300 trenere, sportssjefer, idrettslærere og idrettsengasjerte var onsdag samlet til Olympiatoppens årlige coaching- og treningsseminar. Tema for seminaret var «Hvem er morgendagens toppidrettsutøvere? Hvordan skal vi legge til rette for utvikling for fremtidens utøvere?»
Toppidrettssjef Tore Øvrebø åpnet seminaret, og fremhevet hvor viktig det er å samles og dele kunnskap.
- Det at vi gjennom dette seminaret kan nå ut med vår kunnskap og våre budskap til norsk idrett og norsk toppidrett, er jo basisen og kjernen vår. Her får vi delt kompetanse, og det betyr mye at alle er villige til å stille opp og dele. Dette er en super dag med tanke på fremtidens toppidrett, sier Tore Øvrebø.
What's in it for the kids?
Han tok videre utgangspunkt i Olympiatoppens visjon «trene og lede best i verden».
- Trene og lede best i verden. Slik må det være, om vi vil vinne over tid. Men hvordan skal vi sørge for å være relevante for fremtidens generasjoner? Vi må spørre oss, what's in it for the kids? Hovedpoenget må jo ikke være medaljene, men at det skal være gøy å drive idrett, fra barn til ungdom, fra ungdom til unge voksne og til man blir medaljevinner.
Mange kjenner Stian Barsnes-Simonsen fra barne- og ungdoms-TV. I dag er han redaksjonsleder og ansvarlig produsent i Ramp kommunikasjon. Han delte sine tanker om generasjon Z, ungdom som er født mellom 1997 og 2012. Hvordan kommuniserer vi med dem?
Barsnes-Simonsen gikk igjennom hva som karakteriserer denne generasjonen, og fremhevet at de er litt selvsentrerte, blant annet fordi de er vokst opp med at barnehage, skole og trenere ser på dem som individer. Videre har de bedre økonomiforståelse og er skeptiske til fremtiden, blant annet basert på global oppvarming, krig, pandemi osv. De er kritiske til informasjon og dermed usikre på hva de kan stole på. Generasjon Z har et godt forhold til sine foreldre og drømmer om et vanlig liv med familie, hus, jobb og det vi kaller A4-liv. Så bruker de tiden bra («Be my best») og tar gode valg, men det kan bli for mye perfeksjon og dermed uhelse. De ruser seg mindre og er flinke til å sette ord på følelsene sine.
- Denne generasjonen snakker åpent, også gutta. De er bedre til å snakke om følelser enn foreldrene og besteforeldrene sine. De viser større åpenhet om følelser, men er mer sårbare enn tidligere generasjoner. Hvilke tema er de så mest opptatt av? Jo, mental helse. Det handler mye om telefonen. De har vært igjennom en revolusjon på dette området, som har påvirket dem mer enn oss, sier Barsnes-Simonsen.
Mobilbasert barndom
Han kunne fortelle at tilfeller av alvorlig depresjon i denne generasjonen, har økt med 145 % blant jentene og 166 % blant guttene siden 2010.
- De som er født før 2000 hadde en lekbasert barndom, de som er født etter 2000 har hatt en mobilbasert barndom, som har slått ut på deres mentale helse. Organisert idrett har kanskje aldri vært viktigere for unges livskvalitet og helse, derfor er dere så viktige, sier Stian Barsnes-Simonsen til de 300 trenerne og idrettslærerne i salen.
«Treneren må gi tid»
Et tema som gikk igjen under samlingen, var hva en trener skal og bør være for en ung utøver, og hvordan man skal kommunisere med de unge? Bryteren Grace Bullen delte noen av sine tanker via video til forsamlingen.
- Det viktigste treneren kan gi utøveren, er tid. Det betyr mye for de små stegene. Så er det viktig at treneren hele tiden minner meg på hvor god jeg kan bli, forteller at jeg kan bli verdensmester. Det har hjulpet meg til å tro at det jeg gjør, kan hjelpe meg til å bli verdensmester, sier Bullen.
Tidligere kombinertutøver, nå toppidrettssjef på Wang Romerike, Kristian Hammer, var opptatt av å se hvert enkelt individ, se hvilken utvikling utøveren trenger, og for å kunne gjøre dette, må man kjenne hver enkelt.
- Vi må bli kjent med dem og generasjonen, slik at vi kan benytte vår kompetanse på det de er opptatt av. Hvordan bygger vi relasjon med dem vi jobber med? Vi må være nysgjerrige på dem, og utøverne må skjønne at vi vil dem godt. Så må vi bli kjent med dem både formelt og uformelt. Formelt gjennom det treningsspesifikke og faglige, men uformelt ved å bli kjent med mennesket, sier Kristian Hammer, som vektla det relasjonelle i bunnen.
Ung og lovende, hva er det?
Thorsteinn Sigurjonsson er fysisk trener for Elverum håndball. Han delte litt av tankene og filosofien i arbeidet med å utvikle «Tobias Grøndahl fra ung og lovende til etablert seniorspiller».
- Ung og lovende, hva er det? Det er så mange merkelapper man skal dra med videre i karrieren. Det finnes ingen resept på hvordan man skal møte dem, de er ulike individer og har ulike behov. Selv om de spiller på et lag, er hver enkelt én av 20 lagspillere, og likevel individer. Det er ikke one size fits all, sier Thorsteinn Sigurjonsson.
Han var videre opptatt av totalbelastningen for utøveren, og stilte spørsmålet hvem tenner bål og hvem er brannslukkere?
- Utøveren må ta ansvar selv. De må ta eierskap til egen utvikling. Han må få mulighet til å ta egne valg, reflektere over valg og være delaktig i egen utviklingsprosess. Disse unge vil ha resultater så fort, men ting tar tid. Vi må være tålmodige, sette små utviklingsmål på veien, fokusere på styrker, men utvikle svakheter. Vi må passe på å sette utøveren i førersetet og ha hånden på rattet. Det har vært en av suksessoppskriftene med Tobias, sier Sigurjonsson.
Hvem skal følge med på belastningen?
Totalbelastning er et viktig tema i arbeidet med unge utøvere. Mange er involvert i flere lag/årsklasser, de går på toppidrettsgymnas og skal prestere på mange arenaer. Belastningsskader var et tema fysioterapeut ved Olympiatoppen og Idrettens helsesenter, Håvard Moksnes, tok opp. «Ser vi flere belastningsskader blant morgendagens utøvere?»
- Vi vet ikke hvor mye det var før, vi vet ikke hvor mye det er nå, men vi ser mange med belastningsskader. Det er en utfordring med belastningsorienterte skader for ungdom som driver idrett. Hadde vi hatt som utgangspunkt at vi ikke skulle ha belastningsskader, så hadde vi ikke dratt på cup, men forberedt oss til neste seriekamp, sier Håvard Moksnes, med henvisning til at cuper og turneringer innebærer en spesielt høy belastning i tillegg til all belastning unge utøvere har i hverdagen.
- De vi snakker om her, vokser jo. De som vokser, må vi følge med på. De må ha annen belastning og tilpasning enn voksne. Hvem skal følge med? Skolen, klubben, foreldrene? De har så mange tilbud at for noen blir det for mye, sier Moksnes.
Stressbrudd i Forsvaret og i idretten
Han kunne videre fortelle at statistikk viser at stressbrudd i Forsvaret øker markant 5-7 uker etter at soldater er kommet inn til tjeneste.
- Vi som jobber med idrettsungdom kan gjøre oss klare i oktober. Mange begynner på toppidrettsgymnas etter sommerferien, får ny og større belastning, og i oktober kommer de, i november har de stressbrudd. Hvem skal ta ansvar for belastningen, spør Moksnes retorisk og understreker at mange ungdommer som trener mye og opplever stressfraktur, også har lite energi i kroppen, og dermed er ekstra utsatt for skader.
- De er ikke opptatt av å slanke seg eller bli tynne, men har for lite energi fordi de ikke vet hvor mye de trenger. Vi må passe på å lage et godt miljø rundt dem, slik at de får i seg nok mat. Det må være voksne til stede rundt idrettsungdom, sier Moksnes.
Når fotballivet gir depresjon
Den tidligere fotballspilleren André Sødlund delte den sterkeste historien på seminaret. Sødlund kunne fortelle om et fotballiv med depresjoner, prestasjonsangst og forventningspress, som endte med et selvmordsforsøk. Heldigvis gikk det bra, men han valgte etter hvert bort fotballen for å få et bedre liv.
- Jeg fikk prestasjonsangst i tidlig alder, og opplevde press fra både trenere og foreldre. Jeg hadde frykt for at andre skulle tenke at jeg ikke var god nok. Jeg følte enten at jeg var en superstjerne, og alle skulle ha en bit av kaken, eller så var det ingen som brydde seg om meg, sier en åpenhjertig André Sødlund.
Han kunne videre fortelle at han hadde forsøkt å ta livet sitt under et opphold på New Zealand, at han opplevde at han var skuespiller i eget liv og at han levde i en fasade der ting fremstod bra, når han egentlig gikk igjennom det verste. Han bestemte seg for å fortelle alt til treneren.
- Plutselig gråter jeg foran treneren min og forteller at jeg ikke har det bra og at det ikke er lenge siden jeg forsøkte å ta selvmord. Treneren ga meg litt slækk, lot meg være mer i fred, men jeg ble bare mer deprimert og lei meg. Det er synd at man er redd for å si ifra i toppidretten. Psykisk helse må behandles på samme måte som en kneskade. Mitt spørsmål er hva er ressursene treneren trenger, hvem kan han snakke med?
Vær nysgjerrig på utøveren
André Sødlund spilte blant andre for klubbene Sandefjord, Odd, Sandnes Ulf og Nest-Sotra. Til tross for selvmordsforsøket og mistrivsel i fotballen, valgte han å fortsette karrieren.
-Jeg var så nervøs for et liv uten fotball, at jeg bet tennene sammen. Jeg var så redd for å miste identiteten min, at jeg fortsatte ett år til, sier Sødlund, som forteller at dette var i starten av pandemien, og at han ble avhengig av både sovepiller og alkohol. Til slutt tok han kontakt med laglegen, fortalte alt og ble sykmeldt på dagen.
- Vi må ikke være redde for å snakke om det, være sårbare. Vær nysgjerrig på dem rundt deg, for når det skjer ting psykisk, er ingen på ballen. Er det ett ord jeg vil dere skal sitte igjen med, så er det å være nysgjerrig. Ikke bare på idretten, men på alt. Vær omsorgsledere, som får øye på sårene som ikke leges med plaster, avslutter André Sødlund sin sterke historie.
«Vi må ta de upopulære valgene»
Anne Marte Pensgaard, fagkonsulent i idrettspsykologi ved Olympiatoppen og professor ved Norges idrettshøgskole, snakket om «Bærekraftig utviklingsmiljø for unge utøvere».
- Den jobben vi gjør med ungdommen, må vi ta på det dypeste alvor. Vi må lage miljøer, som gjør at de som kommer etter, kan utvikle seg. Apropos det med å la tenåringene få hendene på rattet, så må vi være dem som tar upopulære valg innimellom. Vi skal kanskje ikke dra på den turneringen, som gir mye belastning?
Pensgaard var opptatt av at de unge lærer fort og er mottakelige for læring. Men det er andre ting som er viktigere.
- Det sosiale er det viktigste av det viktige for ungdom, det å være en del av gjengen. Sosiale relasjoner er sykt viktige. Her skal vi ha gode trenere, som er trygge i seg selv. Trenere som fokuserer på mestring og utvikling, har utøvere som opplever større idrettsglede, sier Anne Marte Pensgaard.
«Denne generasjonen er mer hårsåre»
Fotballandslagets trener, Ståle Solbakken, deltok også på seminaret. Han og Olympiatoppens Frank Heggebø hadde en panelsamtale om Solbakkens erfaringer som fotballtrener. Han var opptatt av hvor viktig tilbakemeldingskulturen er blitt.
- Du skal være veldig presis i tilbakemeldingene. Denne generasjonen er litt mer hårsåre enn før. Vi er avhengige av at alle reiser fra samling med en god følelse. Dagens tilbakemeldingskultur gjør at jeg må være mer på vakt hvordan jeg sier ting, enn for 20 år siden, forteller Solbakken og fortsetter:
- Jeg tenker mer på hva jeg sier og hvordan jeg sier det. Men det er også viktig å være seg selv. Hvis tilbakemeldingskulturen går på bekostning av deg selv, vil du bli avslørt. Jeg tror det er sunt med en viss spenning mellom spillere og trenere.
Solbakken fikk spørsmål om utvikling av unge spillere opp mot å bli landslagsutøver i fremtiden?
- Jeg er av den gamle skolen, og mener ungene skal være ute på løkka, drive med flere idretter, men så er fotball den største utfordringen her. Generelt synes jeg det er god verditenkning i norsk idrett og norsk fotball. Av og til må det være rom for at 14-15-åringer ringer treneren og sier han vil på en bursdag eller gå på ski. Idrett må være morsomt og det må komme innenfra, mener Solbakken.
«Foreldre må telle til 10 noen ganger»
På spørsmål om hvorfor de beste ble best, svarer han:
- Det er veldig forskjellig. Fysikk. Talent. Sosial kompetanse. Du må bevare den indre driven, og så må det være rom for andre ting i ung alder, frihet til å gjøre andre ting enn idrett. De to beste hos oss, Martin og Erling, kom til topps på to forskjellige måter. Det er mange måter å komme dit. Fra de er 16-22, må vi være flinke til å ta vare på de som kommer opp.
Til slutt hadde Solbakken et hjertesukk om gærne foreldre på sidelinjen.
- Foreldre må telle til 10 noen ganger. I Danmark, da Markus (sønnen) spilte på Sjælland, var regelverket at hjemmelaget hadde en mann med en pengebøsse, som han ristet på foran foreldre som ikke oppførte seg…
"We are competing for the people of Norway"
Teodora Cowie og Fabienne Lucq fra Norges Bank Investment Management delte sine erfaringer i arbeidet med unge talenter i Oljefondet. Deres utgangspunkt var:
- People are the biggest asset of the success of the fund.
I rekrutteringen av unge mennesker, er de opptatt av mangfold, ulike personligheter og forskjellig kompetanse.
- Differences makes us grow, open our mind and learn from each other. We think the more diversity, the better investment we will do.
De trakk flere paralleller til idretten, både hva gjelder konkurranse og mentale utfordringer.
- Mental coaches help us to be more robust and to handle failure. We work to safeguard and build financial wealth for future generations. We are competing together, not individually. We are competing for the people of Norway!