenter på kvinnesiden, for å gi dem et utviklingsprogram og økonomi til å kunne holde på.

Samtidig presiserer han at dette ikke kan gå på bekostning av satsingen på herresiden. Mulighetene må være like, uavhengig av kjønn. Ifølge Øvrebø er et av de store spørsmålene hvordan ressursallokeringen skal forvalte de guttene som vil, og samtidig få plass til flere jenter.

– Hadde vi hatt nøkkelen så hadde vi gjort det for lengst. Vi trenger mer tilførsel av ressurser. Det er ingen her som ikke ønsker at flere jenter skal synes det er attraktivt med toppidrett, enten som utøver, trener eller leder, avslutter han.  

Se hele episoden her:

Eller hør podkasten på Spotify eller der du hører podkast.

Olympiapoddens ferdighetshjørne kan også høres på SoundCloud: