Foran hvert OL og Paralympics arrangerer Olympiatoppen en storsamling for alle som er aktuelle for de norske troppene til de kommende lekene.
- En av Olympiatoppens kjerneoppgaver er å jobbe med relasjoner i lagene. En av hovedhensiktene her på samlingen er å bli kjent, være sammen og bygge relasjoner. Det er en stor fordel å være kjent når det braker løs i Paris. Det at vi har denne samlingen og deler erfaringer, deler det vi kan, deler trygghet og blir kjent, er kanskje den største konkurransefordelen vi har i Norge, sa toppidrettssjef Tore Øvrebø da han åpnet samlingen.
Hanne Staff, tidligere verdensmester i orientering, er leder for prestasjon og utvikling i Olympiatoppen, og hun tok i innledningen utgangspunkt i sin egen toppidrettskarriere i spørsmålet om hva som er viktig i forberedelsene til store mesterskap.
- For meg var det tre ting. Trygghet. Trygghet. Trygghet. Trygghet i laget, på trenere og lagkamerater. Trygghet i meg selv, trygghet i det du skal møte, ved å bli kjent med omgivelsene, rammene og menneskene, framholdt Hanne Staff.
Toppidrettssjefen hadde også noen refleksjoner knyttet til trygghetsbegrepet.
- Trygghet betyr noe for hvor mye vi kan strekke ambisjonene. Vi må gå ut av komfortsonen og se om vi kan oppnå mer enn før. Trygghet er ikke et mål, men et virkemiddel, sa Tore Øvrebø.
Toppidrettssjefen fikk støtte i dette resonnementet fra fagansvarlig for idrettscoaching på Olympiatoppen, Liv Hemmestad, som snakket om å finne den rette balansen.
- Det er viktig å åpne opp for en passe porsjon usikkerhet. Ingen kan ta kontroll på alt. Den sterkeste praktikeren er den som tør å åpne opp for usikkerheten. Usikkerhet er en normal del av toppidretten, sa Hemmestad,
Trenere og ledere blir også nervøse
Carl-Axel Hageskog er fagkonsulent i idrettscoaching ved Olympiatoppen, har vært coach for det svenske Davis Cup-laget, og trener for blant andre Mats Willander og Anders Järryd. Hageskogs fokus var mesterskapscoaching.
- Vi som er trenere og ledere skal også forsøke å være i toppform til lekene, det fortjener utøverne. Det hender alltid noe uforutsett i mesterskap. Å være forberedt på det uforutsette tror jeg kan hjelpe både deg selv som trener eller leder og utøveren. Vi trenere og ledere er også nervøse foran mesterskap, vi vil også vinne. Men hvordan håndterer man sin egen nervøsitet? Hva skal man gjøre, hva bør man ikke gjøre? Hvordan oppføre seg under mesterskap, undret Hageskog retorisk, med en påminnelse om at utøvernes egen tilbakemelding etter mesterskap, er at ledernes oppførsel påvirker dem.
Den alltid poengterte og klare Leif Olav Alnes, som er trener for Karsten Warholm, sammenfattet dette på en presis måte.
- You have to be fit, you have to be fresh, don´t fuck it up!
«Vi må ha snakket om det»
Mye fakta og læring kan leses i litteraturen og forskningen, men noe kunnskap kan ikke leses i bøkene, den må erfares, eventuelt overføres. På samlingen var det flere utøver- og trenerpanel hvor målet nettopp var overføring av erfaring, og deling av kunnskap på tvers av idrettene. Mye av erfaringene tok utgangspunkt i det relasjonelle.
- Hvordan skal vi for eksempel oppføre oss overfor hverandre når en utøver er slått ut og en annen er gått videre til semifinalen? Vi må ha snakket om det og øvd på det. Dette er noe vi har gått igjennom i laget. Det handler om respekt for hverandres behov. For eksempel er oppvarmingsteltet en frisone. Der er alle profesjonelle, der tas ingen følelser ut. Den som har behov for å avreagere, må gå et annet sted eller gå en tur, fortalte Kristoffer Brun, verdensmester i roing i lettvekt dobbeltsculler, som nå satser på Paris i dobbeltsculler tungvekt, og har tatt kvoteplass for Norge sammen med Oscar Helvig.
Salum Kashafali er regjerende paralympisk mester på 100 m, og vant VM igjen i september i nettopp Paris. Kashafali har klare tanker om hva som er viktig for hans energistyring inn mot lekene.
- Det handler om å kjenne seg selv, hva man har behov for, hva som gir og hva som suger energi. Like viktig for at jeg skal prestere, er å være trygg på støtteapparatet, sa Salum Kashafali.
McDonald´s i leiren
Amalie Iuel deltok i OL i Rio i 2016 og i Tokyo i 2021. Hun er en del av teamet til Leif Olav Alnes, som også trener Karsten Warholm.
- Det er mye å se og mye å gjøre i et OL, så det er viktig å ikke la det ta fokus. Jeg husker veldig godt at Leif (Olav Alnes) sa til Karsten og meg at det var gratis McDonald´s i OL-leiren… Det er viktig med et godt samhold. Vi er jo der med den norske troppen, vi samles på fellesarealene, ser de ulike idrettene og heier fram de norske utøverne. Det er viktig, sa Amalie Iuel.
Marie Rønningen er seiler i 49er FX sammen med Helene Næss. Duoen ble nummer sju i OL i Tokyo. I VM i 2021 tok de sølv. Nå har de nye drømmer og mål for OL i Paris.
- Jeg er enig i dette med trygghet. Det handler om å stole på hverandre i det lille laget med Helene, meg og treneren. Teamarbeidet på forhånd er ekstremt avgjørende. Det er veldig viktig å kunne lene seg på hverandre, sa Marie Rønningen, som også ble utfordret på balansen mellom forstyrrelse og det å nyte øyeblikket, hvordan balansere det å nyte med det som tapper energi?
- Jeg blir veldig positivt påvirket av nye inntrykk, men det gjelder å finne balansen. Det er viktig å kjenne seg selv, og vite hvor balansen er. Vi skal blant annet håndtere i et OL at mediene plutselig er interessert i seiling…
Håndballspilleren Camilla Herrem har deltatt i tre OL, og vunnet gull i London 2012, bronse i Rio 2016 og Tokyo 2021. Hun har også tre VM-gull og fem EM-gull, og har etter hvert en enorm erfaring fra mesterskap.
- I starten, så var jeg bare meg selv, og gjorde det jeg syntes var bra for meg, for eksempel å lese om meg selv i mediene. Etter kampene gikk jeg inn på VG.no, og plutselig en dag fikk jeg terningkast 2, og så begynte jeg å tenke og gruble på det. Etter det har jeg etablert en praksis hvor jeg ikke leser noen ting, jeg lever bare i boblen. Det er så lett å få disse forstyrrelsene, så det har vært deilig å leve i boblen og ikke bli forstyrret, understreket Camilla Herrem.
Målsetting skal gi energi, ikke angst
Målsettingsprosess er en viktig del av toppidrettsarbeidet. I forberedelsene til OL og Paralympics, handler det både om individuelle målsettinger, målene for hvert lag og forbund og den totale målsettingen for troppene samlet. Her vil det naturlig være brytninger og ulike måter å tenke på, og ikke minst kommunisere på.
- OL og Paralympics er store mesterskap med nasjonal betydning. Det betyr noe for den nasjonale identiteten og selvtilliten til den nasjonale prestasjonskulturen. Det betyr at en målsetting handler om en kommunikasjon med det norske samfunnet. Vi står altså i en kommunikasjonssituasjon med omverdenen, samfunnet rundt oss, vi drar ikke bare for oss selv. Det å lage en målsetting, skal uttrykke det vi er i stand til å få til. Så kan vi spørre oss hvordan vi skal kommunisere dette utad, og hvordan virker det på utøverne, sa toppidrettssjef Tore Øvrebø, som tidligere har vært tydelig på at «målsettinger skal gi energi, ikke angst».
En som har levd med krevende målsettinger og forventninger i nesten 15 år som landslagssjef, er Thorir Hergeirsson, sjef for Håndballjentene. I Håndballforbundet er det politisk vedtatt at kvinnelandslaget skal kjempe om medalje i alle mesterskap. Omgivelsenes forventninger er heller ikke beskjedne. Slikt kan jo gi angst for den mest erfarne.
- Den viktigste jobben for meg som trener, sammen med spillerne, er å definere konsekvensene av målsettingen. Hva trenger vi å gjøre hver dag individuelt og som lag for å realisere drømmen. Det er avgjørende å forplikte seg på konsekvensene av målsettingen på og utenfor banen
OL i Paris avvikles fra 26. juli til 11. august 2024, Paralympics fra 28. august til 8. september. Uttakene til lekene vil i utgangspunktet skje fra slutten av mai fram til første uke i juli, med noe senere siste uttak til Paralympics.