Marit Bjørgens langrennskarriere er historisk. Som tidenes vinterolympier har hun vunnet åtte gull-, fire sølv- og tre bronsemedaljer i OL. Hun er også den mestvinnende VM-medaljøren i langrenn, med hele 18 gullmedaljer.
Men Marit Bjørgens karriere har også hatt nedturer. I 2006 raste mye sammen, og hun opplevde tre krevende sesonger. Mange trodde karrieren var over, men Bjørgen kom tilbake. På Olympiatoppens forskningskonferanse fikk deltakerne høre om hvordan Marit trente gjennom karrieren, og hvordan hun håndterte utfordringene hun opplevde på veien. Guro Strøm Solli har hatt ubegrenset tilgang til Marit Bjørgens treningsdagbøker, og har forsket på hva som var Marits metode.
"Hvordan bli verdensener i en idrett?"
- Jeg var nysgjerrig på hva som skal til for å bli verdensener i en idrett. Så ga Marit meg innsyn i alle treningsdagbøkene, alle treninger og scanninger, med mål om å få svar på hvorfor Marit ble tidenes mestvinnende vinterolympier, sier Guro Solli Strøm, tidligere langrennsløper selv, førsteamanuensis ved Nord Universitet og med doktorgrad på Marit Bjørgens trening.
- Det enkle svaret er at det er mye trening. Marit trente 14.300 timer fra hun var 20 til hun var 38 år, et gjennomsnitt på 800 timer pr. år. I tillegg har hun gått Norge på langs to ganger i konkurranser, sier Strøm Solli.
Marit Bjørgen selv syntes det var interessant og spennende å slippe forskeren Strøm Solli løs på detaljene i treningsarbeidet og detaljene i karrieren. Hun er også ærlig på at det ligger mye jobb bak suksessen.
Fra 350 timer til 950 timer trening årlig
- Skal man lykkes, kreves hardt arbeid over tid. Det er mange utøvere som har trent mer enn meg, men det er viktig å finne hva som passer for hver enkelt. Selv hadde jeg en gradvis økning, en fin progresjon. Som junior trente jeg 350 timer, mens jeg lå på 500 timer som første-års senior. Da jeg tok mitt første VM-gull som 23-åring, trente jeg 700 timer. Som 29-åring hadde jeg en snuoperasjon med opp mot 950 timer i året. Så fikk jeg med meg seks gull fra to mesterskap etter fødsel og reduksjon av treningsmengder med 25 %, sier Marit Bjørgen om egen treningsprogresjon og -utvikling i karrieren.
"Jeg fløy på en sky"
Det er vel kjent at Bjørgen har trent ganske ulikt i forskjellige perioder av karrieren. På Olympiatoppens forskningskonferanse delte hun og Guro Strøm Solli også tanker om bakgrunnen for den ekstreme og omdiskuterte blokktreningen med høyintensitetsøkter.
- Konklusjonen på dette spørsmålet er at jeg hadde for lav O2-kapasitet, og endret treningen og innførte høyintensive økter. Dette økte kapasiteten min. Det var ikke spesielt lange økter, gjerne én time og 15 minutter til én og en halv time. Blokktreningen bidro til å øke kapasiteten min, og jeg kom raskt opp i verdenstoppen, sier Marit Bjørgen, som også vektlegger at hun gikk fra å være sprinter til å bli distanseløper.
- Jeg fløy på en sky, minnes Bjørgen om den perioden.
Så kom nedturen
Hun slo igjennom som ung, opplevde utrolige prestasjoner, men så kom altså nedturen. Den begynte rundt OL i Torino i 2006 og varte i tre års tid. I OL i Vancouver i 2010 og VM i Oslo var hun tilbake for fullt.
- Jeg opplevde mye negativt over en lang periode, og innså at det ble viktig å finne tilbake til meg selv. Det var tunge år fra jeg var 26-29 år. Jeg kom til et punkt hvor jeg forstod at jeg ikke kunne fortsette slik, og innså at jeg ikke hadde fått vist hva jeg var god for. Jeg måtte komme til et punkt der jeg måtte ta eierskap til min egen utvikling, og satte meg mål om igjen å kjempe om medalje i OL, sier tidenes vinterolympier, som vokste opp på Gården Bjørga i Rognes i Trøndelag.
Fra høy til lav intensitet
Så kom endringen. Marit Bjørgen gikk fra å trene mye intensivt og hardt, til å trene mye på lav intensitet.
- Marit gikk bort fra de hyppige, intensive blokkene til 2-3 økter i uken på moderat til høy intensitet. Hun trente altså mye mengdetrening på lav intensitet, sier Guro Strøm Solli, som altså har gått igjennom hver eneste treningsøkt i hele Bjørgens karriere.
Å komme tilbake etter sportslige nedturer er ikke noen selvfølge, ei heller etter barnefødsler, men Marit Bjørgen klarte begge deler. Hun fikk sitt første barn i 2015 sammen med samboer, tidligere kombinertløper, Fred Børre Lundberg.
- Jeg var 35 år og hadde lyst på barn, og følte samtidig at jeg ikke var ferdig med idretten. Så fikk jeg støtte hjemmefra for å fortsette videre. Fred Børre ble hjemmeværende en periode, så jeg kunne trene, hvile og restituere. Jeg fikk god oppfølging fra Olympiatoppen om hva jeg kunne trene. Denne støtten gjorde at jeg var trygg på at det jeg gjorde på trening var bra. Støtten fra forbundet var også viktig. Jeg fikk frihet til å delta på det jeg selv ønsket, og fikk lønn som landslagsutøver, i tillegg ble det tilrettelagt for å ha med familien, sier Bjørgen, som altså tok to gull-, én sølv- og to bronsemedaljer under sitt siste OL, i PyeongChang i 2018.
Med det passerte hun Ole Einar Bjørndalen som tidenes vinterolympier. I 2019 fikk hun sitt andre barn, hvorpå hun i 2020-2022 satset på langløp.
Vi lar Halvdan Sivertsen oppsummere damen og karrieren.
- Førr ei dame!