Med mange flotte, norske idrettsprestasjoner, fikk vi en glimrende start på året. Men i februar begynte vi å ane ugler i mosen. Da nedstengningen kom 12. mars var det allerede mange land med høye smittetall, og det var mye forvirring rundt hva dette ville bety for toppidretten i 2020. Vinteridrettene var på vei ut av sesong, men hvordan ville det ramme sommeridrettene?
Olympiatoppen tok ganske fort kriseledelse da vi så omfanget av dette. Og det store spørsmålet var: «Hvordan skal vi møte dette?» Det var viktig for oss å få opp prioriteringene. Siden mye ville bli stengt ned, og det var mye usikkerhet i idretten, skulle vi i Olympiatoppen gjøre alt vi kunne for å støtte utøverne og trenerne i det som er deres hovedprioritet: Daglig treningskvalitet.
«Hva kan vi gjøre?»
Tankegangen som gjennomsyret Olympiatoppens arbeid i denne perioden var: «Hva kan vi gjøre som også vurderes som optimalt etter at pandemien er over?» Vi ønsket å opprettholde treningsaktiviteten og ha så normal drift som mulig, med hovedfokus på å unngå smitte: Vi skulle verken få eller spre smitte på Olympiatoppen. Fortsatt kan ingen smitte spores tilbake til aktivitet på huset, og det er jeg stolt over.
Jeg er imponert over hvor løsningsorienterte utøverne, trenerne og landslagene har vært i denne perioden. De fortjener all ære for hvor godt de har tilpasset seg den nye hverdagen, med forskjøvet tidsforløp, konkurranser, trening, og ikke minst et strengt smittevernregime med vasking og registrering. Den høye motivasjonen de har holdt, har vært med på å prege Olympiatoppen og måten de ansatte har håndtert dette.
En global virksomhet har blitt lokal
Olympiatoppen skal være en maurtue som myldrer av aktiviteter, ideer og mennesker. Plutselig stod vi i en situasjon der bare en del av maurtua fikk lov til å være i sving, mens resten måtte finne andre måter å jobbe på. I oktober 2019 tok Olympiatoppen en avgjørelse om at vi måtte heve kompetansen innenfor det digitale. Heldigvis hadde vi dette på plass da landet stengte ned, og i den første perioden foregikk all aktivitet digitalt – alt fra trening, møter og veiledning foregikk via skjerm.
Les mer om hvordan Olympiatoppen jobbet digitalt under Covid-19
Les også om utøvernes digitale hjemmetrening
Gjennom denne pandemien har jeg fått bekreftet at organisasjonen består av dyktige og interesserte folk som har tilpasset seg. De har økt effektiviteten, og samarbeidet tett og godt med de ulike idrettene for å hjelpe utøverne med å nå målene sine. Vi skal ta med oss de tingene vi har lært i disse prosessene, for å sikre at vi har en effektiv og løsningsorientert organisasjon også etter Covid-19.
Tokyo eller ikke Tokyo?
Noen trodde, og håpet, nok at dette skulle gli ganske fort over. Men da utbruddet ble globalt og veldig stort, begynte vi å forstå at gjennomføringen av OL og Paralympics i Tokyo skulle bli en diskusjon. Enkelte mente at vi bare burde trekke ut pluggen og bli ferdig med det, men den internasjonale olympiske komité (IOC) og den internasjonale paralympiske komité (IPC) tok seg god tid og gjennomførte grundige prosesser før beslutningene ble tatt. Vi ble kjent med IOC og IPC på en enda bedre måte, og de viste at de håndterte situasjonen på en grundig og profesjonell måte.
Sommer-OL er verdens mest komplekse arrangement med 208 nasjoner. I tillegg skal også blant annet store eksterne sponsorer og Japans regjering involveres. Dette krever at avgjørelsen som skal tas ikke er forhastet. På bakgrunn av hvordan IOC og IPC håndterte den vanskelige avgjørelsen med å utsette OL og Paralympics i Tokyo til 2021, har jeg stor tro på at det er høyaktuelt med leker til neste år.
Utvikling og prestasjoner
Med utsettelsen av flere mesterskap, OL og Paralympics er det enkelt å glemme at det har vært en konkurransesesong midt oppi pandemien. Noen idretter har hatt mye konkurranseaktivitet, og mange av dem som har konkurrert har gjort det veldig bra. Utøverne har – gjennom en krevende periode – klart å beholde fokus på utvikling, og dette står seg enda bedre når vi ser prestasjonene og resultatene som utøvere og landslag har levert i år. Vi har mange utøvere som hevder seg på høyt internasjonalt nivå, og på senhøsten så vi også flere som enten har tangert eller blitt enda bedre enn sitt beste nivå. Det er imponerende!
Lærdom og framtidsutsikter
Trening er ferskvare. Det er hele tiden jobben man legger ned som gir forutsetninger for det man får ut av konkurransene. Vi vet at flere av konkurrentene våre har blitt hardt rammet, mens vi har kunnet fortsette å trene og være i aktivitet. Jeg er derfor såpass optimistisk at jeg tror den måten vi har håndtert viruset på i Norge, gjør at vi kommer styrket ut av dette på sikt. I tillegg har det ført til at verdigrunnlaget vårt har blitt forsterket. Vi driver først og fremst med idrett fordi vi har lyst, og vi er så heldige at vi faktisk har den anledningen i Norge.
Jeg har sagt det flere ganger, og jeg sier det gjerne igjen: Jeg er mektig imponert over utøverne, trenerne og landslagene, som nærmest fra dag til dag har måttet håndtere endrede betingelser. Denne viljen og evnen til å håndtere uforutsette ting, gjør at jeg har fått en styrket selvtillit på vegne av hele organisasjonen.
Selv om toppidretts-Norges tilpasningsdyktighet er den viktigste lærdommen jeg tar med meg fra 2020, er det ikke en lærdom jeg nødvendigvis hadde søkt etter frivillig. Vi skulle gjerne vært den foruten, men vi skal ta med oss den lærdommen vi kan – for all lærdom går inn i en utvikling.
Det skal bli spennende å se hvordan arbeidsformen, aktivitetene, konkurransene og treningene blir når vi kommer inn i mer normale omstendigheter igjen. Det begynner å bli et reelt håp om at dette blir bedre, men vi må først gjennom de kommende månedene, og vi skal ha like høyt fokus på smittevern, utvikling, treningskvalitet og omtanke som vi har hatt til nå.
Vi er ikke i mål før vi er i mål!