Alle planer og tillatelser for er klare. Nå haster det å komme i gang med byggingen. Det krever politisk vilje – hvis vi fortsatt vil være på topp.
Vi våger å fremme følgende påstand: Gjennom førti år har toppidrettssenteret på Sognsvann vært det bygget som har skapt mest glede, stolthet og nasjonalt samhold i landet vårt.
Bygget som i dag huser Olympiatoppen, har lagt til rette for norsk toppidretts unik delings- og prestasjonskultur. Her har man lagt grunnen for utallige uforglemmelige idrettsøyeblikk, til inspirasjon for både voksne og en bred underskog av barn og unge rundt det ganske land. Det skulle man imidlertid ikke tro, hvis man har besøkt toppidrettssenteret.
Toppidrettssenteret er for lite og fyller ikke de kravene til dagens og på langt nær morgendagens toppidrett. Samfunnets stadig større søkelys på like muligheter står ikke i stil med mangelen på universell utforming og tilpasninger for stjernene i paraidretten. Når utøvere i rullestol må rase på hjul ned trappen til treningsrommet, fordi trappeheisen ikke fungerer, er det rett og slett flaut.
«Gullet i norsk idrett»
Norge har klart det kunststykket andre nasjoner misunner oss: Å samle de råeste idrettsutøverne og gi dem muligheten til å lære av og utvikle hverandre – på tvers av generasjoner og idretter. Kommentator i Aftenposten, Daniel Røed-Johansen, har dekket tematikken godt. Aksel Lund Svindal kalte nylig toppidrettssenteret for «gullet i norsk idrett».
Toppidrettssenteret er grunnen til at vi har fremragende utøvere i idrettsgrener det tidligere var utenkelig for lille Norge å hevde seg i. Som da Solfrid Koanda i gledestårer forsto at hun hadde løftet tyngst i Paris og ble første nordmann til å ta OL-gull i vektløfting på et halvt århundre. Eller da Markus Rooth i samme OL dominerte mangekampen og kastet, hoppet og løp seg inn i alle nordmenns hjerter.
Karrieren er over
Toppidrettssenteret skal ivareta et bredt mangfold av utøvere. Ved å tilrettelegge for samhold har både unge talenter, parautøvere og erfarne kulturbærere blitt sterkere og raskere. Men nå er kapasiteten for denne unike jobben sprengt i fillebiter.
I en mulighetsstudie fra 2020 kom det frem at dagens toppidrettssenter «ikke gir mulighetsrom for framtidig utvikling», og at det er plassmangel og kø for å trene på senteret. En rekke treningsarealer ligger dessuten i mørke og trange områder, som kjellere og tilfluktsrom. Som verdensrekordholder på 400-meter hekk, Karsten Warholm påpeker: Olympiahallen på Sognsvann er bare en tiendedel av størrelsen til friidrettshallen i Ulsteinvik. Det er rett og slett ikke bra nok om Norge skal fortsette å være konkurransedyktige.
Og hva er alternativet? Det er alltid vanskelig å se inn i glasskula, men alt tyder på at man da tvinges vekk fra fellesskapstanken. Vi ser mørkt på en situasjon der toppidretten privatiseres og spres og hvor kultur- og kunnskapsarenaene våre gradvis bygges ned. Av den grunn har idretten allerede i over ti år stått samlet bak et nytt nasjonalt toppidrettssenter. Et veksthus der både nåtidens og fremtiden utøvere kan næres og utvikles sammen, uansett hvilken gren av norsk toppidrett de tilhører. Et veksthus som trygg arena til inspirasjon for neste generasjon som trenger noen å se opp til og strekke seg etter. Parallelt vil det nye senteret styrke Norges idrettshøgskole som forsknings- og undervisningsinstitusjon, og komme lokal- og breddeidretten til gode.
Vilje fra politikerne
Vi står på startstreken til en historisk satsing på norsk toppidrett. Å fullføre krever statlig drahjelp og finansiering. Vi forstår at kampen om statlig støtte er stor og pengesekken begrenset. Men et nytt nasjonalt toppidrettssenter er både er riktig og viktig prioritering nå. I urolige tider trenger vi prosjekter som samler folk. Tiden er inne for å sikre noe av det vi nordmenn er aller mest stolte av; at vi sammen har skapt verdens beste idrettsnasjon. Vi er klare for avspark, men det er politikerne som står med fløyta i munnen. Når det blåses til avspark settes kursen mot et nytt nasjonalt toppidrettssenter - et monumentalt bidrag til vår nasjonale identitet, folkehelse og idrettsglede for alle delene av vårt rike idrettsfelleskap.
På vegne av utøverkomiteen i Norges idrettsforbund,
Magnus Victor Nedregotten, leder