Siden oppstarten i 2018 har Trenerløftet, i regi av Olympiatoppen, markert seg som en bærebjelke for kompetanseheving blant morgendagens toppidrettstrenere i Norge. Prosjektet startet som et toårig pilotprosjekt med en tildeling på 9 millioner kroner, før det i 2021 ble utvidet med 15,45 millioner kroner over fire og et halvt år. Hele tiden har prosjektet vært støttet av Sparebankstiftelsen DNB.
Den ferske tildelingen på 14,5 millioner kroner sikrer at suksessen fortsetter over tre nye kull. Frank Heggebø, ansvarlig for Trenerløftet i Olympiatoppen, understreker hvor mye denne fornyede tilliten betyr:
– Støtten fra Sparebankstiftelsen DNB er helt avgjørende for at vi kan jobbe langsiktig og helhetlig med trenerutvikling i norsk toppidrett. Vi får muligheten til å oppskalere arbeidet med kjerneoppgaver, slik at vi dekker sterke miljøer i hele Norge via et godt samspill mellom Olympiatoppen sentralt og regionalt. Støtten har gitt oss kapasitet til å være tett på trenerne i deres hverdag, og bygge kompetanse som direkte påvirker kvaliteten på arbeidet med morgendagens topputøvere, sier Frank Heggebø, fagkonsulent idrettscoaching og trenerutvikling ved Olympiatoppen.
Med den nye tildelingen tas også et helt nytt og viktig steg for å utvide prosjektets rekkevidde: Det skal nå søkes spesifikt etter trenere for parautøvere, slik at kompetanseutviklingen i paratreningsmiljøene får et målrettet løft for fremtiden.
– Trenerløftet har også fokus på mangfold, og ønsker også å rekruttere inn trenere fra underrepresenterte grupper i toppidretten. Dette er med på å styrke kraften blant trenerressursene i norsk toppidrett. Jeg vil også fremheve det gode samarbeidet med særforbundene, og at Trenerløftet i dette samarbeidet bidrar til utvikling av trenerne i forbundene, sier Heggebø.
Forskningsbasert modell
Trenerløftet har vært et populært tiltak. Siden oppstarten og frem til 2026 har totalt rundt 300 trenere gjennomført programmet – fordelt på 120 trenere i det første kullet (2018-2020) og 180 trenere i den påfølgende perioden (2021-2026). I den siste runden har trenerne representert hele 35 forskjellige idretter over hele landet.
I tillegg ble «Trenerløftet 2» etablert i 2021 for trenere som har gjennomført første nivå av Trenerløftet, og som jobber tett på særforbundenes junior-, rekrutt- eller mindre elitelandslag. Dette spissede programmet har omfattet rundt 35 trenere over tre kull, blant andre Ane Mällberg, tidligere hovedtrener i Byåsen håndball, Sverre Olsbu Røiseland, landslagstrener skiskyting kvinner, Anders Øverby, landslagstrener skiskyting herrer, Synne Stangeland, barmarkstrener alpint, Henning Braaten, landslagstrener skateboard, Herman Orheim, landslagstrener freeski.
På spørsmål om hva som står igjen som de største milepælene så langt, trekker Heggebø frem fundamentet som er bygget opp:
– Det viktigste resultatet er at vi har etablert en strukturert og forskningsbasert modell for trenerutvikling i Norge. Over flere år har vi utviklet hundrevis av trenere på tvers av idretter, samtidig som vi har bygget sterke læringsfellesskap, forbedret veilederkompetansen og skapt en tydelig kultur og retning for utvikling i trenerrollen.
Tar kjønnsbalansen på alvor
Norsk toppidrett har over lengre tid møtt kritikk for lav kvinneandel i de øverste sportslige rollene. Her har Trenerløftet tatt grep for å gi et bidrag til å forsøke å snu trenden. Gjennom hele prosjektperioden har kvinneandelen blant deltakerne ligget stabilt på mellom 30-35 prosent.
Det samme fokuset gjenspeiles i det sterke veilederkorpset som følger trenerne ute i felt. Av de totalt 50 veilederne som har vært involvert siden 2018, er 30 prosent kvinner. Dette er fagfolk med tung toppidrettskompetanse fra ulike talentutviklingsmiljøer.
Heggebø er tydelig på at prosjektet spiller en viktig rolle i å utfordre de etablerte strukturene.
– Trenerløftet har hatt en tydelig ambisjon om å bedre kjønnsbalansen i topptrenerroller. Vi ser at vi over tid har etablert en stabil kvinneandel på rundt 30-35 prosent i programmene våre. Det er et viktig bidrag, både for å utvikle flere kvinnelige topptrenere og veiledere, og for å påvirke kulturen i norsk toppidrett i en mer balansert retning, avslutter Frank Heggebø.
I perioden 2021-2026 har 19 av veilederne på Trenerløftet gjennomført en studiepoenggivende veilederskolering «Veiledning i toppidretten», som Olympiatoppen har utviklet i godt samspill med Universitetet i Sørøst-Norge.