Hvordan ser Cato Zahl Pedersen på paraåret 2022?
VM i snøsport på Lillehammer er det første mesterskapet for parautøvere der verdens beste innen alpint, langrenn, skiskyting og snowboard samles til et felles verdensmesterskap. Etter planen skulle dette gjennomføres i 2021, men grunnet Covid-pandemien ble det flyttet til januar 2022. Det er en gyllen mulighet for flere utøvere.
– VM er høyaktuelt for de nye utøverne som nå har hatt et år på å komme i enda bedre form, og ett ekstra år til å utvikle seg, forklarer Zahl Pedersen. – Siste uttak til Paralympics blir rett etter VM, og jeg håper at de yngre utøverne, som ligger i skjæringspunktet til å bli tatt med til Paralympics, kan prestere sitt aller beste slik at vi kan få med flere utøvere til Paralympics.
Selv om VM gir flere utøvere mulighet til å kvalifisere seg til Beijing, er det også en sportslig utfordring å ha to store mesterskap såpass tett.
– Det er ingen tvil om at det er sportslig utfordrende å ha et VM bare én måned før Paralympics, sier Cato Zahl Pedersen, Chef de Mission for Paralympics og utviklingsansvarlig for paraidretten ved Olympiatoppen. – Det handler tross alt om prestasjoner og formtopping inn mot to veldig viktige mesterskap.
Historisk mesterskap
VM i snøsport på Lillehammer er ikke bare historisk med tanke på samling av idrettene, det er også historisk fordi det er det første paramesterskapet med premiepenger. Zahl Pedersen mener dette sender et viktig signal til både utøvere og omverdenen.
– Jeg opplever at Norge går i bresjen for likestilling i idretten med dette mesterskapet. Vi må takke Stiftelsen VI som er en påtrykker for å utgjøre en forskjell – både for å arrangere VM på hjemmebane og for å ta grep som sørger for at flere er med på å finansiere premiepotten. Det er et eksempel til etterfølgelse, sier han.
Zahl Pedersen presiserer også at dette er en viktig milepæl, og et steg mot en likeverdig vurdering av prestasjon, som tilsidesetter markedsverdi. Han mener det handler om respekt for innsats og at dette skal belønnes.
Tilpasningsdyktige
I løpet av de siste to årene har verden og idretten levd under en ny normal, der det har vært viktig å kunne snu seg rundt og tilpasse seg. For utøvere, trenere, støtteapparat og Olympiatoppen-ansatte har dette vært en konstruktiv utfordring, som man har vært nødt til å tilpasse seg, forklarer Cato Zahl Pedersen.
– På bare et halvt år får vi to OL og Paralympics, samt et VM på hjemmebane. Det har vært et stort press på alle som har vært involvert, sier han. – Vi følger godt opp på alle områder i en periode der det har vært lite tid til hvile og restitusjon.
Et påtrykk i idretten
En inkluderende idrett betyr at flere kan delta. I 2022 kommer også den nye helhetlige parastrategien for norsk idrett, og Zahl Pedersen har store forhåpninger til fremtiden.
– Vi har et påtrykk i hele norsk idrett som jeg håper vil gro til et fruktbart bed. Jeg håper vi finner nøkkelen til dette det neste året, slik at ungdom med nedsatt funksjonsevne ønsker å komme til paraidretten, og at foreldre ønsker å sende barna sine hit, sier han.
Han mener også at det er positivt at både barn og foreldre får oppleve et Paralympics, samt et VM på hjemmebane, og håper dette inspirerer flere til å begynne med idrett. Det handler både om at flere skal få kjenne på idrettsgleden, samt at Norge kan hevde seg i verdenstoppen også de neste årene.
– Vi er veldig sårbare nå. Vi er færre utøvere enn noen gang, med noen som er helt i verdenstoppen og noen i mellomsjiktet, men vi trenger flere utøvere, sier Zahl Pedersen.
Derfor har han et sterkt ønske for 2030:
– Jeg håper vi har noen sterke miljøer som inspirerer ungdommen til å satse. Vi trenger flere sterke miljøer som kan være drivere, slik at vi kan doble antallet deltakere sammenlignet med Beijing i år.
Rekruttering i bredden
For at toppidretten skal nå sine mål og vinne flere medaljer, må det også rekrutteres nedover. Cato Zahl Pedersen sier at selv om toppidretten egentlig ikke har ansvaret for breddeidrett og rekruttering, er dette noe som de må jobbe med.
– De aller fleste barn og ungdom er idrettsaktive i barndommen. Det burde også speiles i at flere barn og ungdom med nedsatt funksjonsevne deltar i idretten, og har et godt tilbud der de bor. Det er dessverre ikke realiteten i dag, sier han. – Bredde og topp henger sammen, og det handler i bunn og grunn om idrettsglede. Vi må være opptatt av hvor det lekes og utvikles, slik at vi kan skape idrettsglede for enda flere fremover.