I 2008 innførte Det europeiske fotballforbundet (UEFA) krav om hjertescreening av alle profesjonelle fotballspillere. Den danske midtbanespilleren Christian Eriksen hadde også gjennomgått en slik screening og han scoret «perfekt». Testene viste at det ikke var noe galt med hjertet. Likevel falt han 12. juni om med hjertestans under EM-kampen mot Finland.
– Episoden med Christian Eriksen viser med all tydelighet at legeundersøkelser og screening ikke er veien å gå eller stedet å legge ressursene. Han var tidligere undersøkt av kanskje verdens fremste idrettskardiolog, og det var ingen tegn på hjertesykdom, sier sjeflege ved Olympiatoppen, Roald Bahr. – Det som i stedet bør gjøres er å sørge for at alle i idrettslaget, det gjelder utøvere, trenere og leder vet hva de skal gjøre når noen faller om.
Ifølge Bahr er det viktigste idrettslag kan gjøre å utdanne alle i hjerte- og lungeredning, samt investere i hjertestartere.
Faktaark: Plutselig hjertedød i forbindelse med idrett
Falsk trygghet
Ifølge sjeflegen er det vanskelig å skille forandringene som oppstår i hjertet når man trener mye fra tilstandene som kan gi økt risiko for rytmeforstyrrelser, og derfor er ikke screening det viktigste tiltaket for forebygging. I verste fall kan det føre til falsk trygghet.
– En negativ screeningundersøkelse betyr ikke nødvendigvis at man er frisk. Mange tror at hjertescreening fanger opp alle former for hjertesykdom, men dette er ikke riktig, sier Bahr.
Hjertescreening kan gjøres på flere måter. Vanligvis vil første steg være en vanlig legeundersøkelse med samtale, undersøkelse med stetoskop og blodtrykksmåling. I tillegg kan en gjøre EKG-undersøkelse, hvor hjertets elektriske aktivitet måles, og ekkokardiografi, en avansert ultralydundersøkelse hvor hjertets størrelse og funksjon kartlegges. Problemet med dette er, ifølge Bahr, at det rett og slett ikke er mulig å fange opp alle med hjertesykdom og utelukke alle som er friske.
– Screening klarer ikke å identifisere utøvere med økt risiko fordi undersøkelser med EKG og ekkokardiografi bare kan fange opp enkelte av de hjertesykdommene som kan føre til hjertestans. Et normalt resultat på slike undersøkelser kan føre til en falsk trygghet, forklarer Bahr.
Medfødte tilstander
I stedet for å utføre ulike tester og screeninger, mener Bahr at det er et behov for å øke kunnskapen.
– Det kan være mange årsaker til hjertestans. En antakelse basert på studier fra andre land har vist ulike tall på hvilke tilstander som er underliggende, men det handler om medfødte, gjerne arvelige sykdommer, sier Bahr.
Likevel viser gamle data fra Norge at det ikke ser ut til å være disse medfødte tilstandene som dominerer her, men derimot hjerteinfarkt. Selv om det er vanligst at dette rammer eldre mennesker, så kan det også inntreffe helt ned i tyveårsalderen.
– Problemet med flere av de medfødte sykdommene er at første symptom som regel er hjertestans. Vi kan påvise noen av dem, men langt fra alle, forklarer sjeflegen.
Ifølge gamle data, var det kun én av tre av de som døde av hjertestans, som potensielt kunne blitt fanget opp gjennom screening. Nå venter sjeflegen på nyere forskning.
– Akkurat nå holder én av stipendiatene ved Senter for idrettsskadeforskning og Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin, OUS på med en stor studie for å kartlegge alle tilfeller av hjertestans i forbindelse med fysisk aktivitet og idrett i Norge. Vi får se hva de nye tallene viser, og det vil uten tvil være nyttig kunnskap, sier sjeflegen.
Symptomer
Omtrent halvparten av dem som opplever hjertestans, har hatt symptomer i forkant. Varselsymptomene er:
- Smerter i brystet
- Personen er mer tungpustet enn vanlig
- Han eller hun opplever hjertebank med uregelmessig eller uvanlig hjerterytme
- Nærbesvimelse eller besvimelse i forbindelse med trening
Olympiatoppens sjeflege er tydelig på hva utøvere skal gjøre dersom de opplever dette.
– Det er viktig å ta kontakt med lege dersom man opplever noen av disse symptomene. Vi utreder utøvere som tar kontakt med oss på helseavdelingen dersom symptomene kan gi mistanke om hjertesykdom.
Hjerte- og lungeredning redder liv
På Olympiatoppen gjennomgår alle OL- og Paralympics-kandidater en omfattende helseundersøkelse i forkant av lekene, der hjertet også er en komponent. Likevel er det ikke dette som er det viktigste tiltaket, ifølge Bahr.
– Vi sørger for regelmessige hjerte- og lungeredningskurs på Olympiatoppen. I tillegg er det selvfølgelig hjertestartere tilgjengelig, og dette har allerede reddet liv – på forbipasserende utenfor senteret. Dette er det viktigste tiltaket som alle bør gjøre. Det er i dag en liten investering, men med en potensielt stor gevinst, sier sjeflegen.
Derfor er Olympiatoppen involvert i pilotprosjektet «Sammen redder vi liv i idretten». Prosjektet er i regi av Norges idrettsforbund og Norges Fotballforbund, og formålet er å øke antallet hjertestartere og tilgjengeligheten på disse. Gjensidigestiftelsen har bidratt med syv millioner kroner til innkjøp av hjertestartere og utstyr for å trene på hjerte- og lungeredning. I tillegg er det startet en dugnadsbasert opplæring i hjerte- og lungeredning blant kvalitetsklubbene i Norges Fotballforbund.
Roald Bahr viser til episoden med Christian Eriksen og at måten både spillerne og dommeren reagerte på var helt riktig. Førstehjelp er det viktigste tiltaket.
Og selv om slike episoder er skremmende, hører de heldigvis sjeldenhetene til, ifølge Bahr.
– Vi er nødt til å ha et fornuftig perspektiv. Dette skjer heldigvis veldig, veldig sjelden, men det er alvorlig når det skjer. Du kan selv oppleve at noen plutselig faller om ved din side. Derfor er det så viktig at alle er opplært i hjerte- og lungeredning, for det redder liv, avslutter sjeflegen.
Les også Roald Bahr, Hilse Moseby Berge og Thor Einar Andersens kronikk «Hvordan kan vi forebygge plutselig hjertedød i idretten?»