Olympiatoppens forskningskonferanse har vært arrangert 15 ganger, og er blitt en viktig møteplass for forskere, akademia, institusjoner, trenere, sportssjefer og andre som jobber med toppidrett. Tema for årets konferanse var «spenningsforhold og etiske dilemmaer i toppidretten», og det var funnet plass til hele 28 presentasjoner og foredrag i tre parallelle sesjoner.
- Det er fantastisk at vi har muligheten til å møtes på denne måten på tvers av områder og dele nye utsikter på forsknings- og kompetansefeltet. Temaet omfatter høyst relevante problemstillinger. Det er stadig ting utenfor som påvirker oss, men også forhold i egen organisasjon, som gjør at vi må gjøre etiske refleksjoner. Vi ønsker å drive etisk forsvarlig både overfor utøverne og overfor samfunnet. Det vi gjør skal alltid tåle dagens lys, sier toppidrettssjef Tore Øvrebø ved åpningen av konferansen.
John Anders Bjørkøy er leder for fag og FoU ved Olympiatoppen, og han er tydelig på at dette er blitt en viktig, årlig arena for norsk toppidrett og Olympiatoppen.
- Forskningskonferansen er en viktig møteplass der vi samler relevante aktører fra akademia, norsk toppidrett og Olympiatoppen. Det gir oss muligheten til å bli bedre kjent, få innblikk i relevant toppidrettsforskning og belyse problemstillinger idretten er nysgjerrige på. Målet er å legge til rette for fremtidig samarbeid og at vi i sammen kan utvikle toppidretten på en måte som både utfordrer grensene for prestasjon og ivaretar menneskene og verdiene vi bygger norsk toppidrett på, sier Bjørkøy.
Etiske valg i praksis
Først ute på konferansen var Eirik Verås Larsen, tidligere dobbelt olympisk mester, og med fortid både i Olympiatoppen og Padleforbundet. Nå er han sportssjef i Seilforbundet. Verås Larsen var direkte på tematikken for konferansen, og løftet frem etiske dilemmaer han har stått i både som utøver og sportssjef.
- Hvis du hadde spurt Eirik 20 år om han skulle prate om etikk på forskningskonferansen, så hadde jeg ikke trodd på det, men nå står jeg her!
Den tidligere olympiske mesteren fortalte om oppkjøringen til OL i Aten, da han hadde fått hjelp fra en student på NTNU i Trondheim til å utvikle en helt ny kajakk innenfor regelverket. Han hadde laget en kajakk med en foil på roret. Den nye båten gikk veldig mye fortere enn de vanlige kajakkene.
- Jeg så dilemmaet her. Det fantes ikke regler om roret, og jeg måtte vurdere om jeg skulle bruke denne kajakken som var så mye bedre enn de andre. Jeg tenkte mye på dette dilemmaet, for jeg hadde ikke OL-gull, men ville ha det. Så var det en regel som sier at utstyr som gir en klar fordel, ikke er tillatt, så jeg endte opp med ikke å bruke den, forteller Verås Larsen, som endte opp med gull i K1 1000 m og bronse på K2 1000 m i Aten.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Konkurrenten gjorde det, så da…
Han fortalte også om en episode fra VM i maratonpadling i 2002, hvor oppløpet var cirka 1,5 kilometer langt, og hvor det helt klart ville være en fordel å legge seg helt inn mot land, for å hindre konkurrentene fra å utnytte effekten av å ligge bak. I singlepadlingen dagen før K2, var det en spanjol som gjorde akkurat dette. Han padlet helt opp mot land, og hindret dermed konkurrentene som kom bak. Så kom oppløpet for K2, og Eirik Verås Larsen sammen med makkeren Nils Olav Fjeldheim, ledet da oppløpet kom. Bak jaget den samme spanjolen som vant dagen før. Hva skulle de gjøre?
- Vi var bevisste på å få første posisjon inn på oppløpet, og at det var mulig å bevege seg nært land og gjøre det vanskelig for dem bak. Skulle vi benytte sjansen? Det endte med at vi kjørte helt opp mot land og presset spanjolen, som selv hadde gjort det samme dagen før. Regelverket er ikke satt på alle områder, det finnes gråsoner. Når du tar slike beslutninger, handler det om hvem du møter, og spanjolen hadde jo gjort det samme dagen før. Hva er lov, hva er ikke lov? Det handler om å utnytte mulighetsrommet, og settingen avgjør hvilke valg man tar, fortsetter Verås Larsen.
Framtvinge regelbrudd
Den tidligere OL-mesteren var sportssjef i Padleforbundet før han fikk samme stilling i Seilforbundet, og ble leder for utøvere i en idrett han ikke kjente spesielt godt. En ting han opplevde som veldig annerledes, var at seiling har noe som heter Rules of Sailing, som er et konkurranseregelverk på 156 sider, som regulerer alle tenkelige situasjoner mellom seilbåter på vannet, i konkurransesituasjon. Hvis seilere i ulike båter er uenige om hva som har skjedd, legges det inn protest, som behandles av juryen etter Rules of sailing. Utfordringen er at juryen ikke har sett hva som har skjedd på vannet, og at det blir ord mot ord. Da blir det ofte den sterkestes rett. Eller kanskje den som fremstår mest skråsikker.
Det Verås Larsen erfarte, var at seilere kunne konstruere eller framtvinge episoder som endte i juryrommet, og hvor konkurrenter kunne bli disket basert på situasjoner fremprovosert med hensikt.
- De som kan reglene ut og inn, kan lage saker som gjør at andre blir disket. Noen nasjoner har et bevisst forhold til reglene, bruker dem til sin fordel, og regner det som en del av sporten. Der er ikke vi. Dette er en helt annen del av idretten enn det jeg er vant med, sier Eirik Verås Larsen.
Moralsk godt lederskap
Liv Hemmestad er fagansvarlig for idrettscoaching ved Olympiatoppen. Hun har forsket på leder- og trenerrollen, og har skrevet doktorgrad om Marit Breiviks lederskap i Norges Håndballforbund. Hemmestad snakket om spenningsforhold i toppidretten, og forholdet mellom makt, tillit og praktisk klokskap.
- Jeg skal snakke om godt trener- og lederskap i betydningen godt og moralsk godt, sier Hemmestad.
- Kravene til den moderne lederrollen er høye, og betydningen av å ta vare på menneskene er stor. Utøverne har en verdi også utover prestasjonene. Det er viktig å la utøverne få være JEG oppi det hele, særlig fordi jaget etter resultater er så stort. Vi sier ja til utvikling, men også til å utvikle mennesket i seg selv, fortsetter Liv Hemmestad.
Hun er opptatt av at treneren må være en balansekunstner, fordi hen lever i et konstant krysspress, med krav, forventninger og etiske utfordringer og dilemmaer.
- Treneren er ofte i et område hvor det er moralsk tvetydelighet. Det å håndtere disse komplekse situasjonene og å navigere mellom motstridende hensyn. Treneren må kunne se seg selv i speilet etterpå. De aller beste og klokeste trenerne, må ut i grensesprengende landskap. De skal være nysgjerrige og utfordre grensene, men aldri gå utenfor grensene. De beste klarer å stå i det, fordi de er forankret i verdier, sier Liv Hemmestad.
Trenerhverdagen er full av spenningsforhold og etiske utfordringer. Hvor fort skal en utøver tilbake etter skade? Hvor fort skal en spiller tilbake etter graviditet?
- Resultatambisjonen, men også etisk, hvem er du som menneske i dette prosjektet? Når noe står på spill, gjelder det å være godt ankret.
Utøveren kan bli et instrument
Prestasjon og teknologi er et stadig mer aktuelt og relevant tema. Teknologisk utvikling, elektroniske hjelpemidler og kunstig intelligens er blitt en viktig del av toppidretten. Det er avgjørende å bruke nyvinninger som skaper utvikling, men samtidig bør man ha et bevisst forhold til alt dette.
- Teknologien kan bidra til det produktive og til det motsatte. Utøveren kan bli et instrument som vurderes ut fra tall. Hvordan balansere og bruke teknologi, så det brukes på en god måte, slik at utøveren forblir et reflekterende individ? Fornemmelsen for egen helse, dagsform, snø, vann, og vind må ikke erstattes av teknologi. Vi må hele tiden ha den lekende, søkende utøveren i syne, påpeker Hemmestad.
Jeg versus vi
Et annet spenningsforhold, som er blitt enda mer aktualisert de seneste årene, og i tråd med samfunnsutviklingen, er forholdet mellom enkeltutøverne og laget. Individualiseringen i samfunnet når også deler av idretten.
- Jeg-et står veldig sterkt, og det står i kontrast til vi-et. Dette er en utfordring både i landslagene og i samfunnet, hvor fokuset på jeg-et blir sterkere og sterkere. Hvordan tar vi vare på det viktige fellesskapet? Hvordan møter vi det sterke jeg-et, hvordan er vi kloke i dette og skaper et sterkere vi? Hvordan få disse sterke individene til å bidra til et sterkere fellesskap, og hvordan balansere mellom det skapende og det ødeleggende, spør Liv Hemmestad retorisk.
Verdien av casestudier med toppidrettsutøvere
Guro Strøm Solli er førsteamanuensis ved Nord Universitet og fagkonsulent utholdenhet ved Olympiatoppen. Hun har skrevet doktorgrad basert på fire casestudier av Marit Bjørgen, og har nå gjort en studie hvor hun presenterer en strukturert oversikt over publiserte casestudier av kvinnelige elite- og verdensklasseutøvere i olympiske idretter.
Strøm Solli stilte spørsmålet «Hva har casestudier lært oss om kvinnelige toppidrettsutøvere?». Hun er blitt utfordret på verdien av å gjøre case-studier på én utøver, som ikke nødvendigvis er overførbart til andre. En case-studie er en forskningsmetode der man gjør en dybdegående og detaljert undersøkelse av ett spesifikt tilfelle.
- Case-studier har lav verdi, men samtidig er flere case-studier etterlyst. I toppidretten er vi ute etter det unike, og de beste skiller seg ut fra resten. Det vi er nysgjerrige på, er hva som gjør dem unike?
1 av 1,7 millioner blir verdensklasseutøver
Strøm Solli refererte til at statistikken viser at 1 av 1,7 millioner personer kan regnes som verdensklasseutøvere, og viste til Olympiatoppens arbeidsform med skreddersøm, basert på prinsippet om at utøverne responderer ulikt på trening og utviklingstiltak, og tilpasses det enkeltes behov. Et casestudium kan gi helt spesiell innsikt.
- De gode utøverne utfordrer etablert kunnskap, så da kan casestudier utfordre etablert kunnskap. Casestudier bygger bro mellom forskning og praksis, så de har sin plass i toppidretten, og kan spesielt drive fram forskning på kvinnefeltet, sier Guro Strøm Solli.
Hva fant så forskerne i sin søken etter casestudier som involverte noen av verdens fremste utøvere i olympiske idretter?
- 38 studier
- 54 utøvercase
- 18 land
- 19 olympiske idretter
- 58 % av studiene fra Europa
- 74 % fra sommeridretter
- 81 % utholdenhetsidretter
- Nesten 2/3 av studiene publisert fra 2017 og fremover
Stor bredde i materialet
Hvilke temaer dekker så studiene? Det vanligste var langsiktig utvikling av trening og/eller fysiologi, deretter fulgte trening og fysiologi i toppsesonger, så konkurranseforberedelser og gjennomføring, dernest kvinnespesifikke temaer.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
- Det unike er bredden i materialet. Skal man få noe ut av det, må man gå i dybden i hver case, sier Strøm Solli.
Guro Strøm Sollie var opptatt av hva praksisfeltet kan lære av disse studiene, og trakk blant annet fram å forstå utviklingsveier, bidra til bedre beslutninger, utfordre etablerte sannheter og gode diskusjoner. Men hun var også opptatt av å stille spørsmålet hva trenger vi? Her trakk hun fram flere idretter og regioner, flere studier på kvinnespesifikke temaer, flere prospektive studier og flere studier som kobler data fra flere fagfelt og belyser tverrfaglige problemstillinger.
Etiske dilemmaer ved loggføring av menssyklus
Kvinnelige toppidrettsutøvere og forskning rundt toppidrett for kvinner hadde en tydelig posisjon på årets forskningskonferanse, og et annet tema som ble belyst, var loggføring av menstruasjonssyklus i toppidretten. Det var nevnte Guro Strøm Solli og Anne Tjønndal, professor i idrettssosiologi ved Nord universitet i Bodø, som presenterte forskning, betraktninger og etiske dilemmaer om dette. Hva vet vi egentlig om utøveres og treneres nytteverdi av loggføring av menstruasjonssyklus? Og er det noen betenkeligheter?
- Som fagperson har jeg vært positiv, men det er viktig å ha med det etiske. Forskningen viser at loggføring muligens kan gi et konkurransefortrinn for kvinnelige utøvere. Økt oppmerksomhet om temaet, har gitt økt forskning de siste årene. Status på forskningen er at vi ikke har noen tydelige råd for å tilpasse treningen i syklusen. Et praktisk råd er at loggføring kan være nyttig både helsemessig og for å kunne gjøre justeringer i treningen, sier Guro Strøm Solli.
Hun fortalte at det er gjort 12 studier på dette temaet, med data fra nasjonalt til toppidrettsnivå. Ett av prosjektene, FENDURA-prosjektet, fulgte utøverne gjennom ett år, hvor respondentene svarte på spørreskjema etter seks og tolv måneder.
- Registreringen førte til økt bevissthet og bedre kjennskap til egen syklus, symptomer og individuelle mønstre, samt lettere å forutse menstruasjon og forberede seg til konkurranse. Halvparten rapporterte om bedre kommunikasjon med treneren etter prosjektet, mens en tredjedel tok mer hensyn til syklus i henhold til trening og konkurranse når de hadde loggført, sier Strøm Solli og understreker at syklusregistrering krever tillit og trygge relasjoner fordi det er private opplysninger.
Beslutninger på grunnlag av mensdata?
Dette åpner for etiske vurderinger og dilemmaer. Det er en del utfordringer knyttet til denne typen personlige data.
- Det er noen fordeler, men også noen etiske problemstillinger når man setter dette i system. Tenk på toppidrett som arbeidslivet, hvor utøveren er nederst i hierarkiet. I dag forventer vi at utøveren skal dele data om kroppene sine, og vi vet at trenere bruker utøverdata for å ta beslutninger og for å bygge autoritet. Da begynner det å bli trøblete, sier Anne Tjønndal og spør retorisk: Har utøveren mulighet til å motsi dette?
- Noen registreringer oppleves mer invaderende enn andre. Vi godtar at treneren tar beslutninger på grunn av data. Vil vi om noen år godta at treneren tar beslutninger på grunnlag av menstruasjonsdata, undrer Tjønndal.
Hva med graviditet?
Så kan man spørre hvem som bestemmer hvilke utøverdata som er relevante for prestasjon og hvile i toppidretten? Det fremheves spesielt to forhold her. På den ene siden manglende personvern (teknologisk), på den andre siden graden av selvbestemmelse. Ett tema knyttet til loggføring av menstruasjonssyklus, som reiser mange spørsmål, er graviditet.
- Det kan bli vanskelig å holde informasjon om graviditet skjult. Når har sjefen rett på å vite når du er gravid? Hvilken info skal han ha tilgang til? Her er det mange utfordringer, for eksempel datasikkerhet, internasjonalisering og abortrettigheter. Setter vi dette i system for utøvere som flytter seg på tvers av landegrenser, da kan det bli stygt, advarer Anne Tjønndal.
Tilbake står vi med en rekke viktige spørsmål, som krever etisk bevissthet og klokskap. Hvem eier menstruasjonsdata fra toppidrettsutøvere? Hvilke formål er det rimelig at disse brukes til? Hvilke muligheter har toppidrettsutøvere til å si nei til loggføring? Hvordan sikrer vi at toppidrettsutøvere faktisk kan gi informert samtykke?
Data og julenissen
«Snill, slem og tvetydig: profesjonelle syklisters erfaring med produksjon, deling, analyse og bruk av data» var temaet for innlegget fra Stian Røsten, PhD-student i sosiologi ved Nord universitetet.
- Data har kanskje noe til felles med julenissen, de samsvarer med det vi ønsker, men ofte er de også tvetydige, innleder Røsten med.
Bakgrunnen for hans studium er det profesjonell sykling illustrerer gjennom «the datafication of everything». I denne sammenheng forstås dette som prosesser der stadig flere sider av livet omformes til data som brukes i vurderinger og beslutninger. Han ønsket mer kunnskap om hvordan utøverne erfarer bruk av digitale teknologier og data i toppidretten.
- Formålet med oppgaven er å utfordre dataenes rolle i syklistenes hverdagsliv. Hvordan erfarer profesjonelle syklister datafisering og hvordan former praksis knyttet til produksjon, deling, analyse og bruk av data deres hverdagsliv, sier Stian Røsten.
Lettere å akseptere enn å utfordre
Han har undersøkt 10 mannlige og 9 kvinnelige toppsyklisters holdninger til datafiseringen innen sykkelsporten.
- Et sentralt funn er at data former syklistenes hverdagsliv på tvetydige måter. Måten dagens sykkelsport er organisert på, gjør data til en nødvendig forutsetning for å leve som profesjonell syklist. Så er det noen utfordringer med deling av data, men for utøverne fremstår det lettere å akseptere enn å utfordre. Syklistene begrunner deling av data med sitt eget beste og stoler på at støtteapparatet vil bruke dette til best mulig utvikling, sier Røsten.
Hans hovedfunn om hvordan data former syklistene hverdag:
- Data gjøres til en nødvendig forutsetning for å henge med i racet
- Syklistenes forhold til data preges av håp, frykt og tillit
- Data kan bli noe syklistene bruker hele dagen å tenke på, fordi betydningen av dataene ikke er gitt, men kontinuerlig formes gjennom relasjoner.
Viktig å bli sett som menneske
- Det er en bekymring for at man kan bli ekskludert fra lag fordi man ikke fremstår som god nok i dataene. Det er et etisk dilemma med sikte på bedre prestasjon, hvordan dataene balanseres mot utøvernes autonomi og egeninteresser. Det viktigste er at syklistene i mitt utvalg vil bli sett som mennesker, ikke som et sett av data. Hva måles, hvorfor måles det og hvordan brukes det? Man må involvere utøverne i disse spørsmålene, fremhever Stian Røsten.
Hvor små er marginene?
Ingrid Eythorsdottir er fagkonsulent teknologi ved Olympiatoppen og tar en PhD ved Norges idrettshøgskole. Hennes innlegg hadde tittelen «Marginene i toppidretten, er de egentlig så små?».
Hennes utgangspunkt er bildet av toppidretten som beskriver at det «alltid» (i hvert fall ofte) er små marginer mellom vinneren og nummer to. Vi presenteres for målfoto, tette dueller og det skapes inntrykk av millimeteravgjørelser, men er det egentlig slik? Eythorsdottir har analysert åtte idretter på internasjonalt nivå, der prestasjonene blir målt i tid eller distanse, og da i øvelser med individuell start, ikke fellesstart.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Avstanden er størst i toppen
Idrettene hun undersøkte, var 100 m, lengde, kulestøt, temposykling, hurtigløp på skøyter, formel 1, formel 2 og motoGP. For å kunne sammenligne på tvers av idrettene, ble avstanden fra vinneren målt i prosent.
- Hovedfunnet var at gapet mellom andreplassen og vinneren var størst og varierte mest. Dette var hovedmønsteret, og gapet varierte fra 0,1 % i motorsport til 1,7 % i kulestøt. Bak andreplassen var det mye tettere, sier Ingrid Eythorsdottir.
Det store spørsmålet blir da, hvorfor er det størst gap mellom første- og andreplassen?
- Det skyldes at det er færre utøvere på vinnerens nivå og at de ulike idrettene har ulike krav til prestasjon, ulike arbeidskrav. Gir disse arbeidskravene ulikt rom for å skille seg ut? Gjør vinneren noe spesielt? Svarene indikerer at vinneren er jevnlig bedre enn konkurrentene, at det kan skyldes en uvanlig sterk prestasjon der og da eller en kombinasjon av disse, fremholder Eythorsdottir.
Hvorfor er det så blitt en sannhet at marginene er så små?
- Disse tette duellene får mye oppmerksomhet og målfoto gir sterke inntrykk. Lar vi disse inntrykkene prege vår oppfatning av toppidretten? Konklusjonen er at steget til toppen er det største å ta, avslutter Ingrid Eythorsdottir.
Studerte straffespark i fem år
Den siste foredragsholderen på konferansen, var Geir Jordet, professor ved institutt for idrett og samfunnsvitenskap ved NIH. Han er blitt verdenskjent for sin forskning på straffespark i fotball, og brukte fem år av sitt liv på å studere straffespark. Jordet er blitt brukt av en rekke internasjonale toppklubber og landslag innenfor fotballen, og har også jobbet med det europeiske laget til Ryder´s Cup. Han har også skrevet en bok om press og hvordan prestere og leve under press.
Jordet viste til flere studier som dokumenterer at jo høyere presset er, dess høyere er sannsynligheten for feil eller dårligere prestasjon. En studie viste at for hver 50.000 dollar i premiepenger i golf, så falt sannsynligheten for treff med 1 %. I en tennisstudie av 650.000 spilte poeng i 12 Grand Slam-turneringer fra 2016-2019, fant man at det gjøres flere upressede feil og dobbeltfeil ved serve mot slutten av games, sett og match.
- Selv profesjonelle topputøvere på høyt nivå presterer gjennomgående noe dårligere under høyt press. Det skal mot til å erkjenne at noe er vanskelig, og så gjør du det likevel. Det er mot, sier Geir Jordet.
Hvordan trene på press?
Ett av spørsmålene Jordet stiller, er hvordan vi kan øke simulert press på trening. Presstrening kan være trening med angst, trusler, stress eller planlagte forstyrrelser. Men virker slik trening?
- Det synes å virke, men det er lite forskning på direkte overføring til reelle konkurranser. Litt angst under trening har positiv effekt på å prestere under høy angst. Manipulering av konsekvenser, som belønning eller straff, viser seg å være mer effektivt enn økning av oppgavekrav. Eksponering av reell trussel er også et virkemiddel, sier Geir Jordet.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Fra fotball til golf
Professoren fra NIH er, som nevnt, mest kjent for å være en internasjonal ekspert på hvordan press virker inn i forbindelse med straffespark og straffesparkkonkurranser. Men han har også bistått det europeiske laget til Ryder´s Cup i golf foran konkurransen i USA i 2025. Ryder´s Cup er en golfkonkurranse mellom Europa og USA, hvor det over tid har vist seg å være en enorm fordel med hjemmebane. Sist et lag vant på bortebane, var i 2012.
- Vi snakket om hva vi vet om fotball og planla systematisk presstrening. Hva gjorde vi? Jo, vi hadde blant annet trening med konsekvens. For eksempel måtte du synge for lagkameratene om du tapte, eller servere morgenkaffe til lagkameratene dagen etter. Så la vi til en ekstra kognitiv belastning i form av lyd, forteller Jordet.
Leide inn komiker for å forstyrre utøverne
Denne lyden var for eksempel skrikende publikum, forstyrrende musikk, dyrelyder og andre varianter av lydstøy. I tillegg ble det lagt inn emosjonell manipulering ved at en komiker ble leid inn for å slenge ufine kommentarer til utøverne under treningen.
- Alle var enige om at dette var en dritt-opplevelse, men veldig nyttig.
Det hører med til historien at golfpublikummet under Ryder´s Cup ikke skyr noen midler for å forstyrre konkurrentene.
- Presstrening er ikke noe nytt i idretten. The old school-trening er jo presstrening. Det som er nytt, er hvordan vi pakker det inn. Vi skal gjøre dette for at du skal bli bedre i denne typen trening. Du må ha en ordentlig brief, innhente samtykke og bli enige om typen press, spesielt overraskelsesmomenter. Etterpå er det viktig med en skikkelig evaluering og debrief, fortsetter Geir Jordet.
Endelig borteseier
Europa vant 15-13 på den beryktede Bethpage Black-banen, og for første gang på 13 år, vant bortelaget, etter at Geir Jordet i forkant hadde jobbet med presstrening med det europeiske laget.
- Det kan være lurt å balansere presstrening med trening med høy prestasjonstrygghet, der feil ikke har noen konsekvens. Høy prestasjonstrygghet gjør det enklere å eksperimentere og prøve ting, og større sjanse til faktisk å lære av sine feil, avslutter Geir Jordet.
Det var altså hele 28 sesjoner under Olympiatoppens forskningskonferanse, og et bredt sammensatt program (se programmet her: Olympiatoppens forskningskonferanse: Programmet er nå klart).
- På årets forskningskonferanse har vi fått belyst noen av de viktigste spørsmålene norsk toppidrett står overfor i årene som kommer. Gjennom foredrag og diskusjoner om blant annet etikk, teknologi, kunstig intelligens, coaching og prestasjon under press har vi fått ny kunnskap, nye perspektiver og styrket dialogen mellom forskningsmiljøene og praksisfeltet, sier John Anders Bjørkøy, leder for fag og FoU ved Olympiatoppen.