Olympiatoppens coaching- og treningsseminar er blitt en institusjon i norsk toppidrett. I år etter år er det fulltegnet med 300 sportssjefer, trenere, ledere og idrettslærere som møtes for å dele kunnskap og få nye impulser til treningshverdagen.
- Vi samles én gang i året til dette seminaret, og jeg starter alltid med å si takk. Det er flott at dere bruker tiden og engasjementet på norsk idrett og toppidrett, og at dere ønsker å utvikle dere videre. Det er sånne samlinger som dette, som gjør at kompetansen blir felleseie. At vi lærer av hverandre, er superkraften i norsk idrett, sier toppidrettssjef Tore Øvrebø i sin åpningstale.
Han trakk også fram at vi i vinter har hatt fantastiske olympiske leker og Paralympics, hvor Norge satte ny medaljerekord (41) og ny gullrekord (18) i OL, og etterpå nådde medaljemålsettingen med åtte medaljer i Paralympics. Dette har resultert i store medieoppslag i utlandet og en stor pågang av internasjonale medier som vil komme til Olympiatoppen for å dokumentere hvordan Norge jobber i toppidretten.
- Prestasjonene startet ikke i går, de er resultat av en utvikling over mange år. Vi er kommet i den situasjonen at vi må lede i front. Vi må fortsette å ha blikket framover for å øke gapet til dem bak, og da må vi balansere humanistisk basert utvikling og ambisjon. Noen blir tatt av ambisjonen om å bli best i verden, og vi må finne balansen mellom å vinne og leve et godt liv, sier Øvrebø.
«Det er noe du kan hjelpe oss med..»
En nøkkel til videre utvikling og fremgang, er bygging av nytt nasjonalt toppidrettssenter ved Sognsvann. Idretten har jobbet i mer enn ti år med planer om et nytt senter, og toppidrettssjefen håper målet snart kan nås.
- En av våre store utfordringer nå, er å jobbe med myndighetene for å få realisert et nytt senter. Vi har god dialog med myndighetene, sier toppidrettssjefen, og smiler lurt mot første foredragsholder, finansminister Jens Stoltenberg.
Øvrebø introduserer finansministeren som en «venn av huset» (Olympiatoppen), ettersom han har hatt treningskort ved Olympiatoppen i mange år, og til og med vært med å starte det lett humoristiske «Det norske benkpressparti» i den tiden da Olympiatoppens Pella Refsnes levde. Øvrebø siterte finansministeren på at han ved en tidligere anledning har sagt:
«Du må si ifra om det er noe jeg kan hjelpe dere med!»
Hvorpå Øvrebø repliserte og introduserte Stoltenberg:
«Du vet, det er noe du kan hjelpe oss med…!»
- Jeg er utrolig glad for å være her. Jeg har et forhold til Olympiatoppen og norske toppidrettsutøvere etter å ha trent på Olympiatoppen i mange år. Jeg er utrolig stolt av hva dere leverer. Neste gang vi skal ha valgkamp, bør dere komme til oss, for dere vinner jo mer, sier Jens Stoltenberg til stor munterhet i salen.
«Karrieren min går bakover»
Jens Stoltenberg er tidligere statsminister, tidligere nærings- og energiminister, tidligere generalsekretær i NATO og tidligere (og nåværende finansminister). Han forteller at han trodde han var ferdig med politikken, men så fikk han plutselig spørsmål fra Jonas Gahr Støre om å bli finansminister (igjen), nesten 30 år etter at han forrige gang hadde denne statsrådsposten.
- Jeg er overrasket over at han (Gahr Støre) spør, jeg er overrasket over at jeg sier ja, og overrasket over at jeg trives med det. Karrieren min går bakover, jeg er tilbake der jeg var for 30 år siden, da jeg (i 1996) var finansminister, sier Stoltenberg, som fortsetter å snakke om hvordan det går med norsk toppidrett, og bygger en bro mellom idretten og sosialdemokratiet.
- Det Norge får til er en kombinasjon av bredde og spiss, som er helt unik. Visjonen om at «Alle skal med», synes jo jeg er grei som sosialdemokrat. Sterke kollektiver gir enere. Det er mange likheter mellom å være politiker og idrettsutøver. Mange av de unge som er på Utøya, ender ikke opp i politikken, men de lærer mye selv om de ikke blir statsråd eller statsminister. På samme måte er det i idretten. Alle når ikke toppen, men vi trenger både bredde og spiss, fortsetter Stoltenberg.
Oljefondet – «Norges OL-medalje»
Finansministeren kommer stadig tilbake til at det er mange likhetstrekk mellom idretten og politikken.
- En annen likhet er hardt arbeid. Du får ikke ofte ros og blir ofte skjelt ut. En annen ting felles er å sette mål og å tåle nederlag. Du må stå i nederlagene for å få seirene i det lille eller det store. Så må du være disiplinert, gjøre leksene dine, holde ut skuffelsene og evne å stå i vanskelige situasjoner, fortsetter Stoltenberg.
Han snakker videre om en annerledes «OL-medalje» for Norge, nemlig Oljefondet. Alt som tjenes på oljen skal inn i fondet, og handlingsregelen sier at det kun er avkastingen (inntil 3 %) av fondet som kan brukes i statsbudsjettet. I dag utgjør 3 % så mye som 600 milliarder kroner.
- Vi har noen gullmedaljer i samfunnet. Vi sa i 1996 at vi skulle gjøre noe ingen andre land hadde gjort. Alle andre land som tjente penger på olje, hadde brukt pengene. Vi vant en lottogevinst, og sa at vi ikke skulle bruke en krone. I 1996 var det null kroner på Oljefondet, nå er det 21.000 milliarder. Ingen land har gjort noe lignende. Det er å sammenligne med en idrettsprestasjon. Det er flaks at vi finner olje, men det er en idrettsprestasjon hvordan vi forvalter pengene, forteller Jens Stoltenberg og understreker at fondet har tjent mer penger på aksjer enn på selve oljen.
Tilbake til innledningen om Stoltenberg og toppidrettssjefens lissepasning til finansministeren om nytt nasjonalt toppidrettssenter. Finansministeren avslutter med følgende:
- Nå skal ikke jeg si så mye om det bygget, men det er en interessant tanke, og det jobbes med saken…
«Det er risiko det handler om»
Tom Remlov er neste foredragsholder. Han er tidligere teatersjef, filmprodusent og administrerende direktør for Den Norske Opera & Ballett. Tittelen på foredraget er «Det er risiko det handler om», og Remlov er opptatt av utvikling gjennom risiko og trekker fram at virkelig utvikling skjer når man tør å utfordre det kjente og aktivt søker det ukjente.
- Det å være kunstner er å gi form til sin egen livsopplevelse. Det handler ikke bare om teknikk, men også om holdning, om det å komme lenger enn du trodde var mulig. Enestående betyr at du har talent. Meningen med livet er å leve ut talentet sitt. Enhver som ønsker å prestere, bør se på seg selv som primadonna, noe som kan gjøre deg enestående, sier Tom Remlov, som fremhever at det å bli sett og anerkjent skaper trygghet og rom for å ta risiko. Han fortsetter med fokus på treneren.
(Saken fortsetter under bildet)
Tom Remlov
- Som trener for den man skal hjelpe å lykkes, handler det om å finne talentet, men også å finne egenarten. Hva slags løper er du? Hva slags danser er du? Som trener er det oppmerksomhetsevnen man må trene. Gjennom den oppmerksomheten opplever utøveren seg som enestående, fortsetter Remlov.
- Til syvende og sist handler det om å stå for sitt. Du står til sist alene. Å stå for sitt betyr også at du som leder må tørre å slippe utøveren løs. Du må tre tilbake og så er det opp til utøveren å greie seg. Til syvende og sist skal du kjenne at du er overflødig som trener eller leder. Gjør man dette, setter man utøveren i stand til å ta risiko.
Stress som superkraft
Hans Børsting Jacobsen er professor i psykologi ved UiO og CEO i After Technologies AS. Hans tema: «Stress som en superkraft for prestasjon». Børsting Jacobsens utgangspunkt er at stress ikke er problemet, men en naturlig energirespons som kan forbedre prestasjonen.
- Det er ikke så klart hva begrepet stress er. Vi snakker om stress som noe som ikke er bra, så derfor snakker jeg om stress som en superkraft. Den største feilen er å se bare på stress som noe utelukkende negativt, sier Børsting Jacobsen, og spør retorisk hvorfor våre beste utøvere bommer på ting de mestrer perfekt på trening?
- Det er ikke mangel på ferdigheter, det er ikke mangel på kunnskap, men det er systemet som låser seg. Det er jernteppe eller «choking», men ikke sammenbrudd, fremholder han, og understreker at «choking» skjer når hjernen er rigid, og plutselig begynner å styre bevegelser som skal flyte av seg selv. Ferdighetene forsvinner ikke, men tilgangen til dem blokkeres.
- Hjernen forsøker hele tiden å forstå hva som skal skje. Når YR-appen spår flyt og sol, går det bra, men når det kommer usikkerhet inn i bildet, påvirker det hjernens spådommer. Når hjernen mister kontroll på spådommene, da kommer stresset, fortsetter Henrik Børsting Jacobsen.
«Stress kommer, bruk det som en superkraft»
Han påpeker at stress ikke er problemet, stress er naturens egen medisin, mens adrenalin og kortisol fyrer systemet. Det er når hjernens spådommer tar overhånd, at det blir problemer.
- Hva skjer med utøveren når hjernens spådommer tar overhånd? De overkompenserer, det er i stressets natur, sier Børsting Jacobsen og fremhever at flyt er når læring, mestring og mening fungerer på samme aktiveringsnivå.
- Psykologisk fleksibilitet er evnen til å skifte når stress oppstår. For mye stress er ikke bra, men denne flyten – dette kan jeg vokse på – er bra. Under stress vil hjernen lukke dører. For enkelte handler det om hvor mange dører som er åpne. Stress kommer, bruk det som en superkraft. Ta det med inn i situasjonen. Det krymper deg ikke, du vokser!
«Vi visste hva vi ville, vi visste bare ikke hvordan»
«Fra ambisjon til prestasjon» er tittelen på innlegget fra mangeårig landslagstrener i skihopp for kvinner, Christian Meyer. Han har vært med på en lang og imponerende reise, siden 2011, som kulminerte med to OL-gull til Anna Odine Strøm, OL-sølv til Eirin Kvandal og OL-sølv i mikskonkurransen.
- Det har gått svært lang tid, med mye blodslit, som kulminerte med at vi presterte. Vi visste hva vi ville, men vi visste bare ikke hvordan eller hvem som måtte involveres, sier Christian Meyer, som trekker fram langsiktig utvikling, tydelige mål, kontinuitet på trener-/ledersiden og samspillet med herrelaget.
(Saken fortsetter under bildet).
Christian Meyer.
- Samarbeidet med herrelaget har betydd mye. Siden 2015 har vi vært ett hopplandslag. Vi ble første og eneste nasjon med ett landslag. Det løftet både trenerapparatet og utøverne. Dette har vært et viktig samarbeid, sier Meyer og trekker også fram sports science, som ble opprettet i 2017, for å se på hvordan man kunne henge med i utstyrskampen internasjonalt.
«Hva er det viktigste jeg bruker tiden min på i dag for å nå målene?»
Videre trekker Meyer fram eierskap til prosessene hos utøverne, og involvering i mål og planer.
- Vi ville ha utøverne til å ta eierskap til egen prosess og handlingsplan. Utøvernes egne ord skulle stå i planen. Vi trenerne gikk ut av rommet, og så fikk utøverne lage sin egen visjon. Det ble: «Vi skal være verdens råeste lag!». Slik fortsetter det med overordnede mål. De turte å sette seg høye mål, fortsetter Meyer, som også forteller at utøverne selv jobbet fram lagkulturen, hvordan skal vi ha det på laget? Gjennom dette forplikter utøverne seg til prosessen.
Meyer vektlegger også tverrfaglig samarbeid og samspillet med Olympiatoppen og prioriteringer som skadefrihet og helse. Han fremhever også løpende evaluering av alle sider av satsingen, og avslutter med de tre viktigste forholdene for måloppnåelse.
- Først team-samarbeid og klare roller. Videre har vi utviklet en egen drivkraft i forhold til kunnskap og nysgjerrighet, hvor vi henter inn kompetanse når vi ikke strekker til selv. Til slutt klart definerte mål, så du daglig kan ta valg basert på målene. Hva er det viktigste jeg bruker tiden min på i dag for å nå målene?
KI - den nye lagkameraten
Kunstig intelligens er kommet for å bli, og ble på seminaret presentert som «den nye lagkameraten», med underspørsmålet «Hvordan kan KI være en konkurransefordel?». Ingrid Eythorsdottir er fagkonsulent teknologi og utstyr ved Olympiatoppen, og har også vært med å utvikle Olympiatoppens KI-strategi.
- Hva er KI? Jo, det er systemer som er i stand til å gjøre oppgaver som vi mennesker normalt ville ha utført. Derfor er vi redde for å miste kontrollen, men KI er kommet for å bli, vi må henge med, og vi må henge med nå. Hvis vi skal bli lagkamerat med denne teknologien, må vi skjønne hva den er god til og hva den ikke er god til, sier Ingrid Eythorsdottir, som skiller mellom tre typer KI, nemlig generativ KI, prediktiv KI og analytisk KI.
- Generativ KI er evnen til å produsere eller å lage noe, for eksempel tekst, bilder, video eller koder. Prediktive modeller ser vi i utstyr vi har, for eksempel i pulsklokker. Problemet er at den er trent opp på andre populasjoner enn toppidrettsutøvere. Analytisk KI kan vi bruke til å analysere data, treningsdata, video osv. og finne mønstre i store datamengder, fortsetter Eythorsdottir.
Problemet er bestillingen
Hun er opptatt av at vi skal være skeptiske, men også bevisste, særlig når vi gjør bestillinger.
- Vi blir imponerte av KI, men vi skal også være skeptiske. Problemet er ofte ikke teknologien, men bestillingen. Det viktigste er å være tydelig. Hvis jeg bestiller pizza på Foodora, så vil jeg ikke ha fiskesuppe. Det viktigste er at KI utvikler seg raskt. Start med din kontekst og din arbeidshverdag. Ingen KI erstatter fagpersoner, vi vet fortsatt best, så KI er ikke en erstatning, men en støtte, avslutter Ingrid Eythorsdottir.
Hun trekker fram 10 praktiske bruksområder hvor treneren med fordel kan benytte KI:
- Strukturere og systematisere
- Få nye idéer og perspektiver
- Planlegge og tilpasse
- Administrative oppgaver
- Kommunikasjon og oppfølging
- Analysere og tolke informasjon
- Lære og utvikle seg selv
- Forberede og evaluere
- Helse, belastning og risikostyring
- Mål og prestasjonsutvikling
Feedback er ikke det samme som læring
Olympiatoppens Morten Bråten, fagansvarlig motorikk og ferdighetsutvikling, og Randi Bjøntegaard, fagkonsulent idrettspsykologi, hadde «Når feedback blir utvikling» som tema for sitt innlegg. Utgangspunktet var at trenerens budskap kan tolkes ulikt, og gjerne gi lite endring hos utøveren, fordi det er et gap mellom å forstå og å gjøre.
- Målet med feedback er jo utvikling for de fleste av oss. Vi ønsker at det skal skje noe. Vi ser noe, vi gir feedback og vi ønsker at noe skal skje. Vår erfaring er at det ikke skjer så mye, og budskapet må gjentas flere ganger. Hva gjør at feedback faktisk blir utvikling, spør Randi Bjøntegaard og fortsetter:
- Feedback er ikke det samme som læring. Informasjon er ikke det samme som endring. Det treneren sier er ikke nødvendigvis det utøveren oppfatter, sier Bjøntegaard.
Når kommunikasjon blir støy
I enkelt språk, handler det om å snakke forbi hverandre, om å mangle et felles språk og ha upresis kommunikasjon. Utvikling skjer først når feedback påvirker neste handling.
- Hvorfor sier du «jeg vet det» eller «jeg forstår», og så gjør du ikke som du sier du forstår? Det er et gap her. Hvordan skal jeg håndtere slike utsagn? Jeg har jobbet som trener i 40 år, og har lyst til å bli bedre på å kommunisere. Hvordan skal vi få til det, spør Morten Bråten og fortsetter:
- Trygghet er en forutsetning for god kommunikasjon og et felles språk. Hvis min forståelse ikke er lik hos meg og hos utøver, da er det støy mellom oss. Vi må bruke mer energi på å skjønne hverandre og finne et felles språk. Vi skal ta på alvor at vi har andre erfaringer enn utøveren. Det kan skape støy, og det kan være vanskelig for utøveren å være til stede, sier Bråten.
Kort oppsummert handler dette om fem forhold. Først persepsjon, hva oppfatter utøveren? Deretter tolkning, hva betyr det? Så kommer beslutning, hva velger jeg? Videre handling, hva gjør jeg? Og til slutt læring, hva tar jeg med videre?
«Vi skal snakke om det ingen snakker om»
Neste par ut, var Sonja Håland og Helle Sofie Sagøy, som snakket om forutsetninger for å være toppidrettsutøver.
- Vi skal snakke om det ingen snakker om…badminton, sier Sonja Wåland i innledningen. Wåland er trener for badmintonspilleren Helle Sofie Sagøy, som tok bronsemedalje i Paralympics i Paris, bronse i årets VM og tre EM-gull i 2025.
Bakgrunnen for Helle Sofie Sagøys suksess, var et utgangspunkt hvor hun var den eneste som drev med parabadminton i Norge, og hvor hun savnet et miljø. Nøkkelgrepet ble da hun flyttet til kristiansand fordi hun ville ha kontinuitet med Sonja Wåland som trener. Det ble en ny hverdag, med ny struktur og nye krav.
- Jeg visste ingenting om parabadminton, og syntes du hadde høye ambisjoner, sier Wåland.
- Jeg måtte lære meg å bli en toppidrettsutøver, og gikk fra tre til åtte badmintonøkter i uka. Sonja stiller ekstremt høye krav, er ærlig og direkte. Hun har omsorg i bunn, og vil meg alltid det beste, sier Helle Sofie Sagøy.
«Kan du ta av protesen?»
Som nevnt, kunne ikke Wåland noe om parabadminton, ikke visste hun heller noe om hvordan det var å ha en protese, heller ikke hvordan det var å spille badminton med protese.
- Så sier Sonja til meg «kan du ta av protesen»? Jeg følte det var veldig direkte, for meg var det som å kle av meg trusa, sier Sagøy.
- Jeg skjønte at dette ikke hadde vært lett for deg. Jeg hadde aldri sett en protese før, sier Wåland.
Denne situasjonen sier noe om samspill, kommunikasjon, nysgjerrighet, gjensidig forståelse som kan være nyttig å ha med seg inn i en utøver-/trenerrelasjon. Den ga i hvert fall noe viktig i samspillet mellom Sagøy og Wåland.
- Jeg vet jo ikke om noe annet, jeg vet ikke hvordan det er å ha to bein. På det mentale begynte jeg å ikke akseptere at jeg hadde protese og bar på skam, særlig før videregående skole. Jeg var opptatt av hva tenker de andre om meg, forteller en åpenhjertig Helle Sofie Sagøy.
Verdens beste badmintonbein
Neste steg var at de ble enige om å jobbe for å optimalisere Sagøys protese, slik at hun hadde de beste forutsetningene for å spille badminton på høyeste nivå.
- Vi skulle ha verdens beste badmintonbein. Sammen med eksperter i Olympiatoppen kom vi fram til et bra resultat, sier Sonja Wåland.
Dialogen om å ta av protesen var startskuddet på noe helt spesielt, for Sonja Wåland og Helle Sofie Sagøy utviklet etter hvert en helt spesiell utøver-/trenerrelasjon.
- Når vi er på tur, deler vi seng, som kanskje er litt spesielt. Ingen kjenner meg så godt som Sonja. Hun er trener, mentor, venn, mor nummer to. Vi har perioder der vi er uenige, det gjør at vår relasjon vokser og blir sterkere, sier Sagøy.
- Vi har en unik relasjon som har vokst seg sterk. Vi opplever uenighet, irritasjon og små konflikter. På treningen og i hverdagen har vi mye glede, og hverdagene er det mange av, sier Wåland.
- Under Paralympics i Paris ble drømmene oppfylt. Jeg hadde jo aldri klart det uten deg, sier Sagøy henvendt til sin trener, som responderer:
- Det ble en lang reise med opp- og nedturer, men vi mistet aldri troen på at det var mulig. Alt er mulig med de riktige menneskene rundt deg. Så er det to ting du kan påvirke selv, nemlig din egen holdning og innsats. Resten kan du lære, avslutter Wåland.
Den beste utøveren veier tyngst
Tidligere toppalpinist, Aksel Lund Svindal, og tidligere håndballspiller, Randi Gustad, nå håndballpresident, i samtale med Kjetil Andre Aamodt, snakket om hva kulturbygging betyr i praksis. Begge utøverne, ja også moderator Aamodt, er kjent for å komme fra sterke kulturer, både når det kommer til prestasjoner, men også i betydningen å jobbe sammen som et kollektiv.
- Jeg tror det er lurt å fokusere på gruppedynamikken. Kultur er jo summen av hvordan vi vil ha det i laget. Den beste utøveren er den som veier tyngst. Vi må ha en tyngde som gjør at skipet ikke kan rokkes. Du må faktisk bry deg. Den som er best i verden, må faktisk bry seg om de andre, sier Aksel Lund Svindal.
- Vi har hatt de enerne som presterer internasjonalt og har vært sterke kulturbærere. Det har alltid kommet en ny. Susann Goksør Bjerkrheim, Gro Hammerseng Edin, Stine Oftedal Dahmke, Henny Reistad osv., sier Randi Gustad.
- Kan man kjenne en god kultur når du går inn i rommet, spør Kjetil André Aamodt?
- Skal du tegne god kultur, så ligger den under bakken, og for å oppleve den, må du oppleve laget i både med- og motgang. Det er helt avgjørende å ha driverne, som til tross for gull, hele tiden vil ha utvikling, sier Gustad.
(Saken fortsetter under bildet).
Randi Gustad, Aksel Lund Svindal og Kjetil André Aamodt.
«90 % tillit er verdiløst»
Det norske alpintlaget er kjent for ærlige tilbakemeldinger og deling av erfaringer i renn. Selv i en OL-konkurranse deler utøverne med lagkameratene hvordan løypen har vært.
- Tilbakemelding er viktig, men det viktigste er tillit. Snakker du med en konkurrent fra et annet land, vil han kanskje gi 80 % i den situasjonen. Hvis jeg bare har 90 % tillit til deg, så er det helt verdiløst. Når du skal kjempe om OL-gull får du virkelig trent på kultur, sier Lund Svindal.
Randi Gustad er også opptatt av at tilbakemeldingskulturen fungerer for å oppnå suksess.
- Laget er viktig, men det å stille krav i en god kultur, er viktig. At vi tør å sende den rake pucken når det er nødvendig. Så vet vi jo at det kan være vanskelig å stagge egoet sitt også i lagsport, avslutter Randi Gustad.
Fra Arendal til Arsenal
De fleste har fått med seg den fantastiske reisen Bodø/Glimt har vært igjennom de siste ti årene. Fra å være teknisk konkurs i 2010, via å være et OBOS-lag (nivå to) i 2017, har laget klatret til topps i norsk fotball, og imponert stort ute i Europa, med årets Champions League-prestasjon (1/8-delsfinale) som det store høydepunktet. Bjørn Mannsverk er mental trener for Bodø/Glimt og ansatt i Oljefondet, han delte litt om hvordan Glimt jobber med utgangspunkt i tittelen «Den beste prestasjonen er alltid foran oss».
- Realiteten er at vi kommer fra «ingen plass». Vi kommer fra ingenting, og uten forventninger. Vi var en filleklubb som ingen visste om. Vi gikk fra å spille mot Arendal i 2017 til å møte Arsenal i 2022, sier Bjørn Mannsverk.
På veien er det gjort en stor jobb, og Bodø/Glimt har bygget sin egen identitet og kultur.
- Det handler om at vi må bygge kraft som individer og som organisasjon, sten for sten. Kultur handler om mennesker, men for å få til dette, må vi ha en felles måte å tenke på, og holde fokus på de rette tingene, de tingene vi kan kontrollere. Vi kan kontrollere prestasjoner og prosesser, sier Mannsverk.
«Tilbakemeldinger er oljen i maskineriet»
Han forteller videre at i disse endringsprosessene har man levd etter det han kaller 1 %- vs 100 %-regelen. Han slår også fast at det vi presterte i går, ikke er godt nok i morgen.
- Vi har en tendens til å tenke at endringer skal skje fort. Det handler mye om å finne bevis for at endringer funker, og hjelpe hverandre og identifisere de små stegene fremover, sier Mannsverk. I likhet med flere av foredragsholderne, trekker han frem viktigheten av en god tilbakemeldingskultur.
- Hvordan kan vi formidle kommunikasjon oss imellom? Det er oljen i maskineriet. Så må vi rydde bort rusk som gjør at vi ikke får med oss budskapet. Det handler også om at mennesker ikke er ærlige nok, det må vi jobbe med.
«Sandwichen» irriterer
Mannsverk er opptatt av at tilbakemeldingskulturen er «hastigheten i maskineriet». Han utfordrer den såkalte «Sandwich-tilbakemeldingen», hvor man først sier noe positivt, og deretter noe «konstruktivt».
- Min erfaring er at hvis jeg får sandwichen, blir jeg irritert, for jeg tror ikke du mener det positive. Vi ønsker å gå «clean», én feedback om gangen. Jeg liker å definere tilbakemeldinger som positive eller negative, og så er det opp til meg å snu det til noe konstruktivt.
«Bli kjent med deg selv»
Mannsverk understreker at prestasjonskultur starter med hvert individ, og at den enkelte skal se seg selv i speilet. Her løfter han frem noen prinsipper, blant andre; Ta ansvar og forplikt deg, aksepter deg selv som menneske, bli kjent med deg selv og bruk dine styrker, fortsett egen utvikling og del dine perspektiver.
- Den du er, er den du er best til å være. Du må bli kjent med deg selv. Hva er mine styrker og svakheter? Snakk sammen, del dine perspektiver. De som tør å gå dette løpet, får en bedre selvfølelse. Da er man ikke så opptatt av hva andre mener om en, sier Bjørn Mannsverk og kobler dette til psykologisk trygghet, som Bodø/Glimt er opptatt av.
- Hvorfor vil vi ha psykologisk trygghet? Jo, for vi vil at folk skal dele sine meninger, fordi vi tror at det tar oss til en bedre plass. At du tør å gå inn i et slikt miljø og dele synspunkter, krever at du føler deg trygg, avslutter Bjørn Mannsverk.
Bjørn Mannsverk.