Tittelen på seminaret var: "Hva gjør den norske toppidrettsmodellen så anerkjent og unik, og hva er veien videre?"
– Vi er opptatt av å hele tiden forbedre oss, innleder toppidrettssjef Tore Øvrebø.
Øvrebø beskriver Norges toppidrettsmodell som spesiell, og trekker eksempelvis frem samspillet på tvers av idretter. Om den noe «selvgode» tittelen på seminaret, poengterer han at det tvinger oss til å se fremover. Dersom man har som mål å lære mest mulig, må man også lytte til eventuell kritikk:
– Det er det vi skaper i fremtiden som er det viktige.
Organisering med klare prioriteringer
Dr. Hartmut Sandner har gjennom 30 år studert, vurdert og sammenlignet toppidrettsmodeller og -systemer i mange land. Under tittelen «(National) high-performance culture meets joy of sport» deler han sine refleksjoner om den norske modellen.
Et av hovedelementene i presentasjonen til Sandner er måten idretten organiseres i Norge gjennom NIF, Olympiatoppen og særforbundene. Dette handler blant annet om en tydelig arbeidsfordeling mellom de ulike leddene. Økonomien er også en vesentlig del av bildet, hvor Norge har langt mindre penger å bruke på toppidrett sammenlignet med mange andre nasjoner. Likevel klarer utnyttes ressursene godt, for eksempel gjennom en tydelig prioritering av idretter. Olympiatoppen skal tross alt utfordre, kvalitetssikre og støtte toppidrettsarbeidet i prioriterte særforbund:
– Det er en tøff avgjørelse å ta, sier Sandner.
Olympiatoppens kjerneoppgaver er å styrke daglig treningskvalitet, utvikle relasjoner i prestasjonsteamene, samt konkurranseforberedelser og -gjennomføring, men det å dele ut penger er ikke spesifisert. Selv om stipendordningen også er noe Sandner fremhever – og da særlig de proffutløste U-stipendene – er det ikke Olympiatoppen som styrer hvor mye penger som finnes i norsk toppidrett. Han understreker at dette er en faktor hos nesten alle suksessfulle nasjonale toppidrettssystemer; nemlig at det er offentlige midler som legger grunnlaget for toppidrettsstøtten.
– Penger alene vinner ikke medaljer, tydeliggjør han.
«Mutual trust», kontinuerlig evaluering og landsdekkende støtte for toppidrett
Sandner vektlegger Norges klare strukturer og prosesser, at det er mindre byråkrati, effektive strategier og konsepter, mer samarbeid og læring fra andre som en billig investering. Den gjensidige tilliten mellom de involverte partene trekkes frem flere ganger under foredraget, samtidig som det er sentralt at hele landet støtter oppunder toppidretten. Både gjennom Olympiatoppens regionale sentere og toppidrettsgymnasene:
– De [toppidrettsgymnasene] gir de som har talent og interesse muligheten til å utvikle seg så langt det er mulig for dem.
At Olympiatoppen i samarbeid med særforbundene har utviklet helhetlige utviklingstrapper i de aller fleste prioriterte idretter – som ligger åpent for alle – er også en betydningsfull del av vår delingsfilosofi. Det er også den kontinuerlige evalueringen, som Sandner beskriver at Norge gjennomfører på en åpen, kritisk og innovativ måte.
– Dagens seier, hvis du ikke utvikler deg, er morgendagens nederlag, poengterer han.
Internasjonal utvikling av idretten
Sandner benytter også foredraget til å reflektere rundt hvordan den internasjonale idretten har utviklet seg. Han hevder at den «nasjonale» motivasjonen på mange måter har endret seg – fra tidligere å sentrere seg rundt ulike landskamper (som at Norge skal slå Sverige, Storbritannia skal slå Frankrike eller USA skal slå Sovjet/Russland), til at idretten skal bidra til å skape indre motivasjon i befolkningen. Storbritannia, for eksempel, ønsker at idretten både skal inspirere og samle nasjonen.
Samtidig blir utøverne i økende grad sett på som viktige rollemodeller, og det har blitt et større fokus på at idretten kan være en arena for verdiformidling – og dermed en betydningsfull del av samfunnet utover det å være utelukkende underholdende.
– Den politiske ledelsen i mange land ser på toppidrett som en viktig del av deres interesser.
Sandner poengterer også at internasjonal idrett stadig videreutvikles med nye øvelser og grener, deriblant skateboard, breaking og randonee, hvorav de to sistnevnte blir arrangert for første gang i OL i henholdsvis 2024 og 2026. Samtidig er flere nasjoner konkurransedyktige sammenlignet med før, hvilket gjør det ekstra relevant å se nærmere på hvordan Norge har klart å bli et land som hevder seg i toppen i stadig flere idretter.
En ny toppidrettsstrategi og idrettens samfunnsoppdrag
Olympiatoppen startet i sin tid som «Prosjekt-88», etter et historisk dårlig resultat i Calgary-OL i 1988, hvor Norge ikke vant én eneste øvelse. Ikke lenge etterpå får Norge tildelt OL på hjemmebane i 1994, og utviklingen av en ny toppidrettsstrategi blir satt i gang. Denne gangen med fokus på sentralisering, profesjonalisering og «vitenskapeliggjøring», som Sandner trekker frem. Historien ender med at Norge på Lillehammer i 1994 tar 26 medaljer – flere medaljer enn noen annen nasjon.
I Norge har idretten derfor lenge hatt et viktig samfunnsoppdrag, som blant annet kommer frem i NIFs visjon om «Idrettsglede for alle». Gjennom Norges toppidrettsstrategi er det tydelig at man er en del av et større fellesskap, der «vi» er større enn «jeg». Sandner fremhever særlig vår egalitære samfunnsmodell, og det faktum at aktivitet, idrett og friluftsliv er en integrert del av levemåten vår:
– Det er alltid en nær kobling mellom breddeidrett, barne- og ungdomsidrett, idrett for alle, og toppidrett, sier han.
Samtidig belyser Sandner betydningen av at prestasjonskulturen Norge har klart å etablere, brer seg over både idrett og næringsliv, hvor det skapes felles arenaer for å dele med hverandre. Som tittelen på foredraget understreker, er det heller ingen motsigelser mellom prestasjon på aller øverste nivå og idrettsglede, hvilket man ofte kan se andre steder. Sandner eksemplifiserer dette gjennom et sitat fra skiskytter Tarjei Bø:
– Vi har inntrykk av at mange nasjoner ‘går på jobb’, men for oss i Norge er det lidenskap.
Under andre del av toppidrettsseminaret, snakket Per Øystein Hansen (Høgskolen i Innlandet) og Svein S. Andersen (Handelshøyskolen BI) om «Olympiatoppen i den norske ‘toppidrettsklyngen’». Dagen ble rundet av med en paneldebatt med foredragsholderne og Hanne Staff (Olympiatoppen).