Denne uken var 300 idrettsengasjerte samlet til Olympiatoppens årlige coaching- og treningsseminar. Tema for seminaret var «Helhetlig utvikling: Hvordan skal vi samarbeide for at idrettsutøvere kan balansere totalbelastningen?»
Bakteppet kjenner de fleste. Unge idrettsutøvere skal balansere hverdagen og livet med trening, skole, venner, forventninger og krav. Det går ikke alltid bra. Men også voksne idrettsutøvere opplever at det er krevende å finne den rette balansen, som både gir optimale prestasjoner og et godt liv under og etter karrieren. Toppidrettssjefen dro linjene om tematikken helt tilbake til Norges Olympiske Komité og Prosjekt-88 da han åpnet seminaret.
- Helhetlig utvikling har vært en del av toppidretten i Norge i mange år, faktisk helt tilbake til Prosjekt-88, da jeg var utøver. Fra dag én i Olympiatoppens historie, har denne satsingen vært et humanistisk prosjekt, som handler om mennesker. På denne tiden ble også begrepet 24- timers-utøveren etablert, og jeg vil påstå at dette er tidenes mest misforståtte begrep, da mange tror, eller trodde, det handlet om å tilrettelegge for trening 24 timer i døgnet. Poenget av at døgnets 24 timer skal balanseres mellom trening, restitusjon, familie, venner, studier, interesser osv., på en måte som gjorde at når man var ferdig som idrettsutøver, så skulle man ha noe å leve av, sa Tore Øvrebø, og ønsket å begrave begrepet 24- timers-utøveren, men jobbe enda mer for å ivareta helheten i utøvernes hverdag.
- Tanken om at all døgnets timer skal balanseres, har vært en kjerne i Olympiatoppens arbeid siden starten. Hvis vi tenker helhetlig utvikling for utøverne, får de med seg noe de kan bruke hele livet. Mennesker er viktigere enn medaljene, men medaljene er fryktelig viktige for menneskene, sa toppidrettssjef Tore Øvrebø da han åpnet seminaret.
Vektstangen er avgjørende
Første del av seminaret var viet til fagpersoner ved Olympiatoppen, som ga ulike perspektiver på totalbelastningen for toppidrettsutøvere. Først ute var fagansvarlig ved idrettspsykologisk avdeling på Olympiatoppen, Arne Jørstad Riise og fagkonsulent ved samme avdeling, Fam Lockert.
- Vi vet det så godt alle sammen at totalbelastning er viktig. Hvor mye du har på vektstangen i livet, er viktig og avgjørende for trivsel og prestasjon. Det vanligste er å se på hvor sliten en utøver er av totalbelastningen, det være seg trening, søvn, familie, skole, jobb osv. Summen av belastningen avgjør hvor sterk utøveren blir fysisk og psykisk. Veldig mange får verdifull ballast gjennom idretten, og idretten er med på å skape robust ungdom, sa Arne Jørstad Riise, som ga stafettpinnen videre til Fam Lockert.
- Vi opplever en «gi opp»-kultur blant ungdom fra 10 til 18 år, og foreldrene bidrar til det ved å støtte opp om at det er greit at de unge ikke drar på trening, eller at de gir etter om ungdommen har småvondt eller synes det er travelt på skolen. Vi snakker om en generasjon Z, som er vokst opp i den digitale verdenen, hvor nyhetsstrømmen er konstant og sosiale medier tar mye plass, sa Fam Lockert og fremhevet at denne generasjonen er opptatt av, og motiveres av, myke verdier, trygghet og tilbakemeldinger. Spørsmålet er da hva denne gruppen trenger av lederskap?
- Det er nødvendig å skape miljøer av ærlighet, trygghet og trivsel. Det er avgjørende å ha en felles forståelse av tillit og respekt. Så er det en del av trenerens oppgave å lære utøveren å falle, og klare å reise seg opp igjen selv, framholdt Lockert.
Paul Solberg, som er fagansvarlig styrke ved Olympiatoppen, tok temaet over i praktisk styrketrening, med fokus på treningsrespons og individuell tilpasning av trening.
- Alle skal ikke trene likt og treningen bør tilpasses utøverens dagsform, man skal ikke følge treningsprogrammet slavisk. Det er viktig å spørre utøveren om dagsform, og på grunnlag av denne, praktisere autoregulering av treningsøkten. Det betyr en form for periodisering hvor man justerer treningen etter hvordan utøveren presterer underveis i selve økten, sa Paul Solberg, som har hatt suksess med denne formen for individuell tilpasning i sitt treningsarbeid med sleggekasteren Eivind Henriksen, som tok sølv i Tokyo-OL og bronse i fjorårets VM i Eugene.
Spis en kiwi eller to!
Mat og søvn er viktige tema for unge utøvere som trener mye og har aktive skoledager, men også for etablerte toppidrettsutøvere.
- For at utøvere skal tåle totalbelastningen, er det viktig å få i seg nok mat, mens søvn er udiskutabelt det beste restitusjonstiltaket vi har. Lite søvn har direkte innvirkning på muskel- og senemetabolismen, og gir dårligere restitusjon, fortalte Martin Norum, som er fagkonsulent i idrettsernæring på Olympiatoppen.
Forskning viser at fem dager med fire timer søvn om natten hos unge, gir 20 % reduksjon i mål på restitusjon i muskulaturen enn om man har tilstrekkelig med søvn. Lite søvn over tid gir også økt skaderisiko hos unge utøvere.
- Søvnen påvirker også appetittreguleringen, og med for lite søvn, ender man gjerne med å spise for lite eller for mye. For mange gir for lite søvn redusert metthetsfølelse og økt energiinntak, fortsatte Norum, som også advarte mot energidrikker og for mye kaffe sent på dagen. Både kaffe og energidrikker påvirker søvnen. Energidrikk mer enn kaffe.
- Det er viktig å spise nok for å sove godt. Et godt proteininntak er positivt for søvnen, mens karbohydratrik mat reduserer tiden for innsoving, sa Norum, og kom med et overraskende, praktisk råd:
- Det finnes noe forskning som indikerer at frukten kiwi kan gi positive effekter på søvnkvaliteten og lengden på søvnen hos personer som fra før sliter med søvnen. Idrettsutøvere er en gruppe der forekomsten av utfordringer med søvnen er høyere enn ellers i befolkningen.
Neste steg
Olympiatoppen har over mange år prioritert arbeidet med karriereveiledning og studierådgivning. Nå er dette fagfeltet videreutviklet gjennom samarbeid med Forsvaret i programmet som har fått navnet «Neste steg». Dette området følges i det daglige opp av fagkonsulent Tonje Hinze i Olympiatoppen. På seminaret trakk hun fram at det hører til sjeldenhetene at utøvere kommer rett fra juniorkarrierer og slår igjennom som seniorer.
- Generelt tar det lang tid å nå toppen av karrieren. Gjennomsnittsalderen for norsk OL-deltakelse i London, lå på 27 år. Noen få utøvere kommer rett fra videregående skole og gjør tidlig suksess. De hører til unntakene, for karriereveien ser sjelden slik ut. Den vanlige karriereveien er å bli god etter 7-8-9 år i toppidretten. Skal man være mange år i toppen, er det viktig at hverdagene blir meningsfulle, framholdt Tonje Hinze.
Hennes hverdag med rådgivning av utøvere, handler om å se helheten i treningshverdagen, og bidra til å bygge utøvernes identitet også utover det å være idrettsutøver.
- Helhet handler om å skape trygge individer. De fleste trenger å ha en verdi utover idrettsprestasjonene og karrieren. Forskning viser at det å investere tid på annet enn idrett, også gir gode resultater i idrett, sa Hinze.
Helse som forutsetning
Helse er en av Olympiatoppens kjerneverdier, som i hverdagens arbeid med utøverne er operasjonalisert til «Helse – som forutsetning for livskvalitet og prestasjon». Dette går som en grunnleggende rød tråd igjennom Olympiatoppens filosofi, verdiforankring og arbeid.
- Hva er god helse, spurte Olympiatoppens lege Aasne Fenne Hoksrud, og fortsatte:
- Det kan forklares med evnen til å leve med kravene i hverdagen. De fleste utøverne vil nok si at dersom de er skadefrie og ikke har sykdom, så har de god helse. Enkelt fortalt betyr det at vi må ha det bra, sa Fenne Hoksrud.
Hun kunne videre fortelle om at utøvere som kommer til henne, gjerne har skade, sykdom, slitenhet eller er ikke-fungerende. Når det gjelder de siste, så er det gjerne ingen medisinske utslag eller funn.
- Det er gjerne noe som ikke fungerer, men det gir ikke utslag på medisinske tester. Da er det min oppgave å finne ut hvorfor, og finne ut hvordan utøveren har det på skolen, med lagkamerater, på trening, med familie. Er det andre forhold, som dårlig økonomi, eller andre faktorer som stresser. Vår oppgave er å finne ut av det. En av mine kanskje viktigste oppgaver, er å se hele utøveren, hele mennesket, det er mer enn nok fokus på prestasjon, sa Hoksrud, og la til at det rører henne sterkt når en utøver på vei ut av legekontoret uttrykker:
- Jeg er ikke verdt en dritt!
En av nøklene for å bedre utøvernes totalsituasjon, ifølge Fenne Hoksrud, er rett og slett å ansvarliggjøre utøverne mer.
- Vi må gi utøverne mer ansvar selv. Mange utøvere er overraskende lite autonome. Utøverne må lære seg å kjenne etter, og de må ansvarliggjøres både i treningen og ellers i livet. De må lære seg å bli kjent med seg selv, bli trygge og stole på egen kropp, framholdt Aasne Fenne Hoksrud.
Prestasjonshjulet som verktøy
Tematikken på seminaret går rett inn i unge (og mer etablerte) utøveres totalbelastning. Dette er utfordringer de fleste som jobber med idrettsutøvere på et visst nivå møter. Olympiatoppen Innlandet, har utviklet en modell, som skal hjelpe alle involverte til å både se og håndtere utfordringer knyttet til totalbelastningen for utøvere. Verktøyet har fått navnet «prestasjonshjulet», og ble presentert av fagkonsulent i Olympiatoppen Innlandet, Ingvild Riise Midtun.
- Prestasjonshjulet er et teoretisk verktøy til praktisk bruk for utøvere fra 16-19 år. Vi har jobbet oss fram til 10 faktorer som bør være på plass for å ivareta helheten til unge utøvere. Det er kanskje selvfølgeligheter, men de er satt i system. Stikkordet er å ivareta alle disse elementene i utøverens hverdag. Enkelt forklart er det jo slik at dersom en eller flere brikker ikke er på plass, så vil ikke hjulet gå rundt, påpekte Riise Midtun.
De ti punktene, som kan sees på bildet/hjulet under, er målarbeid, restitusjon, ernæring, helse, rammebetingelser, livsmestring, samspill, mentale prestasjonsfaktorer, fysiske prestasjonsfaktorer og trening.
- Til hver av brikkene har vi laget refleksjonsoppgaver til utøver/trener- samtale. Dette gjør det lettere å komme innpå alle disse elementene i en slik samtale, og utøveren og treneren ser klarere hva som må gjøres for å ivareta helheten, sa Ingvild Riise Midtun, som kunne fortelle at de også har utviklet take-home-message til alle de ti punktene og evalueringsskjema, hvor både trener og utøver gjør samme øvelse.
- Dette skaper en gjensidig bevisstgjøring, og forteller hvor skoen trykker, og hva som bør tas tak i først.
«Toppidrettslivet er ikke så verst»
Tom Henning Øvrebø er psykolog ved avdeling for idrettspsykologi på Olympiatoppen. I tillegg tar han doktorgrad på mental helse i toppidretten, og har gjort en stor undersøkelse. Denne omfatter både et bredt utvalg av eliteutøvere/-spillere tilknyttet NISO og stipendutøvere på Olympiatoppen.
- På mitt kontor er jeg jo mest opptatt av at utøverne skal ha det bra. Hvis de presterer bra, vil det jo ofte bidra til at de får det bedre. Vi snakker ofte om vinnerskaller, men de fleste taper. Når vi så vet at de fleste blir tapere, er det viktig å skape gode folk, sa Tom Henning Øvrebø og trakk fram noen funn fra undersøkelsene sine.
- Drøye 11 % av utøverne opplever at den psykiske helsen er nokså dårlig eller verre, mens de aller fleste opplever at den psykiske helsen er all right. Mange har gode sosiale relasjoner til lærere, trenere og familie der ute, og idretten oppleves betydningsfull og gir mening. Men når det butter imot, da er de ikke så gode til å ta vare på seg selv. 83,6 % opplever å trives i sin hverdag som toppidrettsutøver. Liver er ikke så verst, så vi må ikke svartmale livet i norsk toppidrett, sier Øvrebø og legger til at 11 % ikke er alt for happy, men at tallene er mer positive for dem som driver idrett enn for dem utenfor idretten.
- Det er færre psykiske problemer blant idrettsutøvere/idrettsungdom enn annen ungdom, samtidig er det flere som kommer til legekontoret med slitenhet, utbrenthet og er ikke-fungerende. Her må vi ha et åpent sinn, og se om det er noen grep vi kan gjøre for å skape flere vinnere, og flere som på veien har det bra. Dette handler om verdivalg og menneskesyn. Vi må ikke ta toppidretten ned i barneidretten for tidlig, sa Tom Henning Øvrebø.
«Helhetlig helse» på Wang
De fleste kjenner Stine Østvold Aamodt fra Nasjonalballetten, men hun har også den siste tiden hatt en viktig rolle i Wang-systemet, hvor hun har vært prosjektleder for «helhetlig helse. Østvold Aamodt er også nylig blitt tilknyttet Olympiatoppen som fagkonsulent talentutvikling.
- Helhetlig helse er en helsefremmende satsning i hele Wang, i samarbeid med relevante fag- og forskningsmiljøer. Prosjektet har til hensikt å unngå sykdom og skade ved å sikre god fysisk og psykisk helse hos våre elever. Vi startet med å se på totalbelastningen, med ekstra fokus på energitilgjengelighet/RED-S og OBS-perioder, hvor det er viktig å være på allerten ved store overganger, fortalte Stine Østvold Aamodt og trakk fram samarbeidspartnerne Sunn idrett, Olympiatoppen, Braive/mental trening, Antidoping Norge og Skadefri.
- Prestasjonshjulet er det godt visuelt uttrykk for utfordringene. Det er et godt verktøy å presentere for utøvere, trenere og foreldre, for å finne ut hvordan vi skal jobbe med disse utfordringene på best mulig vis. Så må vi sørge for at kompetansen blir i skolen og at fysisk og psykisk helse blir en del av fagene og hverdagen, sa Østvold Aamodt.
«Jeg måtte jo starte på null»
Kajsa Vickhoff Lie er en av Norges aller fremste alpinister, og ble tidenes første norske kvinne til å vinne et verdenscuprenn i utfor. Det skjedde i mars på Kvitfjell. Forhistorien er en lang og krevende skaderehabilitering etter et stygt fall i Val Di Fassa i februar 2021. Hun var ute av idretten i halvannet år, og ble veldig bevisst hva helhet betydde da, og betydningen av å sette seg nye mål.
- Det var litt gøy også. Jeg måtte jo start på null, starte helt på nytt. Jeg måtte lære meg å gå. Jeg måtte ta dag for dag, sette mye mindre mål enn jeg var vant til. Du vet jo ikke om du kommer tilbake, og har klumpen i magen. Vil det gå?
Kajsa Vickhoff Lie brukte skadeperioden til også å gjøre andre ting enn å trene, hun skrev blant annet bok sammen med Ketil Bjørnstad og åpnet pizzarestaurant i Bærum.
- Der og da skjønte jeg ikke hvor viktig dette var, men jeg er glad for at jeg gjorde det. Jeg hadde jo bare tre gode konkurransedager i år. Har du en dårlig dag på trening eller på ski, er det bra å ha noe annet å gjøre og tenke på. Det er gøy å se at man kan bruke erfaringen til mye annet også, sa Vickhoff Lie.
Men alpinisten har også et bevisst forhold til dette når hun er i prestasjonsmodus og i konkurransesesong. Hun trenger å ha en helhet, en balansert og variert hverdag, også på reiser.
- Jeg må gjøre andre ting enn å stå på ski. Det er vanskelig å skille mellom vanlige-Kajsa og ski-Kajsa. Når jeg er så heldig å reise verden rundt, så skal jeg utnytte det. Er jeg i Østerrike skal jeg ut og spise en Schnitzel. Jeg må fungere som personlighets-Kajsa, og så må jeg kompromisse. Det handler mye om å ha det bra som menneske, det lærte jeg enda mer da jeg var skadet. Det er mye press, ja, men så lenge jeg har det bra, kommer jeg til å prestere, fortalte Kajsa Vickhoff Lie.
Den gode økta
Fra alpinist Vickhoff Lie var det en myk overgang til «den gode økta- for læring og utvikling» med Olympiatoppens Morten Bråten og Lars Arne Andersen fra avdeling motorikk og ferdighetsutvikling. De jobber etter en filosofi om at treningsøktene skal utvikles i samspill med utøverne og trenerne, og at utøverne skal lære seg å lære.
- Kommunikasjon i tverrfaglighet er viktig. Vi kommer ikke med noen fasit, men skaper gode løsninger underveis med utøvere, trenere og kolleger. Vi fyller rommet med kunnskap, som utøveren kan ta imot og implementere, og så skjer det en utvikling, fortalte Morten Bråten.
- Vi ønsker at utøveren skal lære seg å lære. Det er en prosess. Fra nå-tilstand til ønsket tilstand er det et gap, og her kan den gode økta, den gode perioden bidra. Inngangen til økta er viktig. Vi setter av tid til avklaring før vi drar i gang. Så kommer tiltak og øvelser. Vi stopper mye opp underveis og har refleksjon. Det er viktig i treningsarbeidet. Så er det evaluering etterpå. Gikk det som forventet? Er det noe vi kan ta med videre? Det blir som en loop med inngang/forventning, gjennomføring/refleksjon og utgang/evaluering, sa Lars Arne Andersen.
«Vi tar ut potensialet for tidlig»
Claus Dalgaard-Hansen og Kristoffer Froestad er henholdsvis toppspillerutvikler og trenerteam guttelandslaget (LM06), i Norges Håndballforbund. Deres oppgave er blant annet å sørge for at det blir flere håndballspillere som når toppen. Her må det balanseres mellom sportsspesifikke krav og belastning.
- Det er vanskelig å se tidlig hvem som blir best, derfor må vi holde trakten bred og åpen. Sportsspesifikt ser vi for eksempel etter spillere som vil tåle mange fysiske dueller på små flater med 2 mann x 95 kilo. Vi må utvikle dem som har internasjonal kompetanse og forutsetninger, fremholdt Dalgaard-Hansen.
Som danske kjenner han både norsk og dansk håndball, og utfordringen knyttet til helhet og balanse er viktig å ta på alvor.
- Dessverre mister mange motivasjonen for tidlig. Ungdommen har stort press på flere arenaer, og her ligger det noen forskjeller mellom Norge og Danmark. Norske spillere spiller nesten dobbelt så mange kamper som i Danmark. Vi tar ut potensialet for tidlig i Norge. Vi må være mer varsomme med å ta ut potensialet for tidlig, og legge til rette for en bedre hverdag totalt sett for spillerne. Dette er en av våre store oppgaver fremover, fremholdt Claus Dalgaard-Hansen og Kristoffer Froestad.
«Du ser på de store stjernene»
Hans Christer Holund har vært en av Norges fremste langrennsløpere de seneste årene, med blant annet VM-gull på femmil i 2019, VM-gull på 15 km i 2021 og to VM-gull i stafett i tillegg. Han har også to OL-medaljer (2018 og 2022). I 2008 ble han juniorverdensmester, og forventningene og drømmene var store, men det tok lang tid før Holund slo ordentlig igjennom. På seminaret delte han sine tanker rundt dette.
- Jeg kom inn i seniorklassen, og hadde veldig høye forventninger etter å ha blitt juniorverdensmester. De rundt meg hadde det, jeg hadde det, og så ble det litt for mye av det gode. Jeg hadde mål om OL i 2010, men det var ikke så lurt. Jeg var ikke godt nok trent, så ble det litt for mye av det gode, litt for mye trening, fortalte Holund.
Overgangen fra junior til senior er ikke enkel, og som utøver danner man seg gjerne et bilde av hvordan det skal bli. Da er det lett å tråkke feil.
- Jeg hadde feil inntrykk av hva som krevdes for å bli en god skiløper. Du ser på de store stjernene. Jeg så på Bjørndalen, Northug og Lance Armstrong, hva de gjorde, og hvordan Bjørndalen planla hver eneste økt til minste detalj uker i forveien. Jeg ble for detaljfokusert, lyttet ikke til kroppen, og ble kun opptatt av å følge planen. Så kom jeg fram til at jeg måtte slå Northug oppover og at jeg da måtte ta av noen kilo. Jeg fikk det for meg at tre kilo ned ville føre til at det gikk fortere oppover, men jeg var ikke i nærheten og hadde ikke noe kraft i kroppen. Det ble en brå over gang fra junior- til senior-tilværelsen, fortsatte femmil-mesteren.
Lidenskapen kom tilbake
Holund begynte etter hvert å miste motivasjonen rundt 2012. Langrenn var ikke lenger gøy, lidenskapen var borte. Så startet han å studere, flyttet til Oslo og Kringsjå, kom inn i nytt miljø i Lyn, hvor man møtte Simen Hegstad Krüger og fikk ny input.
- Jeg har mye å takke Simen for, og han har gitt meg mye god matching på trening. Jeg hadde egentlig lagt opp i hodet mitt, hadde startet å studere for å ha noe å falle tilbake på. Jeg hadde ikke jobb, ikke inntekt og ikke presterte jeg, og da kommer det litt dårlige tanker når man legger seg om kvelden. Jeg hadde nesten gitt opp, men kom plutselig i angrepsposisjon og hadde ingen forventninger, sa Holund, som kom inn på landslaget i 2015, som for ham var helt perfekt. Da var langrennssatsing det eneste han hadde lyst til.
Etter hvert kom også resultatene og medaljene. I 2020 ble Holund pappa, og for mange kan toppidrettsliv og pappaliv oppleves som utfordrende.
- Å få barn og samtidig satse er egentlig en dårlig kombinasjon. Du får mindre søvn, mindre hvile, mer å bekymre deg for. Jeg sov litt dårligere, men man skal ikke undervurdere gleden og motivasjonen ved å få barn. Jeg hadde min beste sesong i 2021 etter at vi fikk barn i 2020. Kanskje det er et eksempel som gjør det mulig å tenke litt annerledes om restitusjon. Jeg føler nå at jeg restituerer bedre om jeg gjør noe annet enn å ligge på sofaen, sa Hans Christer Holund, som avsluttet med å anbefale andre utøvere om å følge Olympiatoppens og Forsvarets program «Neste steg».