Foto: Faksimile Aftenposten
Foto: Faksimile Aftenposten

Gode relasjoner i lagene gir flere medaljer

15. sep 2017 Tore Øvrebø

Toppidrettssjef Tore Øvrebø har skrevet kronikk hvor han reflekterer over sammenhengen mellom resultater og relasjoner i prestasjonsgruppene.

«Sammen om de store prestasjonene» er Olympiatoppens arbeidsfilosofi. «You´ll never walk alone» er hymnen og verdigrunnlaget for Liverpool FC. Ord om fellesskap og lagånd kan lett bli floskler, men i Olympiatoppen er vi trygge på at det mellommenneskelige samspillet mellom utøvere, trenere og ledere er avgjørende for resultatene. Derfor har Olympiatoppen i vår strategiske utviklingsplan definert utvikling av relasjonene i prestasjonsteamene som en av våre tre kjerneoppgaver i samspill med landslagene.

Det har knirket i enkelte prestasjonsgrupper i norsk toppidrett den seneste tiden. Flere av de vanskelige sakene synes å ha vært knyttet til relasjonelle utfordringer. Det har utviklet seg problemer i samhandlingen og kommunikasjonen mellom utøverne, eller mellom utøvere og trenere i samme prestasjonsgruppe. Dette er ikke uvanlig i prestasjonsmiljøer på høyt nivå, men når det går på tilliten løs mellom mennesker på samme lag, er det kort vei til at de relasjonelle konfliktene går ut over den daglige treningskvaliteten og prestasjonene.

En prestasjonsvariabel

“A team is not a group of people working together, a team is a group of people that trust each other” har Simon Sinek formulert. De fleste av oss opplever vel daglig hvor avgjørende tillit er for at vi skal kunne utføre en god jobb sammen, og prestere på høyt nivå, der det er relevant. Derfor anser Olympiatoppen kvaliteten på relasjonene i laget som en prestasjonsvariabel. I det ligger at kvaliteten på relasjonene påvirker resultatene, og dermed bidrar til flere medaljer. Eller færre.

Noen sier at Norge ikke tåler stjerner og mener at alt fokus på laget og kollektivet hindrer utvikling. Stjernene mener noe annet. Kjetil Jansrud, Aksel Lund Svindal, Sarah Louise Rung, Alexander Dale Oen, Marit Bjørgen, Birgit Skarstein, Gro Hammerseng, Bjarte Myrhol, Karsten Warholm, Olaf Tufte og mange flere holder laget fram som en årsak til at de lykkes. Alle verdensstjerner i sine idretter, og fremragende forbilder alle sammen. De har skjønt, eller skjønte, at både treningsarbeidet og prestasjonene blir bedre i en velfungerende prestasjonsgruppe med høy kvalitet på relasjonene.

Det er utfordrende og komplekst å være med å skape stjerner og samtidig opprettholde og lede en kultur bestående av personer med et ekstraordinært behov for å vinne.

Vi blir utviklet i relasjonene 

Det er i relasjonene utøverne opplever toppidrettslivet og bygger mye av fundamentet for gode prestasjoner. Det er i relasjonene vi blir utviklet, og tar med oss læring videre. Med de kravene som følger med å jobbe mot verdenstoppen i idrett, blir det mindre og mindre tid til et liv utenom, og da blir det viktigere at det er kvalitet over tiden som benyttes. Med dette øker også vårt ansvar, ved at toppidretten skal være et godt sted å være, og hvor alle involverte skal kunne utvikle seg som mennesker. I dette bildet er relasjoner løsrevet fra treningsarbeidet, utviklingsprosessene og prestasjonene uinteressante.

Norsk idretts fremste verdi er idrettsglede. I toppidretten operasjonalisert som idrettsglede på høyeste prestasjonsnivå. Å snakke om verdier kan oppleves som å snakke om myke, kanskje ikke så viktige temaer. Det kan hende det er macho å ha fokus på benkpress, knebøy, elghufs, Iron Man, O2-tester og anaerob terskel, men opplever du ikke idrettsglede som utøver eller trener, er du en halv vinner. Det er jo gjerne slik at det du opplever sammen med andre mennesker gir energi og positive minner.

Når har du hatt det kjekt i idretten? Jo, som oftest når du har prestert sammen med kamerater, venninner, trenere og ledere. Utøverne er alene på banen, matten eller i løypa, men det ligger stor idrettsglede og mellommenneskelig verdi i å kaste seg i armene på en lagkamerat eller trener hvis man har lykkes. For ikke å glemme verdien av å ha noen å dele nedturen med.

Håndballjentenes lagånd 

Det krever meget god ledelse for å utvikle og vedlikeholde gode, produktive relasjoner i lagene. I tillegg er dette skjørt, det er ferskvare. Men de som evner å bygge et godt fundament, unngår at laget faller sammen når det knirker i relasjonene. Trenerteamet til Håndballjentene, Thorir Hergeirsson, Mia Hermansson Høgdahl og Mats Olsson, har skjønt dette, og baserer mye av sin ledelsesfilosofi på å jobbe aktivt med lagånden og lagets verdier i prestasjonsgruppen.

Det går ikke én eneste samling uten at Thorir Hergeirsson har temaet lagånd på agendaen. Lagånden diskuteres, den utvikles sammen med gruppen, og den benyttes i praksis både på og utenfor banen. Lagånden forplikter både trenere og ledere. Den er grunnmuren, den er den felles verdiplattformen, og den er basisen for relasjonene og de gode prestasjonene. Spillere og ledere lykkes og mislykkes sammen. De deler det skumle, det vanskelige og det magiske. Når alle i teamet foran en finale glir inn i en tilstand av ekstrem tilstedeværelse, som nesten kan minne om en midlertidig psykose, er det en trygghetsfaktor å kunne dele det med noen.

Vi nærmer oss OL og Paralympics i PyeongChang, og i Olympiatoppen har vi jobbet lenge med å bygge en tropp, og skape gode relasjoner i teamene for å møte utfordringene i Sør-Korea på best mulig måte. I dette bildet er OL- og Paralympicssamlingene, der alle utøvere og ledere jobber sammen, viktige deler av forberedelsene. Vi mener det er et konkurransefortrinn at vi er et lite land, med et tett toppidrettsmiljø med forankring og tilhørighet på Sognsvann. Det gir en unik situasjon, hvor vi både kan være en stor prestasjonsgruppe, og hvor andelen som kjenner hverandre er svært høy.

Et kjerneområde

I Olympiatoppen er altså arbeidet med relasjonene i landslagene et strategisk kjerneområde. Gjennom lagprosesser, styrking av landslagsmodellen, lederprogrammer, kollektive løsninger og videreutvikling av prestasjonskulturene i landslagene, ønsker vi å bidra til å heve kvaliteten på relasjonene i landslagene. Vi lykkes ikke alltid, vi får det ikke alltid til, men der vi får til utvikling sammen med lagene, gir det positive effekter i idrettene, og gjerne bedre resultater.

For å kunne svare et troverdig ja på spørsmålet «Vil Norge toppidrett?», handler det blant annet om at toppidrettsutøvere med svært små inntekter trenger å sikre et livsgrunnlag, og at vi trenger en styrket møteplass for toppidretten med nytt toppidrettssenter på Campus Sognsvann ved Norges idrettshøgskole. Når det kommer til gode relasjoner i lagene, så kan de ikke kjøpes, de må utvikles, gjerne i samspill mellom Olympiatoppen og landslagene. Aksel Lund Svindal representerer en holdning og en kultur, som har gitt laget og ham selv stor suksess gjennom gjentatte, fantastiske prestasjoner:

«Når jeg har misbrukt min mulighet, håper jeg at en av lagkameratene lykkes».