Hvordan kan bruken av teknologi styrke lærings- og utviklingsarbeidet i toppidretten? Hvilken teknologi finnes, hva brukes i dag og hvordan ser fremtiden ut? Dette er spørsmål som stilles i den nyeste episoden av Olympiatoppens ferdighetshjørne. Her er tennis brukt som case, for å vise hvordan bruk av video og kunstig intelligens brukes for å komme fram til gode treningstiltak.
Teknologi i toppidretten
Med tennis som case, er også utviklingsansvarlig i Tennisforbundet, Øivind Sørvald på plass i podkaststudio. Det samme er Olympiatoppens Felix Breitschädel (fagansvarlig utstyr og teknologi), Ingrid Eythorsdottir (fagkonsulent utstyr og teknologi) og Morten Bråten (fagansvarlig motorikk og ferdighetsutvikling).
Så hva kan arbeid med teknologi innebære for Olympiatoppen?
- Som det ligger i navnet, teknologi, vi hjelper trenere og utøvere, og internt våre kolleger på Olympiatoppen, med å finne løsninger. Vi tester ting, vi validerer ting, vi utvikler verktøy, lager software, vi ser på treningsdagboka, vi ser på nye variabler og vi ser på utstyr. Alle typer utfordringer vi får fra idrettene eller kolleger, kaster vi oss på, sier Felix Breitschädel.
Det meste kan måles
Toppidretten er uten tvil blitt mer teknologisk med årene. Toppidrettsutøvere og trenere har alltid søkt å skape utvikling, finne nye måter å prestere bedre på gjennom innovasjon. Før var det nok mest knyttet direkte til utstyret, med teknologien har det åpnet seg mange flere muligheter.
- Vi har vel kommet dit at vi har utstyr og teknologi til å måle alt fra omgivelsene konkurransene foregår i, til å plassere utstyr eller sensorer på selve utstyret som utøveren er på - skiene, drakten eller robåten – og på selve utøveren, så vi kan måle ting på utøveren. Vi har klokker og ulike sensorer, så det er veldig vidt hva vi kan måle i dag på en utøver, eller i en konkurranse, sier Ingrid Eythorsdottir.
Akkurat nå jobber Olympiatoppens avdeling for utstyr og teknologi hovedsakelig med forberedelser til OL og Paralympics i Milano/Cortina neste vinter. Det som er spesielt med disse lekene, er at de er spredt over hele nord-Italia, og at det er mange ulike konkurransesteder. Gjennom arbeidet sitt, forsøker avdelingen å tilrettelegge best mulig for at utøverne kan prestere på de ulike stedene og de ulike arenaene.
- Med teknologi prøver vi å kartlegge løypene de skal prestere i, vi ser på hvor de skal gå på ski, hvilket format det er, hvor det lønner seg å ta gode avgjørelser. Da bruker vi teknologiske hjelpemidler for å fange dette opp. Det vil si video, vi bruker tidsanalyse, GPS-analyse, diverse slike ting for å samle inn data for å kunne ta gode beslutninger. Men det er alltid forskjellig fra idrett til idrett og case til case, sier Breitschädel.
En variert verktøykasse
Det finnes mye tilgjengelig teknologi. Nøkkelen er å finne riktig verktøy i de ulike situasjonene. Det finnes i dag en stor verktøykasse, hvor det gjelder å åpne riktig skuff og hente ut det som trengs til riktig tid.
- Hva er det mest innovative som er kommet på markedet de siste årene, spør programleder, Morten Bråten.
- Kunstig intelligens! Er det ikke det, undrer Ingrid Eythorsdottir.
- Jo, enig. De syr veldig mye sammen. Det er sånne små evolusjoner hele tiden, mens KI er en eksplosjon. Men det krever mye også, det kommer ikke gratis, understreker Breitschädel.
- Når dere sier «KI syr sammen», hva betyr det, spør Morten Bråten.
- Det betyr at jeg har mine begrensninger av hvor mye data jeg kan forstå, håndtere og systematisere. De riktige KI-verktøyene hjelper meg å ta hensyn til mer data. Mer data betyr ikke at det blir enklere, tvert imot, det blir vanskeligere, mer uoversiktlig. Med KI prøver vi å plukke ut den informasjonen som ligger skjult blant all støyen. Men det må trenes, det må forberedes og så systematiseres. Du får en svær hammer i verktøykassen din, som rydder opp, sier Felix Breitschädel, fagansvarlig utstyr og teknologi på Olympiatoppen.
KI-modellene må trenes
Ingrid Eythorsdottir påpeker at vi på sett og vis har hatt kunstig intelligens ganske lenge, det være seg ved hverdagslige ting som utsiling av søppelpost i mailboksen eller netflix-anbefalinger, mens dagens KI-modeller gir mye større muligheter. Men selv ikke KI gir noen quickfix. Data og anbefalinger må håndteres med sunn kildekritikk og tilpasses målgruppene.
- Vi ser mer og mer på de verktøyene utøvere eller trenere bruker, at disse KI-modellene begynner å predikere og gi anbefalinger om hvordan vi skal trene eller hvilken teknikk vi skal bruke, hvordan vi sover, restituerer, hva vi skal spise osv. Der er det jo noen utfordringer med tanke på at KI-modellen må trenes opp, fordi dette er en datamaskin som gir oss veldig mye informasjon. Utfordringen i dag, er at den er trent opp på personer som ikke er i nærheten av de personene (toppidrettsutøverne) vi jobber med her på Olympiatoppen, vår målgruppe. Der ligger kanskje den største utfordringen, sier Ingrid Eythorsdottir.