Kognitiv belastning er den mentale innsatsen hjernen bruker for å behandle informasjon. Når denne belastningen blir for stor, for eksempel på grunn av et høyt antall sanseinntrykk eller vanskelige oppgaver, kan det føre til overbelastning som reduserer konsentrasjon, læring og andre kognitive funksjoner.
Hør Olympiapodden om kognitiv belastning her.
«Nå blir det for mye»
I den siste episoden av Olympiapoddens ferdighetshjørne utforsker panelet hvordan ulike typer kognitiv belastning påvirker læring og prestasjon i toppidretten. I denne episoden møter du Hanne Haugland (tidligere verdensmester i høydehopp, nå OLT-coach), Christian Ytterbøl (fagkonsulent idrettspsykologi, Olympiatoppen), Øivind Sørvald (utviklingsansvarlig Norges Tennis- og Padelforbund) og Morten Bråten (fagansvarlig motorikk og ferdighetsutvikling, Olympiatoppen).
- Det med kognitiv belastning er ikke et ord vi bruker mye i dagligtalen. Du kan jo høre fra en utøver at «nå blir det for mye», og det er jo en beskrivelse av at det skjer for mye i topplokket. Kort fortalt handler jo kognitiv belastning om den totale kapasiteten du har til å få med deg det som skjer, innleder Christian Ytterbøl, som er fagkonsulent idrettspsykologi ved Olympiatoppen.
I temaet «kognitiv belastning» ligger det implisitt at det finnes noen utfordringer i dette landskapet. Vi mennesker har begrensninger både når det gjelder fysiske og mentale påkjenninger.
- Jeg tror de aller fleste av oss er ganske gode på å legge til for mye greier, det å overbelaste systemet er ikke så vanskelig, for i hvert fall jeg liker å tro at min kognitive kapasitet er veldig, veldig stor, fortsetter Ytterbøl.
Mange fokuserer på feil
Han trekker også fram noen prinsipper fra ferdighetslæring som har betydning for hvordan hjernen tar imot informasjon og tilbakemeldinger. Han nevner blant annet hvordan trenere har en tendens til å fokusere på og kommunisere til utøveren, hva de ikke skal gjøre.
- Når vi bruker den måten å tilnærme oss idrettsutvikling på, så må jo utøveren først tenke på hva det er vedkommende ikke skal gjøre, for så å tenke på det vedkommende faktisk skal gjøre. Allerede da er den kognitive kapasiteten egentlig brukt opp. Hvis man da, etterfulgt av dette settet med alt man ikke skal gjøre, kommer med hva man faktisk skal gjøre, så er det lettere at man husker det man ikke skal gjøre, sier Christian Ytterbøl.
Bevegelsesspråket er abstrakt
Hanne Haugland er Norges eneste verdensmester i høydehopp, da hun tok VM-gull i Aten i 1997. Hun har en personlig utendørsrekord på 2.01, og jobber i dag som coach på Olympiatoppen, og deler i Olympiapodden av sine erfaringer fra karrieren.
- Jeg opplevde vel etter hvert i karrieren min, at det var viktig å ta del i læringssituasjonen, styre feedback og instruksjonene inn i en form som jeg kunne matche. At ikke det bare ble at treneren kom med sin oppskrift. Alle elementene som skulle trenes eller utvikles, det ble for mye. Vi måtte forenkle, gå ned på et enklest mulig språk, som gir meg mening. Jeg synes også bevegelsesspråket er veldig abstrakt. Det krever ganske mye av utøver og trener å finne ut hva vi to legget i det språket, forteller Hanne Haugland.
Ut av komfortsonen på trening
Øivind Sørvald er utviklingsansvarlig i Norges Tennis- og Padelforbund, han har bred erfaring med talentutvikling, men har også vært analyseansvarlig for Casper Ruud i mange år. Sørvald blir spurt om hvordan man kan manipulere den kognitive belastningen i treningsarbeidet.
- Jeg møter trenere som er redde for å gi for mange beskjeder, så de ender opp med å ikke gi noe særlig beskjeder. De gir den samme beskjeden hele tiden, og presser ikke utøveren ut av komfortsonen noe særlig. Jeg er mer der at jeg ser hvor mye kapasitet de egentlig har, så prøver jeg å tenke at i forhold til mestring, så er jeg opptatt av at de presses litt til å ta de nye skrittene. Det å tørre å prøve nye ting, passer jeg alltid på å gjøre. Det betyr ikke at resultatet automatisk blir bedre, men din indre stemme blir bedre, fordi du har presset deg til å prøve noe nytt, sier Øivind Sørvald.
Trene med høy kognitiv load
Panelet er opptatt av å nyansere mellom trenings- og prestasjonssituasjonen. Det er enighet om at man i treningssammenheng kan utfordre grensene og øke den kognitive belastningen.
- Vi er opptatt av totalbelastningen, og en ting er jo en treningskontekst, da kan det være verdifullt å trene med høy kognitiv load. Men i en prestasjonskontekst så kommer jo følelsene inn, presset man har på seg selv, presset man har fra andre, og hva skjer med den kognitive belastningen da? Den øker jo veldig mye, og da er det jo enda mindre rom for utøveren å ta inn de beste rådene, sier Christian Ytterbøl.
«Frykt eller hvile»
Kognitiv belastning kan oppleves som litt udefinerbart, og programleder Morten Bråten spør fagkonsulenten i idrettspsykologi, Christian Ytterbøl: Hvordan kan kognitiv belastning måles?
- Det er gryende forskning her innen ulike ting, men gjerne gjennom hjertevariabilitet, som kort forklart er når vi måler hjertefrekvens gjennom pulsklokken. Hjertevariabilitet er frekvensene som går opp og ned mellom pulsslagene. Det kan gi en indikasjon på om man er i den sympatetiske («kjemp og frykt») eller den parasympatetiske («hvile og fordøyelse») delen av nervesystemet. Eller som jeg pleier å si, enten er du på gassen eller så er du på bremsen. Men det er en annen måte å sjekke det ut på, det er jo å spørre…