Olympiatoppen initierte i november et prosjekt for å kartlegge og analysere reguleringene mellom toppidrettsutøvere og særforbund. Målet er å skape en oversikt over utøverkontraktsmaler og rammer på tvers av idrettsgrener, med fokus på kommersielle, økonomiske og juridiske forhold. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Deloitte og bygger på både dokumentanalyse og dybdeintervjuer med sentrale aktører i norsk toppidrett.
Bakgrunn og mål
Norsk toppidrett er i dag tuftet på landslagsmodellen. Samtidig står man overfor et komplekst situasjonsbilde knyttet til stipendordninger, finansiering og rettighetsfordeling som gjør det viktig å etablere en faktabasert forståelse av dagens situasjon. Rapporten skal legge til rette for videre diskusjoner og mulige forbedringer av toppidrettens rammevilkår.
Hovedfunn
Rapporten presenterer en omfattende og objektiv kartlegging og analyse av reguleringer mellom toppidrettsutøver og særforbund. Analyse av utøverkontraktsmalene avdekket 51 parametere som ble gruppert inn i 6 hovedkategorier. Videre ble det ble identifisert hvor mange av kontraktsmalene som spesifiserer de ulike parameterne. Dybdeintervju med nøkkelpersoner avdekket innsikt knyttet til markedsrettigheter, profilering, oppfølging og juridisk og økonomisk.
5 overordnede hovedfunn fra rapporten:
Individuelle markedsavtaler – Alle utøverkontraktsmaler tillater slike avtaler, men det er utfordringer knyttet til bransjeeksklusivitet og representasjonsmodeller. Noen SF benytter ambassadøravtaler som gir samarbeidspartnere økt tilgang til å benytte spesifikke utøvere.
Markedsrettigheter (image rights) – Majoriteten av SF angir i sine utøverkontraktsmaler at utøverne eier sine egne image rights, og at disse kan benyttes i forbindelse med SFs markedsaktiviteter. Videre spesifiserer kontaktene at det gjelder bransjeeksklusivitet overfor SFs samarbeidspartnere. Dette innebærer at utøverens image rights kun kan brukes av SF og deres samarbeidspartnere innen de relevante bransjene.
Ulike representasjonsmodeller – Krav til bekledning og SoMe-bruk varierer mellom særforbund. Noen SF har detaljerte retningslinjer, mens andre gir utøverne større frihet.
Sportslig innhold – Nesten alle kontrakter spesifiserer sportslige forpliktelser og inkluderer en sportslig plan, men innholdet i disse planene er ikke kartlagt.
Juridiske og økonomiske forhold – De fleste SF har ikke ansettelsesforhold til utøverne, og det finnes ingen standardisert veiledning for økonomiske og juridiske rettigheter.
Andre observasjoner
Lite proaktivitet – SF med detaljerte kontrakter har ofte opplevd flest utfordringer. Flere SF innrømmer at de kunne vært mer proaktive i å sikre felles forståelse av kontraktene.
Ulikt format – Kontraktslengde og språkbruk varierer betydelig, noe som kan gjøre det vanskelig for utøvere å forstå innholdet.
Lagidrett vs. individuell idrett – Representasjonskrav er ofte strengere i individuelle idretter, mens lagidrettsutøvere ofte er ansatt i klubbene sine og dermed har andre rammevilkår.
Videre arbeid
Rapporten gir et solid grunnlag for videre arbeid med å forbedre rammebetingelsene for utøvere og særforbund. Første steg innebærer å bruke funnene fra rapporten til å vurdere hvilke utfordringer som er mest relevante for hvert enkelt særforbund og utøverne. Videre blir det å identifisere og prioritere konkrete tiltak som kan iverksettes for å omsette innsikt fra til konkrete handlinger.