De må foredles og utvikles. En slik foredlingsprosess vil være langvarig, mangfoldig og omfattende, før en utøver kan stå på pallen som voksen.
I idrettens natur ligger konkurransen og konkurransens resultater. Den plass konkurransene, resultatene og ulike metoder for aktivitet skal ha for ulike grupper, er en utfordring for idretten. Vi kan oppleve at toppidrettens metoder og fokusområder overføres mer eller mindre ukritisk til andre grupper innen idretten. Vi kan møte «toppidrett i barneklær». Metoder og verdier i toppidretten benyttes i aktiviteter for barn og ungdom. Det kan være ensidig vekt på enkeltresultater i utvelgingsprosesser i tidlig alder, metoder for trening hørende hjemme i toppidretten anvendt på tidlige utviklingsnivåer og tidlig utvelging av «enere» framfor arbeid med å bygge opp gode utviklingsmiljøer.
Men der vi ser toppidrett i «barneklær» finner vi oftest de beste hensikter bak aktivitetene. Ledere, trenere og foreldre ønsker å bidra til at de unge skal få muligheter til å utvikle sitt potensial. Norsk idrett trenger engasjerte foreldre og andre voksne på alle prestasjonsnivå for barn og unge. Unges muligheter blir ikke best stimulert ved at en flytter toppidrettens metoder, aktiviteter og verdier nedover i aldersgruppene. Søkelyset må være på utvikling – ikke på tidlig resultat – og for et treningsmiljø den enkelte kan utvikle seg i.
Norsk idrett setter fellesskapet høyt. «Barneidrettsrettighetene» legger vekt på at alle barn, uansett nivå, skal ha et meningsfullt tilbud innen idretten. Ved ensidig resultatfokus tidlig i utviklingsprosessen, står en i fare for bare å stimulere og velge tidlig utviklede utøverne. Målet er fremtidige prestasjoner, ikke nødvendigvis nåtidige.
Vi vet ikke nok om hva som er de viktigste faktorene for å kunne forutsi hvem som kan oppnå størst suksess i ulike idretter. I norsk idrett er vi sikre på at ett av suksesskriteriene er å sette utøverens utvikling i sentrum. For alle utøvere, og spesielt for unge, skal trening og veiledning handle om å utvikle mennesket like mye som idrettsutøveren.
Morgendagens topputøvere er de som driver god og målrettet, langsiktig kvalitetsutvikling.
De beste toppidrettsutøverne, de som vinner uke etter uke, år etter år, er opptatt av sin egen utviklingsprosess. De fokuserer det viktigste av det viktige; å forbedre sine ferdigheter. De vet at det er utvikling som skaper resultater. Resultatene kommer ikke av seg selv – resultatene kommer når du har gjort jobben hver eneste dag.
Den viktigste personen i en langsiktig progresjonsplan må være utøveren selv. Veien til en mulig toppidrettskarriere må være utøverens eget prosjekt. Alle andre er veiledere og støttepersoner langs denne veien. Uten at utøveren har et sterkt eierforhold til egen karriere blir det vanskelig å nå toppen av utviklingstrappa og bli den neste Tora eller Aksel.
Kronikken sto på trykk i Aftenposten 17. februar 2013.