Det siste åretaket er tatt. Familiemannen, kameraten, toppidrettsutøveren, forretningsmannen, bonden og TV-personligheten Olaf Tufte har lagt inn årene.
Det oppleves dypt meningsløst og vondt at Olaf ikke er blant oss lenger. Våre tanker går først og fremst til Aina, barna og familien som har mistet sin ektemann, pappa og sønn.
Olaf Tufte var en bauta i det norske toppidrettsmiljøet. Han står igjen som tidenes fremste norske roer, med OL-gull i singlesculler i 2004 og 2008, OL-sølv og OL-bronse i dobbeltsculler samt VM-gull i 2001 og 2003. Hans utrolige idrettskarriere strakte seg over syv olympiske leker – fra Atlanta i 1996 til Tokyo i 2021.
Olaf hadde mye av æren for at roing ble en idrett som engasjerte hele Norge. Senest opplevde vi hvordan han fikk hele Jordal Amfi til å ro for fotballandslaget.
Som person var Olaf et fyrverkeri, en energibunt og et råskinn. Han var krevende, men der Olaf var, oppsto det alltid energi, diskusjon og utvikling. Han stilte strenge krav, men var også den første til å takke.
Olympiatoppen har mye å takke Olaf for. Gjennom 25 år bidro hans krav til seg selv og oss rundt til å utvikle Olympiatoppen. Han endret måten vi arbeidet på, særlig gjennom sitt fokus på tverrfaglighet – til glede for generasjoner av utøvere.
Olaf likte å fronte hardt arbeid og tøff trening. Jobben skulle gjøres sent og tidlig, og hvile var han mindre opptatt av. Han brukte aldri innovasjoner for å unnslippe den harde jobben. De kom alltid i tillegg.
Til tross for det barske ytre, var han et oppriktig følelsesmenneske. Ingen glemmer tårene som rant etter OL-gullene og Olaf som forklarte det med allergi mot blomster.
Olaf brydde seg oppriktig om menneskene rundt seg og oppmuntret dem til utvikling.
Det blir uvirkelig å gå videre uten Olaf. Han var intenst til stede i alt han gjorde, levde livet til fulle og hadde fortsatt så mye ugjort. Først og fremst var han en fantastisk pappa og familiemann.
Vi lyser fred over Olaf Tuftes minne.
Tore Øvrebø,
på vegne av Olympiatoppen