Håndballspiller Stine Oftedal Dahmke, vektløfter Solfrid Koanda, bordtennisspiller Tommy Urhaug og friidrettsutøver Markus Rooth (på Teams) bidro alle med sine interessante erfaringer da Olympiatoppen arrangerte olympiasamling 12. november. Olympiasamling er en forlengelse av prestasjonskonferansen, som nå avvikles annethvert år. Temaet, og den røde tråden i konferansen, var mentale ferdigheter.
- I Olympiatoppen er vi alltid opptatt av daglig treningskvalitet. I dag skal vi jobbe med mentale ferdigheter i den daglige treningen. Vi vil at det skal være en assosiasjon mellom Olympiatoppen og norsk prestasjonskultur, derfor arrangerer Olympiatoppen olympiasamlingen og prestasjonskonferansen, som er arenaer for å diskutere og utvikle norsk prestasjonskultur. Det aller viktigste er at deltakere fra ulike samfunnsområder deler kunnskap sammen og lærer av hverandre. Dette er viktig for nasjonen fremover, sier toppidrettssjef Tore Øvrebø under åpningen av samlingen.
Fire basisteknikker
Olympiatoppens Anne Marte Pensgaard, er fagkonsulent i idrettspsykologi og har doktorgrad fra NIH i faget. Hun satte dagsorden for samlingen med sitt innlegg om «Mental trening – rett fokus til rett tid». Pensgaard tok utgangspunkt i Olympiatoppens modell for utvikling av mentale ferdigheter, som er tankegodset for hvordan Olympiatoppens fagkonsulenter jobber med temaet. Nøkkelord er pust, kontroll og fokus.
- 80 % av den mentale treningen skjer i øktene. Oppmerksomhetstrening kom inn som et grunnfjell siden 2014. Dette er viktig å øve på. Utøvere er som oftest gode på oppmerksomhet, men de trenger å øve, sier Anne Marte Pensgaard.
De fire basisteknikkene i Olympiatoppens modell, er avspenning, visualisering, målsetning og indre dialog.
- Avspenning handler om å lære teknikker, hvor man jobber med spenningsregulering. Visualisering går ut på å se for seg situasjoner, noe som bør trenes bevisst fordi det har stor betydning for prestasjonen. Når det gjelder målsetning, jobber vi mest med utviklingsmål. Det er viktig med mål utover resultatmål. Ved indre dialog snakker vi med oss selv, særlig når vi møter motgang. Da får vi innsikt og jobber med et indre språk, fortsetter Pensgaard.
Utover basisteknikkene opererer man med mer avanserte teknikker, som selvtillit, spenningsregulering, motivasjon, konsentrasjon og det å mestre stress. Målet, uansett teknikker, er gode konkurranse- og kampforberedelser.
- Hvis du behersker basis, har du et bedre utgangspunkt for å kunne benytte basisteknikkene for å jobbe med de mer avanserte teknikkene, sier Pensgaard.
Kjeft i kokkebransjen
Det var ikke bare toppidrettsutøvere som delte sine erfaringer på samlingen. Også mesterkokken Filip August Bendi fortalte om sin reise i en intens kokkeverden. Bendi ble årets kokk i 2021 og tok sølv i Bocuse d´Or i 2023. Han har jobbet på restauranter med to og tre stjerner i Michelin-guiden i Danmark, Sverige og USA.
- På disse stedene var det et ekstremt prestasjonsnivå. På Noma fikk jeg beskjed om at her er det ikke lov til å gjøre feil, men det gjorde vi jo, og fikk ekstremt mye kjeft.
På vei mot Bocuse d´Or i 2019, var Bendi overrasket over hvor ekstremt mye jobb som krevdes, og han pushet teamet sitt til å jobbe 500 timer i måneden, med 17 timers arbeidsdager som normalen, sju dager i uken.
- Jeg skjønte etter hvert at dette ikke var bærekraftig, og savnet noen som kunne hjelpe meg videre. Men når du vil til topps, nytter det ikke å ringe en venn. Så møtte jeg Anne Marte (Pensgaard), fikk tilgang på hennes kunnskap og nådde neste nivå av mental trening. Så begynte jeg å gjøre ting annerledes ved å forsøke å være en bedre leder, jobbe mindre og bruke Anne Martes verktøy. Disse verktøyene brukte jeg bevisst hver dag, og fant ut at teamet måtte gjøre de samme mentale tingene, så vi startet dagene med mindfulness og yoga. Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært i dag uten denne usynlige verktøykassen, sier Bendi og avslutter med:
- Du kan trene dårlig og vinne, du kan trene bærekraftig og vinne. Det er lett å forstå hva jeg foretrekker.
«Jeg var konfliktsky»
Stine Oftedal Dahmke har hatt en magisk håndballkarriere, fra hun kom inn på landslaget i 2010, til hun avsluttet karrieren med OL-gull i 2024. Hun har vunnet to VM-gull, fem EM-gull, ett OL-gull og vært landslagskaptein i nesten ti år. En rolle som i starten ikke lå naturlig for henne.
- Da jeg ble valgt til kaptein av Thorir (Hergeirsson), ble jeg stolt, men det var samtidig skummelt. Jeg var spent på om jeg hadde respekten og pondusen som krevdes. For meg var det viktig å finne ut for meg selv hvilken kaptein jeg ønsket å være. Jeg er egentlig litt konfliktsky, så jeg var litt nervøs for det. Nøkkelen ble å ha strategier for å løse krevende situasjoner. Jeg gikk fra å være konfliktsky til å ha den pondusen som krevdes, sier Stine Oftedal Dahmke.
Fra å dele tanker om individuell selvtillit som kaptein, gikk Oftedal Dahmke over til å snakke om kollektiv selvtillit, og viste særlig til en periode rundt 2018 og 2019 da landslaget ikke nådde målene, og hadde krevende prosesser for å komme tilbake på sporet.
- I perioder hvor du sliter, går du gjennom en større evalueringsprosess enn ellers. I 2018 og 2019 følte vi at vi manglet en aura og spesielt den forsvarsmuren vi ønsker å ha bakover. I denne perioden jobbet vi blant annet med aktive triggere for å vinne en kamp når du ikke føler deg bra. Vi sa at hvis vi skal få opp følelsen i forsvar, må vi se uredde ut. Da ble vi enige om at fra nå av, skal den som har laget et frikast ha en reaksjon, og de to ved siden av forplikter seg til å gi støtte. For å få kollektiv selvtillit, trenger du spillere som går foran og skaper smitteeffekt. Hvordan vi så ut, fikk oss til å føle oss bedre, forteller Oftedal Dahmke.
«Se hvem du har rundt deg!»
I lagidrett må man alltid forholde seg både til individuell og kollektiv selvtillit, og individuell og kollektiv mental trening. Hver enkelt spiller kan ha sine utfordringer, samtidig som laget sammen står i krevende utfordringer.
- Det hjelper ikke om én spiller har tro på det, hvis ikke de andre har det. Det er viktig å booste kollektiv selvtillit. Hvis én spiller føler hun ikke helt har dagen, men ser rundt seg, så kan hun få økt individuell selvtillit. Jeg tenkte: «Se hvem du har rundt deg. Nora, Kari, Katrine, Henny. Det går bra. Den kollektive selvtilliten blir også min selvtillit». Jeg tror også at for å skape kollektiv selvtillit, må laget lære seg å være komfortable i det ukomfortable. Med Thorir lærte vi oss å like å stå i det ukomfortable, avslutter Oftedal Dahmke.
Vektløfteren Solfrid Koanda har hatt en kometkarriere. For litt under fem år siden trente hun crossfit, og hadde enda ikke blitt introdusert til vektløfting. Så i januar 2020, ble hun anbefalt vektløfting og NM-deltakelse. Det ga sølvmedalje i NM og norsk rekord i støt. Resten har skjedd i rekordtempo: to vm-gull, tre EM-gull og OL-gull i sommer. Koanda er blitt veldig bevisst hvordan hun utvikler og jobber med mentale ferdigheter. En av hennes teknikker, er å skrive ned alt hun skal gjøre. I en skrivebok, ikke på telefonen. Den skaper distraksjoner.
- Det gjelder å prestere på trening, og jeg skriver ned alt jeg skal gjøre. Det hjelper meg å holde fokus. Jeg gjør nøyaktig det samme på trening som i konkurranser. Jeg skriver også ned følelser. Når jeg dokumenterer alt jeg har gjort, gir det meg selvtillit. Det første jeg gjør når jeg kommer inn i rommet, er å sette på musikk, og skape meg en liten boble. Det neste jeg gjør er å visualisere løftet. Jeg lager min egen sirkel, og det eneste som betyr noe er sirkelen min. Så følger jeg faste rutiner. Griper stangen på samme måte, og gjør nøyaktig det samme i trening som i konkurranse, sier Solfrid Koanda.
«Vær tøff nå, dette klarer du!»
Den olympiske mesteren bruker mye film under treningen. Da kan hun se om det hun har gjort stemmer med følelsen hun har. Hun er opptatt av at den indre dialogen er viktig, og at positivt selvsnakk og trygghet på rutinene gjør henne sterkere i konkurransesituasjonen.
- Når vektene øker og negative tanker kommer, da tenker jeg at jeg har gjort dette før og klarer det hvis jeg har fokus på enkle knagger. Tankene kan begynne å fly, da sier jeg til meg selv: «Vær tøff nå, dette klarer du. Hold fokus, gjør det samme som du pleier». Når du har fokus på selve oppgaven, er det ikke plass til negative tanker, forteller Solfrid Koanda.
Litt ubehag på kjøpet
Anders Meland har tidligere jobbet med mental trening, både i Forsvaret og i Olympiatoppen. Nå er han ansatt i Norges Bank Investment Management (Oljefondet).
- Mental trening er en viktig del av NBIM. Målet er å skape en strukturert arena, hvor du kan kvalitetssikre din egen motivasjon og jobbinnsats, sier Meland.
Det er høyt tempo og store ressurser som forvaltes i Oljefondet. Forventninger, risiko og stress virker naturligvis inn på de ansatte og deres arbeidssituasjon.
- Det er ingen drømmesituasjon for kroppen å være i konstant stress, men samtidig kommer det litt ubehag på kjøpet i slike jobber. Vi må ikke ta bort at det betyr noe. Hvordan man ser på det, er en del av aksepten. Se for deg hvordan det kan bli, visualisér. Se for deg worst case og hvordan du vil løse det. Sett ting i perspektiv. Kommer du til å dø? Man kan få en sårbar selvfølelse. Det gjelder å prøve å kjenne igjen seg selv, og tenke at dette må jeg igjennom, sier Anders Meland.
Strategier mot feil fokus
Tommy Urhaug har hatt en eventyrlig karriere, og deltatt i sju Paralympics. Han vant gull i London i 2012, men har ikke nådd helt opp i lekene etter det, før han altså igjen vant gullet i Paris. Etter flere år uten å få ut sitt aller beste, skjønte han at det var nødvendig å ta grep om han skulle lykkes i Paris.
- Etter flere svake mesterskap, spurte vi oss, hva må endres for å lykkes i Paris? Én av konklusjonene var at mental trening måtte brukes mer aktivt, pluss at kommunikasjonen med coachen måtte bli bedre. Derfor var det viktig å ta ham med inn i prosessen med den mentale treneren. Målet var å bli mer bevisst på å ha strategier om jeg kom i feil fokus. Vi brakte visualisering mer inn i treningen, og brukte tidligere, gode kamper til å skape god følelse inn mot mesterskapet, sier Tommy Urhaug.
Finalen i Paralympics ble av det jevne slaget. Det stod 2-2 i sett og et femte, avgjørende sett måtte spilles. Her fulgte spillerne hverandre tett, først til 7-7, deretter 9-9 (første til 11 vant).
- Finalen ble den store, mentale styrkeprøven. Mann mot mann, lese motstanderen. Hva skal jeg svare på neste trekk? Det var ekstremt liten tid, raske beslutninger. Kommer du litt ut av det, raser poengene. Gjør du en feil, gjelder det å glemme ballen, legge det bak deg og gå videre, sier Urhaug.
Øyekontakt mellom hver ballveksling
I bordtennis er det et nært samspill med treneren, som sitter ringside under kampene, og er veldig tett på. Urhaug erkjente at det var nødvendig å styrke samspillet og kommunikasjonen med treneren, ikke bare under trening, men også underveis i kampene.
- Jeg har ikke vært helt ærlig på hva som skjer med meg under stress. Nå ble jeg opptatt av å være ærlig om dette, også til coachen. Hvis han vet at jeg er litt stresset, kunne jeg komme styrket ut av pausene mellom settene. Målet var også å ha øyekontakt mellom hver ballveksling. At vi jobbet så målrettet sammen med den mentale biten, var avgjørende i Paris, fortsetter Tommy Urhaug.
Olympiasamlingen ble oppsummert av toppidrettssjef Tore Øvrebø, som selv har vært toppidrettsutøver, landslagstrener og idrettsleder, og dermed møtt temaet mental trening i ulike roller.
- I dag har vi fått et teoretisk innblikk i basisferdigheter og hvordan disse basisferdighetene kommer til anvendelse i praksis, spesielt tilpasset den enkelte idrett. Du må finne verktøyene i den usynlige verktøykassen, og så må du øve, sier Tore Øvrebø.
Mentale verktøy i lederskap
For toppidrettsutøverne er det viktig å ha ulike mentale verktøy å ty til, men også innenfor ledelse kan mentale ferdigheter være viktig og nyttig. Det var toppledere fra mange bedrifter til stede på samlingen.
- Også i lederskap kan det være nyttig å bruke mentale verktøy. Det kan for eksempel være i viktige beslutninger. Hva legger du vekt på når du bygger opp grunnlaget for beslutninger. Verdiene og målet bør være referansene for beslutningen. Når kan du sette sluttstrek for at beslutningen var god? Det kan bli endringer i forutsetningene underveis. Da bør du være ærlig mot verdiene og målene. Er du det, kan du stå i beslutningen, selv om det går feil, fortsetter Øvrebø, som er opptatt av å gi rom for humor i lederskap.
- Humor i krevende situasjoner øker kvaliteten i de vanskelige situasjonene og beslutningene. Humor gjør det litt letter å ta beslutningen og sette den ut i livet.
Toppidrettssjefen avsluttet med å minne om at mental trening ikke kan gjøre deg bedre enn du faktisk er.
- Du kan aldri bruke mental trening til å prestere mer enn du kan. Du kan faktisk ikke prestere 110 %, men strekke deg mot 100 %. Så minner jeg om budskapet fra Anders Meland: Dere må sove, spise og ta vare på dere selv.
Olympiasamlingene og prestasjonskonferansen blir planlagt og gjennomført av tidligere toppidrettssjef Jarle Aambø, Olympiatoppens Ester Sætre og konsulent Bente Svensson.