Råd fra fagavdeling for idrettspsykologi

Her finner du rådene i forbindelse med talentutvikling fra fagavdelingen for idrettspsykologi ved Olympiatoppen.

Generelt

Det overordnede målet for barn og unges deltagelse i idrett er at de opplever idrettsglede, i et miljø hvor de inkluderes, trives og mestrer, og hvor hver enkelt får mulighet til å vise og utvikle ferdighetene sine, både innenfor idretten og som et ungt menneske i utvikling på alle sosiale arenaer.

Forskning viser at det for unge utøvere med toppidrettsambisjoner ikke finnes èn bestemt utviklingsfilosofi som garanterer for at man realiserer drømmene og når målene sine som voksen toppidrettsutøver. Det finnes mange veier til Rom, men èn fellesnevner for de som til slutt når toppidretten, og lykkes der, ser ut til å være:

  • Har vært omgitt av høy kompetanse i sin idrett på nettverks- og trenersiden gjennom barne- og ungdomsårene, og at de etter hvert selv har tatt eget eierskap til denne kompetansen, og utviklet den videre på en måte som passer for dem.
  • Har vært omgitt av trenere, foreldre og andre gjennom barn- og ungdomsårene med gode verdier i sentrum for satsingen – som for eksempel idrettsglede, felleskap, mestring og ærlighet (slik det er formulert overordnet i norsk idrett) – og som dermed har hatt såpass gode moralske og etiske kompass, at den helhetlige idrettssatsingen til utøveren har forblitt bærekraftig over tid.
  • Har hatt kontinuitet i kvaliteten på trening og gode relasjoner gjennom barne- og ungdomsårene, som har sørget for at idrettsgleden har stått i sentrum, ved at det har vært morsomt å gå på trening og drive idrett hele veien.
  • Har utviklet sin egen utviklingsfilosofi gjennom barne- og ungdomsårene, som ivaretar helhet i idrettssatsingen, og som de har et sterkt eierskap til selv.

Èn fellesnevner for de som når toppidretten, og som lykkes der, er altså ikke at de har hatt, og fulgt, den samme utviklingsfilosofien, men at de i nært og godt samspill med andre har utviklet sin egen utviklingsfilosofi, som innebærer klare tanker om hva de trenger på alle områder knyttet til idrettssatsingen sin, for å ha en best mulig sjanse til å lykkes som toppidrettsutøvere i voksen alder.

Èt eksempel på en slik egen utviklingsfilosofi kan være den utviklingsfilosofien som Suzann «Tutta» Pettersen selv skrev ned i en alder av 15 år – på oppfordring fra sine trenere - og som skulle vise seg å vise hennes egen vei til verdenstoppen i golf, og dessuten forbli en rød tråd for hvordan hun tenkte og arbeidet rundt helheten i toppidrettssatsingen sin gjennom hele karrieren:

Før pubertet (10-13 år)

Dette er en tid hvor barna går gjennom endningsprosess. I tidlig ungdomsalder, utvikler barn en mer moden forståelse av ferdigheter. De forstår etter hvert at innsats ikke påvirker utfallet i oppgaver der resultatet påvirkes av flaks. De kan lettere se at en person som presterer like bra med mindre innsats eller presterer bedre med like mye innsats, har bedre ferdigheter. Moden forståelse av ferdigheter danner grunnlaget for hvordan de vurderer egne ferdigheter og mestring. Det er to måter å vurdere dette på:

  1. Mestring: En vurderer sine ferdigheter ut fra tidligere prestasjoner.
  2. Resultat: En vurderer sine ferdigheter ved å sammenligne seg med andre. Personlig fremgang alene vil ikke være tegn på kompetanseøkning i denne sammenheng, og. de kan forvente å være like gode eller bedre enn andre, med lik eller mindre innsats. 

Det er ikke slik at en enten er mestringsorientert eller resultatorientert, de fleste har litt av begge. Sammenlignet med de som scorer høyt på resultatorientering viser de som er mestringsorienterte:

  • høyere innsats
  • høyere grad av opplevd kompetanse
  • Flere positive følelser
  • Høyere indre motivasjon.

Resultatorienterte utøvere som også har gode ferdigheter, kan prestere svært godt. Men i perioder med motgang vil en resultatorientert utøver kunne være mer sårbar for å miste selvtillit fordi de sammenligner seg så mye med andre. Vedvarer motgangen over tid er sannsynligheten større for at utøveren slutter med idrett. Ønske om å vinne kan også være like stort for den mestringsorienterte utøveren, Forskjellen ligger i hva de legger til grunn når de forklarer sine suksesser og nederlag.

Barn er forskjellige: Det er viktig å huske at barn utvikler seg i ulikt tempo og at utøvere født på ulik tid i samme år, kan være på forskjellig sted i modningsprosessen.   

Foreldre og trenere:

Holdninger og adferd fra foreldre og trenere har stor betydning for hvor mestringsorientert en utøver blir. Sett fokus på at barn og unge skal ha det gøy, og at hensikten med treningen er å utvikle ferdigheter og resultater på lang sikt. 

Ha fokus på alle som deltar, ikke bare de som demonstrerer gode ferdigheter. For å klare dette anbefaler vi at foreldre og trenere:

  • Gi oppgaver og utfordringer barna har forutsetninger for å mestre uavhengig av modenhet og ferdighetsnivå. Når oppgavene blir for enkle kan det fort bli kjedelig, blir de for krevende kan det føre til unødig nervøsitet frustrasjon.
  • Definerer suksess ut fra innsats og fremgang Dette bidrar til at barn søker utfordringer, blir nysgjerrig og opplever mestring.
  • Gi positiv, konstruktive og konkrete tilbakemeldinger som stimulerer til mestring av oppgaver.
  • Legger vekt på at barna får oppleve glede og trivsel gjennom høyt aktivitetsnivå og ved å la utøverne få være med å velge aktiviteter.

Hva skal jeg gjøre når utøveren gjør ting feil?

  • Lær barna at det å gjøre feil er en naturlig del av å lære seg nye ting.
  • For å stimulere til videre innsats bør en oppmuntre til å prøve igjen.
  • Hvis du mener at du må gi veiledning, ha fokus på hva utøveren kan gjøre annerledes, og ikke hva han eller hun ikke skal gjøre. Dette virker positivt på opplevelsen av egne ferdigheter og gir en følelse av kontroll.

Under pubertet

Igangsettingen av puberteten er en sentral hendelse i livet til de unge. Dette er en periode som kan fortone seg som utfordrende for mange. Det skjer endringer på mange områder i denne perioden. Puberteten innebærer naturlige hormonelle og kroppslige endringer i kroppssammensetning som kan påvirke prestasjonene. Noen opplever forbigående stagnasjon eller tilbakegang i idretten sin i denne fasen.

De unge skal samtidig finne ut av hvem de er, og hva de står for. Løsrivelse fra foreldre står sentralt, og det forventes at de unge begynner å ta mer ansvar for egen utvikling, både i idretten og i livet generelt. Utvikling av egen identitet og god selvfølelse er derfor svært viktig i denne tiden.

Deltagelse i konkurranseidrett kan ha betydning for hvordan identitet og selvfølelse utvikles. Krav og forventninger bør derfor samsvare med den enkeltes utviklingsnivå og det bilde han/hun har av seg selv i denne perioden. Dette kan være med på å gi gode mestringsopplevelser og naturligdentitetsutvikling

Utvikling av selvfølelse står også sentralt i denne perioden, og er noe annet enn selvtillit. Selvtillit er relatert til prestasjon (hva du gjør), mens selvfølelse er relatert til den du er som menneske. Selvfølelse handler om menneskets iboende verdi og det å være glad i seg selv.

Det innebærer å være trygg på at en er verdifull, en interessant person og god nok når en bare er seg selv, helt uavhengig av prestasjon. Dårlig selvfølelsean for eksempel gjøre at en ubetydelig feil blir tegn på personlig nederlag og at man opplever av at man ikke er god nok som person. Ungdom i denne alderen kan derfor være sårbare for å utvikle mer alvorlige problemer. Både blant gutter og jenter kan det oppstå utfordringer i forhold til mental helse, kropp og kosthold.

Oppgaver og ansvar skal øke i takt med at de unge modnes og utvikler seg. Sammen med ros og positive tilbakemeldinger fra omgivelsene gir dette grunnlag for positiv identitetsutvikling.

  • Fortell utøverne at dette er en fase som går over. Sett fokus på aktiviteter som utøveren mestrer og opplever fremgang i.
  • Fortsett å fokusere på mestring og at en kan ha flere kriterier for suksess utover plassering i en konkurranse, da dette kan bygge selvtillit/mestringstro i perioder når resultatene ikke blir som forventet.
  • Hjelp utøveren til å holde fokus på prosessmål og arbeidsoppgaver som kan bedre treningskvaliteten.
  • Husk at unge utøvere i puberteten skal utvikle flere sider av sin identitet. De bør være mer enn bare en idrettsutøver og mer enn sine prestasjoner.

I denne perioden er det viktig at foreldre og trenere sørger for å:

  • Tilpasse kravene til den enkeltes utviklingsnivå og være tydelig på hva det vil si å ta ansvar for egen utvikling ved å trekke frem gode eksempler. Annerkjennelse er viktig for de som tar ansvar.
  • Gi de unge rom til å utforske flere sider av seg selv. - Husk å gi de tilbakemelding og ros for den de er, og ikke bare det de gjør.
  • Snakk med de unge om at det å være 24-timers utøver ikke betyr at man skal tenke på idretten sin 24 timer i døgnet. Det er viktig å bruke tid på andre ting enn idrett, for eksempel å være sammen med venner og familie, gjøre skolearbeid og dyrke andre interesser.

Overgangen fra ”under pubertet” til ”etter pubertet” er spesielt viktig for utøvere med høye målsettinger. Det innebærer en overgang fra junior til senior. Utøveres ambisjoner om å lykkes i denne perioden kan være sterk, det samme kan ønsket om å innfri andres forventninger være. Usikkerheten om de vil lykkes kan for noen føre til stress, nervøsitet og økt følsomhet for påvirkning fra andre.

Våre anbefalinger for denne perioden er:

  • Fortsett å fokusere på betydningen av egenutvikling fremfor sammenligning, fordi det er med på å opprettholde langvarig motivasjon og selvtillit.
  • Husk å evaluere prestasjonsmål og prosessmål, i tillegg til resultatmål. T
  • Gi positive og konstruktive tilbakemeldinger. Dette påvirker utøveres opplevelse av gode ferdigheter og god kompetanse.
  • Fortsett med å rose, og støtte utøvernes selvfølelse ved å sette pris på dem som mennesker uavhengig av resultater, selv om de tilsynelatende ikke gir utrykk for at de trenger det.

Etter pubertet

Dette er den første fasen av voksenlivet. I idretten er dette en periode som preges av økt treningsmengde, flere konkurranser, mer reiseaktivitet, og økt fokus på prestasjon. De er mye på reise sammen med trener og andre utøvere. Dette gjør at gode relasjoner innad i laget og til treneren blir enda viktigere.                                                                                                    

Det er naturlig at utøvere nå får stadig mer medbestemmelse. De har ofte god kompetanse, både om seg selv og idretten sin. De som før og under puberteten har blitt trygg i seg selv og i relasjon til andre, står godt rustet til å møte utfordringer. Grunnleggende trygghet gjør oss fleksible, modige og at vi kan ta mer ansvar. Uten en slik trygghet blir vi mer sårbare og kan gjøre at vi trekker oss vekk i sosiale sammenhenger. 

I denne perioden er det viktig at utøverne har utviklet god selvinnsikt og selvstendighet med tanke på å vurdere hva de tåler av trening og totalbelastning. De må ha kunnskap om hvordan totalbelastningen påvirker utøveres restitusjon. Gode rutiner for trenings- og konkurranseplanlegging er viktig i denne fasen, og det kan være nyttig å lære seg teknikker og metoder for å sikre at en klarer å hente seg inn både fysisk og mentalt. Utøverens evne til å organisere sin hverdag innenfor det man kan tåle og trives med kan bli avgjørende for videre prestasjonsutvikling. De som er rundt utøveren må også ha god oversikt over utøverens totale forpliktelser (studier, jobb, trening, relasjonelle forhold (m.m).

Utøvere i denne perioden må lære seg å håndtere presset de møter i store konkurranser på høyt nivå. De må også akseptere å gjøre nødvendige prioriteringer. Evnen til å håndtere medgang og motgang konstruktivt er viktig. En bør forsøke å lære av de periodene hvor prestasjonen stagnerer eller ikke utvikler seg som forventet. 

Vi anbefaler:

  • Fortsett å prioritere tid til å bli kjent med utøver og vis interesse for hvordan de har det i hele sin tilværelse, ikke bare som idrettsutøver.
  • Hjelp utøver med å lage rutiner og holde oversikt over totalbelastning. Dette gjelder også ting som skjer på andre arenaer i livet enn i idretten. Dersom totalbelastningen øker: vurder umiddelbart om det krever tiltak med tanke på justering i trening eller restitusjonstiltak.
  • Vær tydelig på at kvaliteten på restitusjon er like viktig som kvaliteten på annen trening for prestasjonsutvikling.
  • Hjelp utøver med rutiner for å sikre fysisk og mental restitusjon.
  • Hjelp utøver med å lære seg 1-2 metoder for mental avspenning.
  • Husk å ta utøver med på råd, og sørg for at de inkluderes i relevante beslutningsprosesser.
  • Vær interessert i utøvers tilbakemeldinger på treningen.
  • Støtt opp under utøvers evne til å kjenne kroppens signaler og om de trener på overskudd eller ikke.
  • Finn møtepunkter for dialog. tt opp en liste med relevante spørsmål slik at dere får den informasjonen som er nødvendig.

Anbefalt litteratur:

  • Idrettens mentale treningslære: Pensgård, Hollingen, Gyldendal 2006
  • Sport psychology – Concepts and applications: Richard H. Fox, McGraw – Hill, 2012
  • Norske Vinnerskaller – Veien til mental styrke og gode prestasjoner: Riise, Pensgaard og Stensbøl, CappelenDamm, 2013
  • Selvfølelsen: Guro Øiestad, Gyldendal, 2009