Det er den mest omfattende som har vært gjennomført ved Olympiatoppen (OLT) noen gang og var planlagt gjennomført slik tidlig før lekene.
Forord
Denne rapporten er det endelige dokumentet etter en omfattende vurdering og kartlegging i forbindelse med vinter-OL i Torino 2006. Det er den mest omfattende som har vært gjennomført ved Olympiatoppen (OLT) noen gang og var planlagt gjennomført slik tidlig før lekene. Tidligere år har det vært en utstrakt bruk av interne vurderinger. Det som er nytt denne gangen er bruken av Questback på internett, hvor utøvere og støtteapparat har blitt invitert til å evaluere innsatsen i forkant, under og etter OL. Skjemaene for de to gruppene er så like som mulig, for å direkte kunne sammenligne svarene deres. For å sikre at flest mulig ville svare, så garanterte Questback deres anonymitet. Det ble spurt etter idrett for å gjøre evalueringen og tilbakemeldingen så presis som mulig, men for å vite at alle skulle tørre å svare var dette frivillig. Selv om svarprosenten kunne vært enda høyere, har 60 % av utøverne og 87 % av støtteapparatet svart på undersøkelsen. På slike tilbakemeldinger er dette svært bra, men med utviklingspotensial. Til sammenligning, etter OL i Athen var svarprosenten under 50 % for disse gruppene.
I tillegg er det første gang at en ekstern observatør (Dag Vidar Hanstad) har laget en rapport om Olympiatoppens planlegging og gjennomføring av de Olympiske leker. Han har gjort en grundig og god vurdering, og pekt spesifikt på momenter som kan forbedres. I tillegg har særforbund (SF) og de involverte i de ulike fagavdelingene ved Olympiatoppen gjennomført egne vurderinger som tidligere. I sum er disse fire evalueringene gode verktøy i jobben med å utvikle toppidretten ved Olympiatoppen.
Det interessante er å se det store samsvaret mellom de fire vurderingene. I all hovedsak peker de ulike evalueringene på de samme prosessene i forkant og under OL. Det er gjennomgående at de fleste utøvere og personer i støtteapparat er fornøyd med tjenestene som Olympiatoppen leverer, der den viktigste kilden til at Norge ikke nådde målet om 25 medaljer synes å være sykdom. Likevel, det er rom for forbedringer på en rekke områder. Også her er det stort samsvar mellom de ulike vurderingene, og dette blir løftet frem i rapporten. Rapporten er ment å kunne brukes som et verktøy i det videre arbeidet. Derfor er det også viktig å si noe om det man bør videreføre, slik at man ikke endrer på ting som fungerer bra.
Et poeng som er verdt å nevne, er sammenligningen mellom tidligere OL og andre land. Ressurser er et knapphetsgode, men det er ikke sikkert at det er bedre i andre nasjoner eller i tidligere leker. Som det vil gå frem av rapporten så er det noen som blant annet ønsker mer nasjonsfølelse / samhold under lekene, men dette kan nødvendigvis ikke alltid balanseres mot å bo svært nært konkurransearenaen. I Torino bodde de fleste nærmere arenaen enn noen gang. Dette er ting som er viktig å drøfte og veie mot hverandre. Noen har kanskje en type behov, mens det samme vil være forstyrrende for andre utøvere. Et annet moment er ting som også er tatt med i rapporten, slik som biler under et OL, akkrediteringer osv. Dette var og er viktige momenter, og det er viktig å få frem ønsker og behov. Likevel, fordi man har begrensninger i OL charteret, ikke bare økonomi, så kan man ikke utvide disse tilbudene ubegrenset.
Et siste moment er at Paralympics utøvere nå er likestilt med andre toppidrettsutøvere. Etter Paralympics i Torino er det også gjennomført et grundig evalueringsarbeid. I tråd med likestillingen så er også disse evalueringene inkludert som et eget kapittel i denne rapporten. Paralympics utøverne hadde også en relativt høy svarprosent, (utøvere 69%) og (støtteapparat 59%).
Rapporten etter OL og etter Paralympics er begge bygd opp etter den samme malen, hvor prosesser i forkant av lekene blir diskutert først. Deretter diskuteres prosessene under lekene, for å avsluttes med prosessen videre. I og med at disse lekene ble arrangert på de samme stedene vil en del momenter, som bosted være likt. Paralympic utøvere har også noen ekstra utfordringer som det er viktig at involverte tar hensyn til i planleggingen. Dette er spesielt uthevet der det er nødvendig.
OL I TORINO 2006
Norge hadde som målsetting å ta 25 medaljer under Torino OL og bli beste nasjon. Nitten medaljer ble oppnådd (76 %). Ut fra svarene i undersøkelsen virker det helt klart som at sykdom under lekene var den viktigste årsaken til at målene ikke ble nådd. Det er spesielt sett etter forskjeller mellom de som nådde målene sine i Torino og de som ikke gjorde det. Den store forskjellen er altså sykdom i forkant av lekene og under, og dette går igjen i de forskjellige evalueringene. Det finnes også noen forskjeller mellom idrettene, men uten at dette påviselig har påvirket ulik måloppnåelse. Likevel, noen momenter ble også kjent gjennom media, slik som smørebom og etterspørsel om mer ressurs på mental trening / idrettspsykologi. Det er likevel viktig å minne om at både utøvere og støtteapparat generelt er fornøyd etter vinter OL, noe som vil gå frem i tabellene i rapporten. Dette gjaldt også de som ikke nådde målene sine.
Utøvere og støtteapparat oppgir hva som er bra og som man bør bygge videre på, samt en del punkter man kan forbedre seg på. I hovedsak er utøvere og støtteapparat enige om hva som var bra og hva som kan bli bedre, men noen forskjell finnes. Det er svært like hovedpunkt i Hanstad sin rapport, i SF sine evalueringer, og i evalueringene fra OLT sine fagavdelinger. At kun 60 % av utøverne har svart kan være en feilkilde, selv om dette generelt sett anses å være en god svarprosent. Denne svarprosenten er sannsynligvis realiteten noe høyere da vi har fått feilmelding på e-post til 4 utøvere. Rapporten legges opp med momenter fra forberedelsene først. Deretter drøftes fasen under og etter OL i Torino.
Forberedelse og gjennomføring i OL
NIF har vært gjennom en trang økonomisk periode, og dette har også påvirket OLT sine budsjetter.Som Mundal rapporterer, så var organisasjonskartet for Torino var mer eller mindre på plass 1 år før gjennomføringen. Han nevner at hyppigheten av møtene var på et fornuftig nivå og sammensetningen av gruppa ivaretok alle fagområdene på en tilfredsstillende måte. I forhold til tidligere mesterskap var man tidligere ute, men det finnes som Mundal sier et ytterligere forbedringspotensial her. Blant annet kan SF komme tidlig med i prosessen. Dette går også frem i noen av de andre vurderingene og vil bli tatt opp igjen senere, for eksempel under bolig.
Hanstad tar et interessant historisk tilbakeblikk på Norges deltagelse i tidligere vinterleker. Som han nevner, det å arrangere et OL har alltid hatt en betydelig positiv utvikling for vertsnasjonene under deres leker. I Norge har det også hatt en positiv følge etter lekene. Dette har ofte blitt kalt Lillehammer effekten. Olympiatoppen har vært en pådriver for toppidrettsarbeidet i Norge i denne perioden, men det har vært en forskjell i krav, ønsker og behov fra ulike idretter. Historisk har noen idretter har vært mer autonome en andre, men etter en runde om samarbeidsformen har man fått en form de fleste etter hvert har blitt tilfreds med. Videre kommenteres det at kommunikasjonen er blitt bedre mellom OLT og SF, hvor tildeling til grener og forbund gis etter søknad og hvilken kompetanse OLT skal bidra med er konkretisert. Det er viktig at OLT fremdeles skal utfordre og ha et nødvendig spenningsforhold til de ulike SF.
Direkte sammenligninger med andre nasjoner kan være vanskelig, men det er likevel interessant å prøve. Det kan nok se ut som om enkelte nasjoner har hatt bedre rammebetingelser. Som det vil gå ut fra utøveres og støtteapparatets tilbakemelding så ønskes det mer midler slik at man kan trene og hvile mer. Om dette har hatt effekt på resultatene under Torino OL er kun betraktninger. Likevel, bedre rammebetingelser vil for enkelte ”små” vinteridretter være positivt. Det er en del som ikke har vært i OL før, og derfor kan referanserammene være begrenset. Om man tror at ”de andre” landenes utøvere har mye bedre ressurser under et OL, så kan dette skape unyttig uro og fokus i et mesterskap.
Olympiatoppen setter utøveren i sentrum, hvor utøvere og trenere skal ha en arena å utvikle seg i. Det at man har en fellesarena der ulike idretter kan møtes, kan sørge for kompetanseflyt på tvers av idrettene. Dette har også sørget for en kontinuitet av kompetansepersonell, som selvfølgelig må balanseres mot fornyelse. Likevel, en slik organisering er kostnadseffektivt, hvor for eksempel små idretter ikke vil kunne sitte på kompetanse på alle områder, være seg helse, kosthold, spiseforstyrrelser og idrettspsykologi.
OLT har også fått ansvaret med å gjennomføre olympiske leker. Dette innbefatter uttak og akkrediteringer, men dette gjøres i tett samarbeid med de sportslig ansvarlige i SF. Det er viktige forskjeller mellom VM og OL, ikke minst organiseringen av disse. Dette har blant annet viktige implikasjoner på bosted og følelsen av å være del av en større helhet som nasjon, dvs. Norge følelsen. Det å bo nært til arenaene og til treningsanlegg vil ofte gjøre det umulig å ha stor interaksjon under lekene med andre idretter. Flere idretter ser videre verdien i å gjøre OL så likt som mulig med andre konkurranser. Ut fra et idrettspsykologisk syn er dette en fornuftig tankegang. For eksempel, i enkelte idretter synker mediepresset (alpint) og øker for andre (curling) under OL. Noen av disse momentene vil bli utdypet nærmere senere.
Under OL i Torino er det veldig få utøvere som rapporterer å ha nådd målsettingen sin. Dette at det blir få igjen i gruppen som nådde målene, kan medvirke til at det ikke var noen signifikante forskjeller mellom de to gruppene som nådde målene sine og de som ikke gjorde det. Et unntak her er sykdom. Det er også signifikante forskjeller mellom idrettene på treningsplanlegging, gjennomføring og restitusjon. Om idrettsforskjellene har hatt noen praktisk betydning er usikkert, likevel reflekterer de underliggende forskjellene sannsynligvis hvor fornøyd man er med sin egen treningssituasjon. Det er altså et forbedringspotensial her.
Trenings- og konkurranseforberedelser
Generelt rapporterer både utøver og støtteapparat at man har høy kvalitet på treningsplanlegging og gjennomføring, og generelt er gruppene enige med hverandre. Som man kan se er det noe forskjeller mellom utøvere og støtteapparatets oppfatning av trenings- og konkurranseforberedelser (se tabell 1). Dette er et generelt fenomen også på tvers av idretter. Det er få åpenbare årsaker i tallmaterialet til hvorfor det er slik, men dette burde kanskje undersøkes nærmere. Det kan være at støtteapparatet ønsker enda tettere oppfølging av utøvere og at utøvere jobber enda mer.
Sykdom
Sykdom er den største enkeltfaktoren som blir nevnt som årsak for manglende måloppnåelse. Langrenn hadde som målsetting å ta syv gull og det ble ingen. Her var sykdom en stor årsak. Småsykdom rammet flere av de andre idrettene også, og er nevnt blant annet i skiskyting, kombinert og skøyter. I alle disse idrettene var Norge vurdert å være medaljekandidat. Dette er kommentert i alle evalueringene, blant annet kunne man ikke stille lag i kombinert på grunn av sykdom. En del utøvere fikk også en ikke-optimal oppladning på grunn av sykdom.I forkant av OL la helseavdelingene i OLT og SF ned et stort arbeid å forebygge mot sykdom og skader. Det er også viktig å nevne at man i stor grad klarte å isolere flesteparten av sykdomstilfellene slik at sykdommer ikke spredte seg mellom idretter under lekene. OLT har gode rutiner om sykdom oppstår, og det var ikke det samme som rammet ulike leire. Om man tar bort syke medaljekandidater fra totalbildet så er ikke Norges 19 av 25 medaljer like dårlig, og den gode jobben i helseteamet kan ha begrenset skaden slik at 19 medaljer faktisk ble oppnåelig. Med dårligere rutiner ville det antagelig sett verre ut. Frem mot neste OL bør man likevel gå gjennom rutinene for å se hvordan Norge kan unngå å bli rammet så hardt, noe helseteamet allerede er godt i gang med.
Et spesielt fokus nevnt i flere av evalueringene, er at man også må jobbe mot støttepersonell og besøkende som kan dra med seg smitte. Man bør også jobbe holdnings skapende mot utøvere og støttepersonell. Det er vanskelig å melde seg syk når man ikke risikerer å få være med om man sier fra og ofte også har jobbet mange år mot dette målet. Noen kommenterer at det faktisk var for mye fokus på sykdom og sykdomsforebygging, og at man heller bør konsentrere seg om det mest nødvendige. Liknende betraktninger er nevnt i noen av de andre evalueringene også.
Hanstad diskuterer at for mange utøvere er dopingtestene stressende, selv om de fleste norske utøverne var godt forberedt. Spesielt er de redd for at det gjøres feil under prøvetaking, for eksempel ved språkproblemer. Dette har altså et forbedringsbehov, som kanskje kan sees på samtidig med en kartlegging av Paralympic utøveres spesielle behov ved dopingtesting (se egen del).
Økonomi
Som nevnt, økonomi er noe som alltid kan bedres. Likevel, i OL evalueringene til utøvere og støtteapparat så er det ingen forskjell mellom de som når målene og de som ikke gjør det. Det er derimot større forskjell mellom idrettene. Curling scorer lavt på tid til å trene og hvile nok. Flere av de ”små” idrettene rapporterer at det er vanskelig å få trent og hvilt nok på grunn av økonomi og tid. Til senere OL kan det hende at ekstra tiltak bør settes inn mot de slike idretter for å sørge for enda bedre oppladning frem mot konkurransen.Konkurranseforhold
Utøvere og støtteapparatet blant enkelte idretter nevner i sine vurderinger at de ikke var forberedt på konkurranseforholdene. Det blir ikke presisert hva som var annerledes under konkurransene sammenlignet med treningen i forkant, bortsett fra en idrett. Dette er et viktig poeng som kan være greit å ta med – det er viktig å trene under ulike forhold, slik at man er forberedt om dette skal skje.Trenere
De fleste er fornøyd med trener og opplegg. Igjen er det større forskjeller mellom idrettene, enn det er mellom de som nådde målene i OL og de som ikke nådde dem. Spesielt gir utøvere fra en idrett lavere score på treningsplanlegging og treningsarbeid enn andre idretter. Det kan være idrettens egenart som påvirker dette, fordi støtteapparatet i denne idretten deler utøvernes syn også.Generelt så ønsker flere av støtteapparatet mer mulighet for kompetanseheving og sparring-partnere under forarbeidene. De som har hatt tilgang på disse områdene, skriver at dette har vært positivt. En del i støtteapparatet etterspør også mer hjelp til mental trening og forberedelse. Flere nevner coaching av trenere som positivt, men at det er et behov for enda klarerer begrepsavklaring. Hva menes med coach? Det er kanskje behov for enda, om mulig, tettere tilknytning i de ulike idrettene. Som nevnt er coaching beskrevet som positivt, men at det kanskje er enda bedre at en coach har for mange oppgaver under et OL.
Coaching av trenere og støtteapparat har nødvendigvis vært nedprioritert under de trange økonomiske betingelsene de senere årene, men dette er et område OLT nå satser på. Det betyr også at OLT vil ta på seg utfordrer rollen i større grad, noe som også ble etterspurt av flere av trenerne og støtteapparatet.
Mentale forberedelser
Mange utøvere oppgir å ikke ha drevet med mental trening (se tabell 2). Det kan være at noen av de som ikke svarte på undersøkelsen etter Torino OL driver med mental trening. Av de som har svart å drive med mental trening blir det fleste områdene vurdert som nyttige. Dette går igjen også i kommentarer fra utøverne og idrettspedagogene / psykologene får ros for sitt arbeid. Mange av utøverne oppgir at de ønsker mer tilgang på hjelp til mental trening og idrettspsykologi. Det samme gjelder for støtteapparatet. Også her er det flere som etterspør større tilbud om mental trening og idrettpsykologisk hjelp. Flere av trenerne har kommentert at hjelp til coaching og sparring har vært nyttig, og at de ønsker større mulighet for hjelp til disse områdene. Under OL hadde sannsynligvis avislesing en negativ effekt på resultatene. Når noen ikke nådde opp, kunne dette øke trykket på de som skulle i ilden. Det blir gjennomført en bevisst linje på avistilgang ved senere OL.Trent mentalt regelmessig
Generelt har idrettspsykologisk støtte vært brukt mer i forkant og under sommerleker. Sammenlignet med for eksempel USA og Canada er idrettspsykologi relativt nytt i Norge, og det ble kjent at Canada hadde med 14 idrettspsykologer til OL i Torino. Det er likevel viktig å poengtere at man i idrettspsykologi også jobber i forkant av viktige mesterskap, gjerne år, slik at om noe skjer under mesterskapet er man bedre forberedt til å takle det. I USOC har hver idrettspsykolog 2-4 idretter pr. person for å rette fokus på disse. OLT satser på idrettspsykologi, og øker ressurser og kapasitet også på dette området, og planen er å utvikle langsiktige avtaler med de ulike forbund.
Viktige poenger og feilkilder
Som tidligere nevnt er utøverne og støtteapparatet i all hovedsak fornøyd med OL i Torino, både forarbeid og gjennomføring. Noen idretter, spesielt de ”små”, ønsker bedre økonomiske betingelser for å kunne trene og hvile nok. Likevel, sykdom var helt klart den største kilden til at målene ikke ble nådd. Om ikke helseteamet hadde klart å unngå smitte mellom idrettene, kunne kanskje antall medaljer vært færre. Det som ellers bør nevnes er noen som skriver at de ikke var forberedt på konkurranseforholdene under Torino OL. Til senere OL bør man trene på at ulike konkurranseforhold kan oppstå. Mange etterspør også større tilgang på mental trening og idrettspsykologi. Trenerne etterspør også dette, samt større tilgang til coaching og sparring med ulike ressurspersoner på OLT. I undersøkelsen har ca. 60 % av utøverne svart. Dette er et konservativt tall, fordi vi har fått feilmelding på noen av e-post adressene til utøverne. Det betyr at svarprosenten kan være høyere, selv om 60 % er respektabelt. Det virker likevel som om trenere og støtteapparat i hovedsak er enstemmige. Under følger evalueringen for hver enkelt OLT avdeling.
Evaluering av forberedelse og gjennomføring av OL
Uttaksprosessen til OL
De fleste trenere og utøvere er fornøyd med uttaksprosessen, men ikke uventet er det noen negative kommentarer fra utøvere (se tabell 3). Det som går igjen i kommentarene er at kriteriene for utvalg ikke ble fulgt, og at uttak innad i ulike øvelser ikke bar preg av å velge medaljekandidater. Noen skriver at Norge har strengere uttakskrav enn andre nasjoner. Det var liten forskjell mellom utøvere som nådde og de som ikke nådde sin målsetting under OL på dette området.
Generelt var utøvere og trenere fornøyd med utstyr og logistikk av dette (se tabell 4). Det er likevel forskjeller mellom idrettene hvor fornøyd man har vært, både av selve utstyret og i logistikk arbeidet med dette. Spesielt to idretter gir lav score på hvor fornøyd man er med utstyr og logistikk av disse, alpint og hopp. Deres kommentarer gikk imidlertid igjen i flere idretter. Det var mange som klaget på utvalg av størrelser (noen fikk ikke alt), og litt lite praktisk utstyr (hvite klær / ikke arbeidsklær). En kommentar fra kvinner var at det burde vært mulig å velge vekk skjørt til finstasen. Noen kommenterer dårlig kvalitet på Adidas utstyr og Swix luer.
Reise / Transport
Generelt var både utøvere og støtteapparat fornøyd med transport til og fra Torino og under lekene i Italia (se tabell 5). Egne biler i Italia ble av flere nevnt som særdeles nyttig, og noen skriver at uten disse ville ikke ting fungert. Et generelt negativt trekk var at ingen snakket engelsk, hvilket gjorde reiser og innreiser i arenaer vanskelig. Det betyr at arrangøren bør ta evt. språkbarrierer på alvor. Det var en del enkeltepisoder som rammet noen idretter hardere enn andre i forhold til transport og reiser. Spesielt i idrettene curling, skiskyting og i alpint kom det frem at ting kunne vært mer optimalt, men Kjetil Århus blir nevnt av flere i alpint som suveren for å koordinere. Personer i hoppgruppa som reiste fra Trondheim hadde ikke billetter i orden ved avreise, noe som bør unngåes for fremtiden. For curlings del er det en del som nevner at arenaen var for langt fra leir, slik at restitusjon og hvile ble vanskelig.
Boliger
Det var en markant forskjell mellom idrettene og hvor fornøyd de var med bosted. De idrettene som bodde i leirene er generelt fornøyd, men curling ga som tidligere nevnt kommentar på avstanden til arenaen selv om de valgte å bo i leir. De idrettene som bodde på egne steder klaget en del på støy av ulike årsaker, og andre på dårlig mat. Dette ble det etter hvert tatt positive grep på. Både hopp og alpint syntes det var positivt å bo samme sted. Dette ble nevnt av flere som sosialt og utviklende. Av de som bodde utenfor leir er det motsatt, som nevnt i Athen OL også, det kan bli nokså ensomt og isolert. Flere nevner et ønske om å føle en større tilhørighet og nasjonsfølelse ved et større samkvem med de andre leirene. Det er også stort sett ros til leirledelse på deres service og tilgjengelighet. Det er noen som nevner at det av og til kunne virke som de hadde for mye å gjøre og at dette kan ha påvirket arbeidet. Et forslag går på at det finnes to personer som har ansvaret (deler oppgaver), slik at om en er opptatt / forhindret, så kan den andre ta over.
Oppsummert er det et ønske om et større fellesskap under OL, flere personer som kan bistå under lekene ved de ulike leirene, mindre støy på bosted, og mindre reisevei til arena. Disse momentene må balanseres opp mot hverandre, man kan ikke alltid får begge deler under lekene. Valg av bosted er også et økonomisk spørsmål, samt at charteret legger begrensninger på hvor mange som kan bo i leir, blant annet akkrediterte. Det er videre relativt kostbart å bo i ”pressområder” under et OL. Det er også foreslått blant annet av Mundal at noen må få ansvaret til å kvalitetssikre boligene i god tid før OL, da spesielt et av bostedene i Torino OL hadde en del støy og støv. Kanskje noen fra SF må få et slikt ansvar også.
Helseteamet
Generelt er utøverne svært fornøyd med helseteamet. Snittvurderingen er svært høy (se tabell 6). Dette er positivt med tanke på problemet som var med sykdom under OL. Fysioterapeutene nevnes positivt flere ganger. Det er svært få kommentarer som ber om forberedelser, og det er liten forskjell mellom idretter. Tre punkt blir nevnt. En, det ønskes et tettere / bedre samarbeid mellom helseteam i forbund og Olympiatoppen. To, bedre avklaring av ansvar mellom ulike personer og tre samarbeid om akkrediteringer vil hjelpe. Uten at dette går direkte frem av kommentarene, så kan kanskje et enda tettere samarbeid mellom ulike deler av helseteamet også hjelpe på ansvarsavklaringen i fremtidige OL?
Når det gjelder bruken av kosttilskudd så fungerte innrapporteringen godt under dette OL. Det er viktig at idrettene fortsetter å holde fokuset på dette, og at man prøver å begrense kjøp av dette i utlandet. Det skaper mye ekstra arbeid å kvalitetssikre om dette er trygt. Ernæringsavdelingen bør involveres når det gjelder boliger og kjøkken ved senere OL. De bør også få hjelpe til for å kvalitetssikre logistikk og frakt av matvarer og produkter, spesielt det som sponsorer sender. Under dette OL ble flere av leveransene forsinket og ødelagt på grunn av dårlig pakking, hvilket ga ekstra arbeid under OL.
Presseattacheer
Både deltagere og støtteapparat var veldig fornøyd med jobben som ble gjort av presseattacheene. Snittvurderingen var svært høy (se tabell 7). Det var lite kommentarer fra utøverne på dette, kun få enkelthendelser. Støtteapparatet hadde noen flere kommentarer. Alpint ønsker seg en egen presseattache for å kunne være mer til stede. Liknende kommentarer kommer i andre idretter også. Under Athen OL klaget noen av mediene på tilgangen til utøverne. Fordi utøverne er mer fornøyd enn støtteapparatet når det gjelder presseattacheenes arbeid, kan det hende støtteapparatet har tatt vekk noe av trykket mot utøverne. Dagbladet blir nevnt som en negativ bidragsyter av noen utøvere og ledere.
Team Torino samlinger
Det er bare en del av utøverne som har deltatt på disse samlingene. Av de som har deltatt så oppgir de fleste utøverne at disse samlingene var nyttige og i større grad et positivt bidrag enn støtteapparatet oppgir (se tabell 8). Det er noen forskjeller mellom idrettene også. Generelt er skiskyting mindre fornøyd med disse samlingene enn de andre idrettene. Det er få kommentarer fra de ulike idrettene. Noen visste ikke om disse samlingene, noen syntes det var for mye teori og for lite praktisk, noen etterspurte mer sosialt for å bli ordentlig kjent, spesielt med de som skulle bo sammen under OL.
Forskning, utvikling og utstyr
Også forskning har merket nedskjæringene de siste årene. Likevel, dette har tidligere og nå også vært medvirende til at man har oppnådd resultater. Spesielt glidprosjektet nevnes av flere, også høydeprosjekt. Med begrensede ressurser ville det kanskje vært en fordel for idretter med ”like” behov å samarbeide enda tettere, som flere av evalueringene peker på. For eksempel langrenn, kombinert og skiskyting kan ha nytte av et tett samarbeid. Det har også vært utviklet hoppdresser, avlastningsdresser for enkelte idretter og teknikktesting i vindtunnel.
PARALYMPICS I TORINO 2006
Paralympic idretten er nå likestilt med OL idretten, og særforbundene tar over ansvaret for disse utøverne etter NFI. Det betyr at parallelt med planlegging og gjennomføring av OL så vil OLT få ansvaret for toppidretten for utøvere med handikap også. Dette er et arbeid som OLT tar alvorlig og ønsker å satse på. Paralympic foregikk også i Torino ukene etter OL, og hadde to leire: Torino og Sestriere. Rapporten etter Paralympic er basert på tilbakemeldingen fra utøvere (69 %) og støtteapparat (59 %) på internett, de ulike fagavdelingene sin evaluering, og særforbundene sin evaluering. Når denne delen er kortere enn OL delen, så kommer det av at det er færre utøvere, idretter og bosteder, samt at det var mye færre og kortere kommentarer fra Paralympic utøvere og støtteapparat.
Det var satt en målsetting på å ta 10 medaljer. Dette viste seg nok ikke å være oppnåelig, med bakgrunn i en trist hendelse hvor Christer Alexander Gustavsen og Petter Hwan Monsrud, to av alpinistene, gikk bort i en trafikkulykke. En av medaljekandidatene fikk heller ikke klassifisering. I tillegg har det blitt færre klasser i enkelte idretter, noe som har rammet Norge relativt hardt. Norge trenger også å rekruttere flere jenter, vi hadde kun med en kvinnelig utøver i individuelle idretter. I Salt Lake tok jentene ca. 50 % av medaljene.
Det er interessant å se at mange av tilbakemeldingene etter Paralympic deler flere likheter med evalueringene etter OL. Noen forskjeller finnes likevel, og dette vil bli vektlagt ekstra i de ulike elementene under. Generelt må det sies at dette arbeidet er nytt i denne formen for OLT, og at det var en positiv start. Noen idrettsspesifikke utfordringer må også OLT lære seg å kjenne, der utøverne og personer i idretten vet mer. Det er uthevet noen pkt. under.
Trenings- og konk. forberedelser
Sammenlignet med OL utøverne så er det noe lavere score på trenings og konkurranseforberedelser hos Paralympic utøverne (se tabell 9). Dette er naturlig, ettersom mange av Paralympic utøverne har mindre økonomiske ressurser til å trene og hvile så mye som ønskelig, noe som også vises i tilbakemeldingen. Tallene viser at det er et godt stykke arbeid som er nedlagt, men at man har rom for forbedringer. Her har også SF et ansvar i å holde trykket oppe, i sesonger hvor det ikke er store mesterskap. Også blant Paralympic utøverne er det idrettsforskjeller, hvor en av idrettene scorer lavt på de fleste områdene og kanskje spesielt en av idrettene kommenterer dårlig økonomi.
Trenere og trening
Utøverne er i all hovedsak fornøyd med trenerne sine. Det er en av idrettene som vil ha tettere oppfølging, men dette har sannsynligvis noe med økonomi å gjøre. Støtteapparatet i denne idretten synes å dele utøvernes syn. Generelt sliter idrettene som konkurrerer i ishall med å få istid, eller at de får istid på ugunstige tider. Her kan SF hjelpe til å få på plass denne biten. I likhet med støtteapparatet under OL synes støtteapparatet at støtte på coaching som OLT tilbyr er positivt. Dette er noe man også ønsker seg mer av til senere og i og med at OLT satser på dette, så vil det proaktive arbeidet øke.
Mentale forberedelser
Paralympic utøverne hadde tilgang på støtte på idrettspsykologi og spesielt kjelkehockey jobbet langsiktig med mental trening og idrettspsykologi. I nesten et år i forkant startet dette arbeidet i kjelkehockey på de fleste av fellessamlingene i Norge. De andre idrettene fikk også tilbudet, men på grunn av avstanden til de andre utøverne var ikke dette arbeidet like tett. Arbeidet ble gjennomført både på gruppenivå og ved individuelle samtaler. De som benyttet seg av tilbudet er stort sett godt fornøyd, og mange kommenterer dette arbeidet som positivt både blant trenere og støtteapparat. På den negative siden er det flere som kunne tenkt seg tettere oppfølging på dette området. Det interessante er anbefalingene om forebygging som foretrukket modell. Det var helt klart mer å gjøre under Paralympic blant de som ikke hadde jobbet med mental trening i forkant. Når idrettspsykologi er et satsingsområde for OLT har man bedre tid til å organisere og løse problemet med avstanden, slik at man kan komme inn tidlig slik enkelte ønsket mer av.
Uttaksprosessen
Også her er de fleste fornøyd med uttaksprosessen, både blant utøvere og støtteapparatet (Se tabell 10). Det er noen utøvere som er mindre fornøyd og kommentarene deres går i hovedsak på at de ble tatt ut sent.
Utstyr og Klær
Også Paralympic utøverne var fornøyd med utstyr og klær, men fant enkelte deler mindre praktisk (se tabell 11). For eksempel rullestolbrukere hadde problemer med å holde det hvite tøyet rent. Det var også lite utstyr å velge mellom for dem medstore størrelser. Blant annet en del av kjelkehockey spillerne er høye og muskuløse og trenger større størrelser. Det var også en del som klaget på at de ikke fikk alt utstyret. Det var rett og slett ikke nok til alle, og derfor ble utøverne prioritert. Dette forklarer at utøverne ga høyere score på logistikk enn støtteapparatet. Igjen, kvinnene kunne tenkt seg et mulig valg om bukse istedenfor skjørt.
Reise/transport
Stort sett var transporten under Paralympic bra, men på veien ned var det mye av bagasjen som forsvant (se tabell 12). Dette medvirket at flere ikke fikk trent. Nå hadde blant annet kjelkehockey forberedt seg på lignende scenarier, så det gikk ok. Likevel er fem dager uten utstyr i forkant for mye, og man må se på muligheten for å unngå dette. Det var mange nasjoner som fikk problemer med dette. I Italia gikk stort sett transporten fint, selv om man måtte ”pushe” i starten for å få biler når man trengte det. De italienske hjelperne får mye ros, og hjalp der hvor det var språkproblemer. Dette var et problem man bør tenke på til fremtidige OL og Paralympic leker.
Boliger
I all hovedsak er utøvere og støtteapparatet fornøyd med boligene under Paralympic. Det var to leire, Torino og Sestriere. Curling hadde vannlekkasjer i taket på det ene rommet som skapte noe problemer. Det var også en lang reisevei fra Torino-leiren og til konkurransearenaen for disse utøverne, men det var ordnet slik at de kunne hvile i konkurransegarderoben.
Helseteamet
Helseteamet får godt skussmål fra utøvere og støtteapparatet (se tabell 13). Det er mange som kommenterer de gode tjenestene fra lege og fysioterapeutene. Det er selvfølgelig noen som ønsker enda mer tilgang på massasje, men alt i alt virker man fornøyd.
Presseattache
Presseattacheen får gode skussmål (se tabell 14). Det ble en veldig hyggelig ramme rundt mesterskapet blant annet for kjelkehockey, som etter åpningskampen fikk oppleve at en av de norske utøverne fridde på isen og på direkte sendt tv. I Italia og Norge ble dette slått stort opp.
