Flere av Norges fremste toppidrettsutøvere er for tiden ute med alvorlige kneskader. Når slike skader oppstår mobiliserer Olympiatoppen og setter sammen tverrfaglige team som skal sørge for at utøverne får en god og riktig rehabilitering. I tillegg tok fysioterapeut Håvard Moksnes initiativ til en knegruppe for noen år siden. I dag inkluderer gruppen utøvere som alpinistene Lucas Braathen og Atle Lie McGrath, freeskikjører Johanne Killi, håndballspiller Julie Jacobsen og fotballspiller Andrine Hegerberg.
– Det er morsommere å reise på trening når jeg får møte andre i samme situasjon, da føler jeg meg ikke like alene, sier Johanne Killi.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Det blir mye sykling for Johanne Killi når hun rehabiliterer et skadet kne. Foto: Kristin Bentdal Larsen
Moksnes er fysioterapeut ved Olympiatoppen og jobber mye med utredning, rehabilitering, trening og funksjonstesting for utøvere etter skader i beina. For noen år siden oppdaget han at det var flere utøvere med kneskader som trente samtidig på Olympiatoppen, men de trente ved siden av hverandre. Derfor tok han initiativ til knegruppen der de – uavhengig av idrett – kunne samles for å trene, bli kjent og utveksle erfaringer.
– Vi gjorde dette rett og slett for at de skulle få en mer sosial hverdag, og det kan oppleves som nyttig at de har en felles skjebne, sier Moksnes.
Vedlikehold av konkurranseinstinktet
Kneskadegruppen med utøvere møtes en halvtime hver uke på Olympiatoppen for å dele informasjon, erfaringer og kunnskap. Men de har også ukentlige konkurranser der de kan få utfordret seg og kjent litt på konkurranseinstinktet. Moksnes forklarer at konkurransene kan være alt fra papirflykasting til 30 meter på idealtid. Konkurransene skal ikke belaste kneet, og alle skal kunne delta.
Friskikjører Johanne Killi har både gull, sølv og bronse fra X Games. I januar 2021, skadet hun seg og fikk påvist avrevet indre leddbånd (MCL). Hun er nå en del av knegruppen på Olympiatoppen, og hun sier at hun gleder seg til hver gang de skal møtes.
– Det er motiverende å se at det går fremover, og så er det utrolig morsomt å få holde på konkurranseinstinktet. Det er mange her med konkurranseinstinkt, og jeg gleder meg til hver trening, sier Johanne Killi.
Hun får støtte av alpinist Lucas Braathen, som også røyk sideleddbåndet i januar:
– Man kommer til et annet og nytt lag. Det fellesskapet har vært veldig viktig for meg. Man slipper å sitte i dritten alene, og når man er sammen om noe kjipt, blir det på en måte ikke like kjipt. Og konkurransene vi har er med på å bryte opp hverdagen litt, samtidig som det trigger konkurranseinstinktet, sier Braathen.
Artikkelen fortsetter under bildet
Samarbeid på tvers av avdelinger
Når en stipendutøver, som Johanne Killi eller Lucas Braathen, blir skadet, er det som oftest Olympiatoppen-coachen som har ansvaret for idretten, som tar initiativ til å sette sammen et team. Moksnes forklarer at det da ofte er en stor gruppe fagpersoner, fra ulike avdelinger samt fra særforbundene, som involveres tidlig i prosessen. Det er fysioterapeuten og legen som har det overordnede ansvaret i starten, da det er mange medisinske hensyn som skal tas med tanke på trening.
– Det er forskjell på utøverne med tanke på hva de har behov for av ressurser, men de fleste har et kjerneteam, som er med utøverne på en daglig basis, og et utvidet team. Rundt utøverne som er i rehabilitering er det en fysioterapeut, styrketrener og en fra avdelingen for motorikk- og ferdighetsutvikling, sier Moksnes.
Claude Lebreux er fagkonsulent ved avdelingen for motorikk- og ferdighetsutvikling. Han forklarer at han ofte kommer inn i bildet når utøverne kan belaste beinet.
– Vi får en ramme for hva vi kan gjøre fra de som har det medisinske ansvaret, forklarer Lebreux. – Utøverne skal lære å gå igjen. De skal lære å løpe, satse og lande. Vi bruker derfor variasjoner i bevegelsene som de får lov til å gjøre til å bygge opp igjen og få på plass gode, og trygge bevegelsesstrategier.
Lebreux forteller at han prøver å være kreativ i tilnærmingen og bruker mye variasjon i treningsøktene. Metodikken handler ikke om å terpe på samme øvelsen om og om igjen, men å variere øvelsene for å finne ut av hva utøverne klarer å gjøre. Han sier også at nøkkelen til suksess ligger i at alle jobber sammen om utøvernes rehabilitering og setter utøverne i sentrum. Det handler om god kommunikasjon mellom alle de fagpersonene, og at utøverne er involverte i prosessen.
– Det kan være uvant for noen utøvere i starten å ha så mange fagfolk rundt seg, men jeg tror at når vi er i gang med prosessen så føles det bedre, sier Lebreux.
Tett samarbeid med særforbundene
Olympiatoppen jobber tett med de ulike særforbundene på en daglig basis – det gjelder også i skadesituasjoner og rehabilitering av utøvere. Ifølge Håvard Moksnes er dette samarbeidet veldig viktig i slike prosesser.
– Særforbundene er involvert hele veien. Det er en viktig del av systemet at de er en del av prosessen, og at de som har behov for informasjon skal ha det, forklarer Moksnes.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Lucas Braathen under opptrening på Olympiatoppen. Foto: Kristin Bentdal Larsen
Bjørn Fosse er fysisk trener for alpinlandslaget, og han følger opp de alpinistene som er i rehabilitering i Norge sammen med Sindre Madsgaard, som er fagkonsulent kraft/styrke ved Olympiatoppen. Sindre har lenge jobbet tett med alpint, og han mener at alpinlandslaget er heldige som har en egen fysisk trener. Det er også godt for ham å ha noen å samarbeide med på treningene. Det samme synes Bjørn Fosse.
– Det er en enorm ressurs for oss å kunne få så god støtte fra Olympiatoppen. Dersom jeg skulle gjort det alene, så hadde vi ikke hatt nok erfaring. Derfor er det uvurderlig at det finnes slik kunnskap som vi kan dra nytte av, sier Fosse og fortsetter: – Samarbeidet med Olympiatoppen har vært helt avgjørende for at det har blitt så bra som det er blitt. Den tryggheten og erfaringen som finnes i veggene her, er helt uvurderlig. Sindre er en mann som er på tilbudssiden, og vi samarbeider veldig godt.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Sindre Madsgaard og Bjørn Fosse sparrer under treningen til Atle Lie McGrath og Lucas Braathen. Foto: Kristin Bentdal Larsen
Ifølge Madsgaard er det forskjell på de ulike idrettene når det kommer til fysiske trenere og støtteapparat. Tidligere har Sindre tatt en større del av den rollen som Bjørn Fosse nå har i opptreningen.
– Det er forskjell fra år til år, og fra skader til skader, sier Madsgaard. – Skadesituasjoner er ressurskrevende, og det tar mye ressurser å kunne gjøre det på en god måte. Det blir et enda tettere tverrfaglig samarbeid mellom ulike avdelinger og med særforbundene.
Sindre Madsgaard påpeker også at en slik knegruppe ikke bare er nyttig for utøverne, men at det også er lærerikt for fagpersonene i teamet. Ifølge Sindre blir de mer knyttet sammen og har mulighet til å sparre mer.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Sindre Madsgaard følger med på Atle Lie McGrath under opptrening av kneskade på Olympiatoppen. Foto: Kristin Bentdal Larsen
– Må bli trygge i hodet
En viktig del av rehabiliteringsprosessen er å gjøre utøverne trygge, ifølge Claude Lebreux. Derfor jobber han mye med å skape en trygghet i prosessen, blant annet ved å be utøverne lage lister. For håndballspillere, som Lebreux jobber mye med, kan en liste inneholde ferdigheter som blant annet forsvarsspill, angrepsspill og finter. Deretter er det en del av prosessen at utøveren skal krysse av de ferdighetene på listen som han eller hun er trygge på at de kan.
– Det handler om å gjøre en utøver som er skadet, mer og mer selvstendig. Utøveren skal bli trygg på kneet og hva han eller hun kan gjøre, men det er også nødvendig å bli trygg i hodet, sier Lebreux.
Ifølge Claude er målet at utøverne ikke skal tenke på kneet når de kommer tilbake til idretten. Derfor er den mentale rehabiliteringsprosessen vel så viktig som den fysiske.
– Vi må gjøre dem trygge på hva de kan, men det er viktig at vi gjør det i riktig tempo. Toppidretten er utålmodig, men det er mye som skal på plass og det er viktig å ta det rolig. Derfor jobber jeg alltid etter mantraet «It’s not a race, it’s a process towards getting better», avslutter Lebreux.