- Jeg vil takke hver og en av dere for at dere er engasjert i idretten og bidrar til å utvikle utøverne og idretten. Det tar vi ikke for gitt, er toppidrettssjef Tore Øvrebøs første budskap ved åpningen av seminaret.
- Det som er det unike med norsk idrett, sammenlignet med andre, er det vi får til i dag, med å være i lag og samle ulike kompetansemiljøer. Hovedidéen til Olympiatoppen siden starten, har vært å bringe folk sammen, så vi kan lære på tvers. Alt hviler på tanken om at vi lærer av hverandre og deler, sier Øvrebø.
«Alt var bedre før…»
Seminaret ble ledet av (ekteparet) Stine Østvold Aamodt, som er tidligere ballettdanser ved Nasjonalballetten (i dag fagkonsulent ved Olympiatoppen) og Kjetil André Aamodt, tidligere toppalpinist.
- Vi skal snakke om læring og veien mot fremtidens toppidrett, mens du, Kjetil, er jo fortidens toppidrettsutøver, sier Stine Østvold Aamodt.
- Det er jo en brutal intro å bli presentert som fortidens toppidrettsutøver. Vi er en gjeng tidligere toppalpinister som møtes to ganger i året, og vi er skjønt enige om at alt var bedre før, parerer Aamodt…
Hjernen endrer seg hver dag
Første innlegg på seminaret var om «Ungdomshjernen»ved Marte Roa Syvertsen. Hun stilte spørsmålet «Hvorfor er ungdomshjernen så spesiell?». Roa Syvertsen er lege og hjerneforsker med lidenskap for nevrologi og hjernens kompleksitet.
- Enten du skal lære tall eller en bevegelse, så er det de samme prosessene som ligger til grunn i hjernen. Hjernen endrer sin sammensetning og struktur hver dag, og det lages hele tiden nye koblinger i hjernen, hvor vi kan sende strøm og lage koblinger. Hvis du vil at det skal vare, så må du gjenta det, gjøre det mange ganger. Det er det samme med fysiske handlinger, du må gjøre dem om og om igjen. Når du skal gjøre noe nytt med kroppen, tar du med stor deler av pannebrasken. Når du har gjort dette mange ganger, trenger du ikke å bruke et så stort område av hjernebarken, da er handlingen automatisert, sier Roa Syvertsen.
Hun forteller at menneskehjernen har 90 milliarder hjerneceller og et utall av nettverkskombinasjoner. Hvilke nettverk vi har i hjernen, preges av hvem vi har møtt, hva vi har gjort, hva vi har trent på osv. Så fremhever hun at nettverkene i hjernen blir tydeligere når de blir brukt, mens nettverk som ikke blir brukt, forsvinner. Hva skal så til for å bli best?
- Fra et nevrobiologisk perspektiv er motivasjon helt avgjørende, det at man har lyst til det. Motivasjon kommer fra en kjerne i hjernen, som er knyttet til dopamin. Dopamin er en driver av atferd, et stoff som forteller deg om noe du vil ha, og det er motivasjonen, forteller Roa Syvertsen.
Belønningssenteret hos ungdom
Vokseprosessen for hjernen tar cirka 20 år, og hjernen modnes gradvis. Så er spørsmålet hva som er unikt for ungdom som er i byggefasen?
- Det er fokuset på oppmerksomheten, som er en utfordring. Dette kalles eksekutive funksjoner, og er fortsatt under konstruering i en ungdomshjerne. Dette handler blant annet om arbeidsminne, evnen til å ta valg, planlegging, selvevaluering og impulskontroll, som tar tid for å modnes. Disse funksjonene er under oppbygging hos ungdommen, og blir stadig bedre, sier Roa Syvertsen.
Ungdom tar ting raskt
Hun fremhever også at ungdommens synapser ikke trenger så mange repetisjoner som voksne. Derfor tar ungdom ting raskt. Voksne har ikke like reaktive synapser.
- Belønningssenteret hos ungdom er også mer aktivt, og det er dermed lettere å skru på motivasjonen og bli gira for ungdommen, sier Roa Syvertsen og legger til at søvn er helt avgjørende for bygging av nye forbindelser i ungdomshjernen.
- Om natten når vi sover, da skjer bygge- og modningsprosessen. Ungdommen trenger mer søvn og er B-mennesker fra naturens side, sier Marte Roa Syvertsen og avslutter med å si at læring og trening er det samme som styrking av hjernenettverk.
Troen på egne ferdigheter
Dag André Nilsen snakket om hvordan man kan utvikle gode strategier for læring og utvikling. Nilsen er universitetslektor og fagkonsulent idrettspsykologi ved universitetet i Innlandet, Norges idrettshøgskole og Olympiatoppen Innlandet. Han tok utgangspunkt i hva vi legger i «mindset».
- Jeg tror vi alle har en form for teori for tolkning av omgivelsene vi er en del av. Mentalitet og mindset i idrett handler om troen på egne og andres ferdigheter, og det å få utøverne til å tro at de kan sprenge grenser, sier Nilsen.
Han nyanserer mellom ulike mentaliteter, statisk mentalitet og vekstmentalitet
- De med statisk mentalitet er opptatt av sluttresultatet, de føler seg truet når andre lykkes, og er redde for å gjøre feil. Vekstmentalitet er opptatt av tilbakemeldinger i prosessen, har fokus på det som er planlagt og skiller person fra prestasjon. De som har vekstmentalitet, verdsetter utfordringer og mener at feiling er en del av læringen. Når de lykkes, vet de at det skyldes vekst og utvikling, fortsetter Dag André Nilsen.
Han er opptatt av at man ikke skal generalisere og sette folk i bås etter disse definisjonene.
- Du kan være begge deler i ulike situasjoner. For eksempel er dette avhengig av hvilke personer som er der. Det å etablere vekstkulturer, tar tid, koster energi og må jobbes med. Men, vi er begge deler, avslutter Nilsen.
Ta hensyn til utøvernes historie
Espen Berg-Johnsen er i dag universitetslektor ved Norges idrettshøgskole og tidligere landslagstrener i freeski. Han holdt innlegg om historien bak triksene, ferdighetsutvikling og hvordan verdens beste freeskiere lærer seg nye triks. Berg-Johnsen tok utgangspunkt i at denne idretten har en annen kultur enn den tradisjonelle toppidretten.
- Hvordan man normalt trener for å bli best i verden, kolliderer med denne kulturen, og gårsdagens triks har ikke en sjanse i morgen, sier Berg-Johnsen.
Etter tiden som landslagstrener har han reflektert over hvordan de jobbet på landslaget og har gjort seg en del tanker om dette.
- Vi må ta hensyn til utøverens historie når vi tilpasser trening og mål. Det er viktig at alle føler seg ivaretatt og verdsatt. Det er selvdrevne og samskapte læringsprosesser, hvor utøverne tar mange valg og bestemmer mye, men i samspill med trenerne. Treningsdesignet er i tråd med sentrale prinsipper for motorisk læring, hvor spesifisitet og overload er viktig, forteller Espen Berg-Johnsen.
Først i verden
Han tok forsamlingen med på en reise om hvordan Birk Ruud ble verdens beste, og den aller første i verden til å ta en switch trippel cork 1980 og vinne det første OL-gullet i Big air.
-Birk ble den første i verden til å gjøre dette. Da hadde han tenkt på dette trikset siden han var 12 år gammel. Veien mot å klare det har inneholdt mye terping, visualisering og trampolinetrening. Han delte trikset opp i tre deler og kombinerte ski, trampoline og visualisering, sier Berg-Johnsen og trekker fram hvor viktig investeringen i airbag har vært for freeski-miljøet.
- Airbagen gir lav risiko og høy spesifisitet i treningen, og gir mulighet til å jobbe med vanskelige ting med høy spesifisitet og svært lav risiko.
Lær av de gode, ikke kopier dem
Espen Berg-Johnsen stilte også det retoriske spørsmålet hvorfor lykke noen, men ikke andre, med klar referanse til Birk Ruud.
- Han har vært bevisst på hva som funker for ham og vært tro mot målene han har satt seg. Fra han var 12 år jobbet han mot OL-gull, men han har også vært tro mot de kortsiktige målene og kravene som skal til for å nå målene. Han har tvunget igjennom å få et læringsmiljø som har vært tilpasset ham, sier Espen Berg-Johnsen og avslutter med følgende råd:
- Lær av de gode, ikke kopier dem. Forstå risikofaktorene og hvordan unngå dem. Legg til rette for å utvikle uavhengige utøvere som eier sin egen vei mot toppen. Design trening i tråd med prinsipper fra forskningsfeltet, bygg på en økologisk forståelse av læring. Og sist, men ikke minst, unngå å gå lei!
Foreldrerollens betydning
Neste tema på seminaret var «læringsmiljø og foreldrerollens betydning». Utgangspunktet var trygghet, utvikling og prestasjon, og hvordan bygge et bærekraftig læringsmiljø for morgendagens utøvere? Til denne seansen var det samlet et kompetent panel med foreldretrenere; Unn Merete Lie Jæger (mor og trener for Henriette Jæger), Kåre Mol (far og tidligere trener for Anders Mol og Christian Sørum) og Espen Rooth (far og trener til Markus Rooth). Først ut var Unn Merete Lie Jøger, som er trener for Henriette Jøger, som tidlig var mangekjemper, men nå er 400 m-løper.
- Vi ønsket å utvikle en solid base, og fikk med folk fra andre idretter i ungdomsåra. Allsidighet jobber vi fortsatt mye med. Vi har ikke hatt helt de fasilitetene vi skulle ønske oss, så det å utvikle en mangekjemper ga noen utfordringer. Vi måtte tenke utenfor boksen og spørre oss selv hvordan få det beste ut av Henriette med de forutsetningene vi hadde. Det vi gjorde, var å sette sammen de elementene som var grunnlag for en god base. Vi hadde for eksempel mye sirkeltreningsøkter, forteller Unn Merete Lie Jæger.
Alvorlig er en fiende
Kåre Mol har vært trener for sønnen Anders Mol gjennom nesten hele karrieren, og i oppveksten var han veldig bevisst på at ambisjonene ikke måtte bli for seriøse.
- Når vi trener barn mellom åtte og 16 år, har vi ikke en karriereplan, ingen fysiske treningsregimer, men for eksempel egen kroppsvekt som styrkebelastning. Vi trener mye allround og det å forholde seg til ballorientering. Vi prøver å ikke gjøre det for alvorlig, alvorlig er en fiende. Vi trener seriøst, men har mye konkurranselignende trening. De elsker konkurranser, og med konkurranser øver vi for å vinne, sier Kåre Mol.
Et familieprosjekt
Espen Rooth er pappa i en idrettsfamilie, hvor alle er, eller har vært, aktive utøvere. Sønnen Markus Rooth overrasket mange i friidrettsverdenen da han ble olympisk mester i Paris, med hele familien til stede.
- Dette er et familieprosjekt, og vi har alltid sagt til barna at de må drive med én idrett, men de kan velge selv hva de skal drive med. Markus hadde en allsidighet i bunn, så det var naturlig at det ble mangekamp. Vi forsøkte å skape en arena for mestring gjennom mange aktiviteter. Jeg bruker mest tid på å planlegge treningene, mens kona tar seg av alt det andre med reiser, mat, og utstyr, mens Markus selv er en del av trenerteamet, forteller Espen Rooth.
«Jeg har aldri gjort noen gode»
Kåre Mål er opptatt av å nedtone sin egen betydning, men er veldig opptatt av miljøet som skaper utvikling.
- Jeg har aldri gjort noen gode, men vi har vært gode til å lage gode læringsmiljøer. Hvordan du lærer, er helt avgjørende. Det å fore lidenskapen er viktig for at utøveren skal få det ut. Hos oss er konkurranser og turneringer hjertet i lidenskapen. Vi lager for eksempel alltid kamplignende læringsarenaer. Jeg er også opptatt av å minne om at du gjør feil, men du er ikke feil. Det handler alltid om å gjøre sitt beste, men det å lære å tape er også en forutsetning for å vinne, sier Kåre Mol.
«Ego-fokuset tar over»
Unn Merete Lie Jæger er opptatt av at de unge må få gjøre de aktivitetene de liker og er gode på, og at det er en viktig del av å holde på motivasjonen.
- Spesielt i ung alder er det viktig at de får lov til å gjøre det de er gode på. Henriette var god i spenst, og kunne nådd langt der, så fordi hun likte spenst, drev vi mye med det. Det er viktig at utøveren får være med å bestemme, og at vi dyrker det de er gode på. Dette gjelder spesielt i tenårene, og så må man etter hvert jobbe mer med det de er svake på, sier Unn Merete Lie Jæger.
Kåre Mol er også opptatt av utviklingen med individualiseringen i samfunnet, og jeg-fokuset både unge og voksne har i dag.
- Arenaen vi har i lagidrett, har ufattelig mye læring i seg, som vi kan ta med ut i samfunnet. Ego-fokuset tar over, så det å ha en arena hvor vi snakker om laget, foran individet, tror jeg er bra, og det å være gode sammen og hvordan få det beste ut av hverandre, fremholder Mol.
«Du må ta vare på konkurrentene dine»
Avslutningsvis hadde Kåre Mol og Espen Rooth noen interessante betraktninger om konkurrentene de møter.
- Jeg hater begrepet motstandere, har du hørt noe så dumt, vi er lekekamerater, gløder Kåre Mol.
- Du må ta vare på konkurrentene dine, for det er de som får deg til å se bra ut, avslutter Espen Rooth.
Bensin på tanken
«Læring om seg selv for å forbedre prestasjonen» var temaet for Even Lynne, tidligere skuespiller ved Nationaltheatret og professor i skuespillerfag og ledelse/coaching. Han stilte seg spørsmålet om hvordan man kan bruke metoder for læring og utvikling ved kunstfeltet for å forbedre prestasjoner?
- Jeg tok coachutdannelse, og det ble veldig mye bevisstgjøring. Det jeg ville, var å gi folk bensin på tanken, et pek i rett retning, sier Even Lynne.
Han forteller om et verktøy han omtaler som «de indre hjelperne», som kan trigge deg, utvikle deg og skape lidenskap.
- Første prøvekanin var «Tormod», som var konsertpianist. ”Å være levende” var en av verdiene hans, men det var noe han hadde mistet i spillingen, som var teknisk perfekt, litt polert, sier Even Lynne. Han er opptatt av at alle som skal prestere trenger en innkallingsprotokoll for hver enkelt indre hjelper. Det kan være et mantra, minner, musikk osv. For konsertpianisten, som spilte perfekt, uten lidenskap, var det «Viktor» som ble løsningen.
Våre indre hjelpere
- Når «Tormod» merket at spillet ble polert, tilkalte han «Viktor», og satte ham på skulderen mens han spilte. «Viktor» bøller og «Tormod» blir leken med en gang, og full av f…, og dermed tør han å gjøre sprø ting. På den måten ble det perfekte spillet levende igjen, forteller Lynne og sier at tanken om de indre hjelperne er inspirert av Askeladden og de gode hjelperne, som representerer indre kvaliteter vi alle kan hente fram ved behov.
- En utøver trenger mange indre hjelpere for å piske selvdisiplinen, for det mentale og for å ta vare på helheten, sier Even Lynne.
Mye skilek i bunn
Jarl Magnus Riiber har hatt en fantastisk kombinertkarriere, men dessverre måtte han legge opp etter årets sesong grunnet kronisk sykdom. Nå skal han jobbe for kombinertlandslaget og for Olympiatoppen Innlandet. Om barne- og ungdomsårene sier Riiber:
- Jeg er tredje generasjon Riiber som driver med kombinert, og mye startet med allsidighet. Jeg var en kid som var veldig glad i struktur, og stod opp klokken 05.00 og løp en time før skolen. Dette var vel da jeg gikk i 4.-5. klasse. Før det gikk jeg i friluftsbarnehage. Det var en viktig periode med mye skilek og Schrøderbakken (hoppbakke) like ved. Det var mye skilek i bunn, sier Jarl Magnus Riiber, som ikke nøler med å definere VM i Planica som høydepunktet i karrieren, hvor han tok fire av fire VM-gull.
- Helseutfordringer og sykdom har forfulgt meg, og er også grunnen til at jeg må legge opp. Men i karrieren har jeg vært heldig å ha et godt fundament. Jeg har høy O2, raske ben og responderer raskt på trening. I tillegg har mitt sterke mentale fortrinn vært gode forberedelser, fortsetter Riiber og understreker at han tidlig hadde spisskompetanse på hopping, og at han, som sitt forbilde Eric Frenzel, ville investere i hopping. Men så ble Frenzel bedre og bedre i langrenn, og da VM kom til Trondheim, skjønte Riiber at langrenn ville få større betydning.
- Trondheim ble et mye mer langrennstungt mesterskap, og det var en ny utfordring. Excell-arket kom opp, og jeg satte inn utrolig store mengder langrenn. Jeg hadde stort volum på ski, og fokus på å forbedre sprintegenskapene, som vi forventet ville ble avgjørende i Trondheim, sier Riiber, som endte opp med VM-gull både i storbakke, normalbakke og mikslag.
Fantasi og visualisering
Christian Ytterbøl er fagkonsulent idrettspsykologi ved Olympiatoppen. Han snakket om utvikling av mestringstro.
- Hvordan snakker vi til ungdommen og hvordan tar de imot informasjonen? I en ungdomshjerne kan det være ting i veien som gjør at budskapet ikke kommer helt fram, sier Ytterbøl, som er opptatt av betydningen av fantasi og visualisering.
- Bruk fantasien til å skape bilder, det kan skape ferdigheter og åpne muligheter. Visualisering er et kjent og kjært verktøy for mange utøvere. Forestillingsevne handler om hvordan vi kommuniserer, og mestringstro handler om å kunne håndtere vanskelige situasjoner, fortsetter Christian Ytterbøl og understreker at mestringstro har en konkret dimensjon og en abstrakt dimensjon. Så skal vi være bevisste på at det også kan bli for mange råd.
- Hvis vi ønsker å bygge selvstendighet, så står opplevelsen sentralt. Begeret for gode råd fylles raskt, så mottakeligheten er ikke så god. Så å la utøveren håndtere ulike valgsituasjoner selv, kan være en bra reise mot en karriere, sier Ytterbøl og avslutter med følgende råd:
- Gi feedback på utførelse, ikke på resultat.
Trosvik en bauta på integrering
«Veien til landslaget i fotball» var hovedtittelen på innlegget med Omar Elabdellaois og Tarik Elyounoussis, med underspørsmålet hva som har vært viktig for deres læring og utvikling? De to fotballspillerne har hatt mangfoldige og spennende karrierer, og har henholdsvis 49 og 60 A-landskamper for Norge og mange kamper på ungdomslandslagene. Tarik kom som barn fra Marokko, og familien slo seg ned i Norge.
- Jeg lærte meg norsk ganske fort, men det var fotballen som hjalp meg mest. Fotballen var nøkkelen til integrering. Når noen spør hvor jeg har hatt det best i fotballen, så svarer jeg Trosvik. Trosvik er en bauta i integrering. Det sosiale var veldig bra, jeg ble en del av samfunnet, en gruppe, hvor alle var like viktige, men hvor også det sportslige var veldig bra, sier Elyounoussis.
Virus i garderoben
Både Omar Elabdellaois og Tarik Elyounoussis har vært innom mange klubber og ulike miljøer gjennom årene, og søkte lykken i utlandet ganske tidlig i karrierene.
- Alt har hatt sin mening, alle stoppestedene har vært vesentlige. Man kan kanskje se tilbake på enkelte valg, og at de ikke var best sportslig, men det har hatt sin mening likevel. Alle ting som skjedde på min vei, gjorde meg klar til noe annet, formet meg og ga meg karrieren jeg har hatt, sier Omar Elabdellaois.
Hvilket råd ville du ha gitt for unge, ambisiøse utøvere, spør John Anders Bjørkøy de to fotballspillerne.
- Hvis man klarer å se menneskene også, så tror jeg man vinner på det på sikt. Drillo og Knut Torbjørn (Eggen) så meg tidlig, og det ble avgjørende. Har du en trener som har roen over seg og har kunnskap, så betyr det mye, sier Elyounoussis, mens Elabdellaois følger opp.
- Alle er forskjellige, du må ha sult og være villig til å ta nye steg. Så er det ulike behov. Du må forstå gruppen din, spillere er ulike. Du trenger en sunn garderobe, en sunn gruppe. Det skal ikke mye til å få virus i gruppa. Som trener bør du være bestemt på dine verdier, være åpen og lytte, avslutter Omar Elabdellaois.
En god reise i livet
Toppidrettssjef Tore Øvrebø oppsummerte seminaret på følgende måte:
- Jeg er ganske beroliget over hvor mye kompetanse det er tilgjengelig for fremtidens utøvere. Det ligger til rette for at utøvere skal lykkes både nasjonalt og internasjonalt. Vi må utnytte talentene optimalt. Det betyr ikke at alle skal bli verdensmestere, men ha en god reise i idretten og lykkes i livet!