Tian Sørhaug fortalte om makt, tillit og ulike ledelsesperspektiver, mens trenere og sportssjefer fra skøyter, ishockey og herrelandslaget i håndball delte mesterskapserfaringer.
– Jeg jobber ut fra den tesen at de som sier endring ikke er mulig, de tar feil.
Det forteller Lise Klaveness deltakerne på Elite coach-programmets junisamling (ECP). Programmets hensikt er å øke kvaliteten i eget lederskap og i lederteamet. Inviterte trenere, sportssjefer og ledere, i tillegg til aktører fra kunsten, deltar på det to-årige utdanningsprogrammet. På Olympiatoppen er det fagavdeling idrettscoaching som er ansvarlig for programmet, med Liv Hemmestad i spissen.
Lise Klaveness innleder samlingen med å dele av sine lederskapserfaringer. Hun tar blant annet opp spørsmålet om hvorfor fotballen blir brukt til å fokusere på mangfold og inkludering, og trekker frem eksempler knyttet til både rasisme og likestilling – hvor også Norge har en vei å gå. Premisset hennes for å bli fotballpresident, var muligheten til å skape endring. Vel vitende om at hun ikke kan gjøre det alene, fremhever hun betydningen av å ha gode folk rundt seg:
– Du må like dem, og du må like deg selv i deres nærvær, understreker hun. Utvikling starter ved å forstå målene man har satt seg, og styre etter dem – og bli formet av dem hver dag og i hver beslutning.
Klaveness snakker om fotballen som folkehelsebevegelse, brobygger og utjevner, men også som utnytter. Hun forteller om etiske dilemmaer og interessekonflikter, om lidenskap og verdier – og det å balansere verdier som noen ganger kan dra i hver sin retning.
– Det som er viktig, det er vanskelig. Og det som er utrolig viktig, det er utrolig vanskelig, sier hun.
Om utdanningstilbudet
Rammen for ECP er temaer som prestasjonskultur, organisasjon, ledelse, læring og verdier. I tidligere utgaver av utdanningstilbudet har enkeltpersoner fra ulike forbund deltatt, mens i denne fjerde utgaven har hele trener-lederteam blitt invitert. Dette gir deltakerne en unik mulighet til å bearbeide kunnskapen sammen i egen organisasjon.
Ønsket er å gi faglig påfyll ved bruk av interne og eksterne ressurser, samt å dele erfaringer på tvers av idretter. Dette bidrar til å skape et rom for lederskapsutvikling der dyktige trenere og ledere møtes, deler, og utvikler sin kompetanse – for å bidra til å være sammen om de store prestasjonene og lede best i verden.
Det er to til tre samlinger i halvåret, og mellom samlingene får trener-leder teamene oppfølging av ressurser fra fagavdeling idrettscoaching ved Olympiatoppen. Programmet gir en betydningsfull utviklingsarena for egenledelse og for ledelse i team, noe disse trenerne og lederne har lite tid til å prioritere i hverdagen ellers.
LANDSLAGSSJEF: Jonas Wille forteller om sin inngang til jobben som landslagssjef for håndballgutta, og deler mesterskapserfaringer fra VM i januar. (Foto: Eline Aase).
Vil sette lederskapsutvikling i system
Første utgave av ECP ble arrangert fra 2011 til 2013. Liv Hemmestad, fagansvarlig ved avdeling for idrettscoaching, forteller at man på Olympiatoppen var opptatt av å skape verdens beste utøvere, mens trenerne ikke nødvendigvis fikk like strukturert oppmerksomhet.
– Vi så et behov for å stimulere og utvikle trenerlederskapet og sette det i system, samt behovet for å skape en møteplass, forklarer hun.
Erfaringene fra å ha forsket på kvinnelandslaget i håndball, ga Hemmestad gode muligheter til å fordype seg i en ledelseskultur med fokus på involvering og medansvar, og «team som metode». Hun ønsket å øke kunnskapen om denne coachingfilosofien og skape nysgjerrighet rundt emnet, slik at flere skulle se potensialet i filosofien.
– Det kreves en stor porsjon klokskap og menneskelig forståelse for å virkelig lykkes med teamarbeid, involvering og medansvar i hverdagslig praksis, sier Hemmestad, og er rask til å hylle de dyktige fagfolkene som deltar som dedikerte kunnskapsutviklere som besitter enorm fagkunnskap.
– I spenningsfeltet trenere, ledere og utøvere står, må vi jobbe ekstremt mye med å forstå kompleksiteten og å navigere etter verdier. Det å få en arena der ting kan tydeliggjøres og problematiseres, kan bidra til at trenere og ledere står stødigere i egne verdier og avgjørelser, presiserer hun.
Samarbeid mellom Olympiatoppen og USN
ECP er et samarbeidsprosjekt mellom Olympiatoppen og Universitet i Sørøst-Norge. Leder ved institutt for friluftsliv, idrett og kroppsøving, Anika Aakerøy Jordbru, forteller at en del av USNs visjon er å jobbe arbeidslivsrettet og samfunnsaktuelt, og beskriver ECP som nettopp det. De verdsetter muligheten til å jobbe med «genuint flinke folk», som har den erfaringen de har på sitt felt, og at de som universitet kan tilby dette som en utdanning:
– USN er veldig opptatt av at vi skal være fleksible og bringe høyere utdanning der folk er, og dette er jo folk som ikke hadde tatt et vanlig studium. Så det å kunne gjøre det på denne måten i samarbeid med Olympiatoppen er utrolig verdifullt, sier hun og understreker:
– Det at vi også samarbeider med Talent Norge, som er de ypperste innen sin kultur, er med på å bringe mangfold inn i dette programmet som gir gode synergier.
Tian Sørhaug: – Organisasjoner er jævlig farlige ting
Tian Sørhaug, sosialantropolog, forsker og forfatter, forteller på samlingen om ledelse som et generelt begrep og reflekterer rundt hva den moderne ledelsesjobben krever. Introdusert av toppidrettssjef Tore Øvrebø som «et intellektuelt forbilde», innleder Sørhaug ved å fortelle:
– Organisasjoner er jævlig farlige ting, og jeg kan ikke understreke det nok.
Mens det også er positive aspekter, forklarer Sørhaug at det er farlig fordi det bidrar til makt, og alt blir et redskap for noe annet. Blant motsetningene bygget inn i ledelse, vektlegger han særlig forholdet mellom makt og tillit:
– Mister du tillitsgrunnlaget, mister du virkelighetsgrunnlaget, sier han.
INTELLEKTUELT FORBILDE: Tian Sørhaug er sosialantropolog, forsker og forfatter. Toppidrettssjef Tore Øvrebø omtaler Sørhaug som et «intellektuelt forbilde» i sin introduksjon. (Foto: Eline Aase).
Ifølge Sørhaug er ledelse både kontekstuelt og sammensatt. Som leder må man se helheten, noe han mener både er umulig og nødvendig. Han forteller om forskjellen mellom insentiver og verdier, og beskriver ledelse som over- og undervurdert på samme tid.
En sentral del av Sørhaugs innlegg er forholdet mellom effektivitet og fleksibilitet. Sørhaug fremhever betydningen av å ha ledig kapasitet til å få ting gjort fort dersom det blir behov for det. Blir vi for opptatte av effektiviteten i våre organisasjoner, reduseres også denne kapasiteten:
– Vi er i ferd med å tyne fleksibiliteten i organisasjonene våre, mener han.