Daværende toppidrettssjef, Jarle Aambø, hadde for 12 år siden en tanke om at ulike prestasjonsmiljøer i Norge har mye å lære av hverandre, men at det ikke finnes en arena hvor dette kan settes i system. Da etablerte Aambø Olympiatoppens prestasjonskonferanse. Siden har toppidretten, næringslivet, akademia, forskningsmiljøer, kulturen, gründermiljøene, myndigheter og andre som strekker seg mot prestasjoner i verdensklasse, hatt Olympiatoppens prestasjonskonferanse som møteplass og utviklingsarena.
PRESTASJONSKONFERANSEN | PRESTASJONSKULTUR
- For oss i toppidretten er det svært nyttig å lære om hvordan man utvikler prestasjoner innenfor andre samfunnsområder, og hvordan man kan gi næring til prestasjonsmiljøer, sier Jarle Aambø, som altså etablerte prestasjonskonferansens ut fra kongstanken om å etablere en møteplass med takhøyde, for å diskutere hva som kreves for å prestere på høyt nivå innen ulike samfunnsområder. Hva er fellesnevnerne? Hva kan vi lære av hverandre? Hvordan kan vi stimulere og ta vare på dem som ønsker å utnytte sitt potensial?
Fra mat til black metal
Siden konferansens oppstart, har deltakerne på prestasjonskonferansen opplevd en eventyrlig rekke av unike aktører fra hele bredden av samfunnslivet. Spennet har vært fra overføring av hjerteoperasjon fra Feiring-klinikken, live-opptreden og albumopptak med black metal-bandet Satyricon, inspirasjon fra kokkene på Maaemo, musikk og ballett i verdensklasse, toppidrettsutøveres vei til OL-gull og gründere som har endret verden, for å nevne noen få. På prestasjonskonferansen har de aller fremste aktørene valgt å dele sine erfaringer.
"Det er typisk norsk å være god"
Et grunnspørsmål knyttet til denne typen prestasjoner, er om det finnes en nasjonal prestasjonskultur? Tidligere statsminister, Gro Harlem Brundtland, lanserte begrepet «det er typisk norsk å være god» i sin nyttårstale 1. januar 1992. Dette var som en respons på at mange nordmenn presterte på høyt nivå internasjonalt. I talen sa hun: «Fotballjentene, håndballjentene, skigutta og Oslo-filharmonikerne. De hevder seg i verdenstoppen. På samme måte skal vi vise at norsk næringsliv klarer seg internasjonalt. Trenger vi kanskje et nytt slagord? Det er typisk norsk å være god».
En nasjonal prestasjonskultur? | PRESTASJONSKULTUR
Gro Harlem Brundtlands budskap var et slags oppspill til Aambøs kongstanke, som resulterte i at Olympiatoppens prestasjonskonferanse så dagens lys 20 år senere. Selv om det aldri, oss bekjent, er definert en konkret norsk prestasjonskultur, så presterer Norge som nasjon på et høyt internasjonalt nivå på svært mange områder, det være seg innen osteproduksjon, hjerneforskning, klassisk musikk, ballett og opera, fjellklatring eller i golf. Det er bemerkelsesverdig hvor gode resultater nasjonen oppnår, tatt i betraktning antall mennesker som bor i landet, og at den internasjonale konkurransen er stadig mer krevende.
Gode verdier i bunn
- I utviklingen av et moderne samfunn, kan vi ikke melde oss ut av disse konkurransearenaene. Vi ønsker å være der og vi ønsker å lykkes. Målet med å etablere et nettverk og arenaer for utøvere og ledere som søker prestasjonsutvikling, er å reflektere over hva som ligger i vår prestasjonskultur, stimulere mennesker ved å dele kunnskap og erfaringer og løfte frem kjente og ukjente prestasjoner, sier Jarle Aambø, som mener at dette kan styrke mulighetene for å skape store prestasjoner også i fremtiden, og bidra til at vi får en nasjonal prestasjonskultur basert på gode samfunnsverdier.
Dagens toppidrettssjef, Tore Øvrebø, er full av beundring for det Jarle Aambø og teamet hans har etablert og utviklet. Det deltakerne byr på og skaper sammen, kan det ikke settes en pris på, og det kan ikke læres gjennom å lese bøker eller forskningsrapporter.
Deling - i tråd med toppidrettsmodellen
- Olympiatoppens prestasjonskonferanse er kanskje det nærmeste vi kommer en felles plattform og arena for norsk prestasjonskultur. Det er imponerende hva Jarle (Aambø) Bente (Svensson) og teamet deres har klart å skape og utvikle over disse årene. De har etablert en arena vi ikke finner noe annet sted, og hvor de aller, aller fremste aktørene i samfunnet ønsker å komme, dele og delta. Alle som er en del av prestasjonskonferansen blir inspirert, lærer noe nytt og får muligheten til å utvikle seg gjennom deling på tvers av samfunnsområdene. Dette er jo grunntanken og -idéen også bak den norske toppidrettsmodellen, sier toppidrettssjef Tore Øvrebø.
Årets bidragsytere
Årets konferanse foregår for påmeldte deltakere digitalt 2. november og fysisk 7. november. Årets tema er "lede og trene best i verden", med fokus på ambisjoner i verdensklasse. Programmet er, som alltid, spekket av mennesker, aktører eller team som har prestert på den nasjonale eller internasjonale arenaen. Bidragsyterne spenner fra til Mette Henriette, Lubna Jaffery, Fredrik Solvang, Ingrid Røynesdal, Raymond Johansen og Grete Faremo til Casper Ruud, Thorir Hergeirsson, Kristin Harila og Solfrid Koanda.