Ved utgangen av mai går Olympiatoppens sjeffysioterapeut Bjørn Fossan av med pensjon. Da har han ledet fysioterapeutene på Olympiatoppen i 27 år, vært fysioterapeut i et unevnelig antall VM og EM, og ikke minst 13 olympiske leker.
- Det har vært en fantastisk reise, det er nesten så jeg begynner å grine når jeg snakker om det, og det har vært så mange store øyeblikk. Det er klart at de situasjonene og OL-hendelsene hvor du er nært på en utøver, og får ta del i det helt inn på målsnoren eller mattekanten, det blir spesielt. Du kjenner utøveren godt, du vet hva som ligger bak av innsats og forsakelser, det gjør at opplevelsen som støtteperson blir mye større, sier Bjørn Fossan i siste episode av Olympiapodden «Ferdighetshjørnet».
Fossans idrettsvei innen fysioterapi, startet virkelig da den tidligere landslagskeeperen i fotball, Kjell Kaspersen, tok ham inn på sitt fysikalske idrettsinstitutt tilbake i 1981. Siden den gang, og etter at Fossan i 1996 begynte på Olympiatoppen, har både toppidretten og fysioterapifaget hatt en betydelig utvikling.
- Det som kanskje har utviklet seg aller mest her på Olympiatoppen, er det tverrfaglige samarbeidet. Samtidig er det der vi også har mest å gå på, og det synes jeg er spennende. Det å sette sammen et team i rehabilitering av utøvere, viser seg jo gang på gang å være en nøkkelfaktor for å få til en vellykket rehabilitering, sier Bjørn Fossan.
Det vanlige er å tenke at fysioterapeuter og leger har den viktigste rollen i en utøvers rehabilitering etter skade, men Fossan er opptatt av å trekke inn ernæringsfysiolog, idrettspsykolog, motorikktrener, styrketrener og utholdenhetstrener etter behov.
- Tradisjonelt vil jo de ha mest å bidra med idet utøveren skal tilbake til idretten, men det er også slik at de helt i starten kan ha en viktig rolle. Det å søke å opprettholde funksjoner i kroppsdeler som ikke er rammet av skaden, kan være veldig viktig for å komme raskere tilbake når du er klar for å belaste den skadete strukturen. Så tverrfaglighet, å bringe inn fagområder til riktig tid, er en nøkkelfaktor, fremhever Bjørn Fossan.
En ting er å behandle utøveres skader for å få dem tilbake i konkurranseform, som Fossan forteller om i «Ferdighetshjørnet». I podcasten får han også spørsmål om «Hva mer bidrar dere med på benken?»
- Jeg tror at erkjennelsen av at det en utøver taper flest treningsdager på, er i snitt sykdom og skader. Derfor har vi i helseavdelingen startet et screeningprosjekt av toppidrettsutøverne. Det går på å finne ut av tidligere sykdom, tidligere skader og kanskje spesielt tidligere skader vi kan etterundersøke på om er godt nok rehabilitert. Vi vet jo at den viktigste faktoren til en skade, er at du tidligere har hatt en skade som ikke er godt nok rehabilitert. Å ta tak i de faktorene, viser seg å være ganske essensielt for oss, sier sjeffysioteraputen.
Bjørn Fossan er spesielt opptatt av å bidra til å videreformidle erfaring og kompetanse til toppidrettens neste generasjons leger og fysioterapeuter. Derfor har Olympiatoppen etablert et eget program, kalt «Nextgen» for fremtidens helsearbeidere i idretten. Dette ble startet etter idé av Lars Engebretsen, så videreført med Vibeke Røstad, Lars Kolsrud og Fossan selv i førersetet.
- Dette er blitt, kall det et forum for idrettsinteresserte og aktive, unge fysioterapeuter og leger, hvor vi søker å gi dem noe de ellers ikke får. På «Nextgen» får de kunnskap de ikke kan lese seg til, og ikke kan tilegne seg på kongresser eller seminarer, men hvor de møter både kjente profiler fra Olympiatoppen og fagavdelingene, og tidligere eller nåværende utøvere med positive eller negative opplevelser om hva det vil si å være utøver og menneske i en kravsituasjon, sier Fossan.
Les mer om "Nextgen" her: Neste generasjon helsepersonell (olympiatoppen.no)
De ovennevnte temaene og mange til, kan du høre Bjørn Fossan snakke om i podcasten. Etter 13 OL på post, får han naturligvis spørsmål om hva som er hans største OL-minne?
- Det har blitt mange OL, men nå kan jeg med hånden på hjertet si at det ikke blir flere. Hvis jeg skal tvinges til å velge det største minnet, tror jeg kanskje det må bli det første OL-gullet jeg opplevde i Seoul i 1988 med Jon Rønningens gull. Det står nok som kanskje det aller største, sier Bjørn Fossan og legger til en historie om et lite drama som utspilte seg foran Jon Rønningens kvartfinale i samme OL. Etter å ha hørt den historien, skjønner man at dette OL-gullet kunne ha gått tapt på en konteinerhavn i Barcelona…
Hør podcasten med Bjørn Fossan og programleder Morten Bråten og Ola Eriksrud her: Stream Olympiapodden | Listen to podcast episodes online for free on SoundCloud